Blogg nr. 78  Rutle, Rutletangane, Kyrkjeøy og Guløy.

Tidligere, i flere innlegg, har jeg brukt uttrykk som gamle mennesker brukte i sin hverdag til å finne forklaring på naturformer som synes ukjent av folk flest og da spesielt «Norsk språkråd».
Slike som min bestemor sa om «rome/råme,» (blogg nr.26  Romarheim) eller gamle bondeuttrykk som «daure» (blogg nr.50  Daurmålfjell) og flere andre.
Jeg har før uttrykt min mangel på løsning av stedsnavnet Rutle, men nå har jeg fått et nytt innspill fra en gammel bonde.
Han sier at etter at møkken har blitt spredd og mestedelen har kommet jorden til gode, blir det liggende igjen små klumper med møkk som blir samlet opp.
Dette kaller man «rutlemøkk».
Uttrykket gir en god forklaring som passer meget godt til utseende av jorden på gården Rutle.
«Norsk Stadnamn Leksikon» forklarer navnet Rutle med: «Noe som har glidd ut, evt. jordras». En forklaring som er videreført fra O. Rygh. Den synes usannsynlig for meg.
Gården Rutle ligger på en ganske så flat halvøy som stikker ut i Sognefjorden på sørsiden, nesten helt ute, i begynnelse av fjorden. Halvøyen er omgitt av en mengde flate øyer som danner meget gode havner og hele området kalles etter denne gården for Rutletangane.
Litt lengre inne ligger et større sammenhengende jordbruksområde som kalles Rutledal.
Jordområdet til Rutle består av relativt flate små hauger og fjellhamrer, det blir nok regnet for ganske så «skrint» for jordbruk å være. Siden navnet Rutle er det dominerende, er det grunn til å tro at dette har vært den første bosetningen i området.
Da er det nok havnene og det sjøen kan skaffe til underhold, som har vært hovednæringen.
Østavinden ut fjorden og nordavinden fra Losna har gjort at disse havnene er nevnt mange ganger som nødhavner under ekstreme værforhold.
Jeg har tidligere hevdet at ordet og navnet Gulen står for meget sterk vind.
(Blogg nr.19 Gulholmen) Dette er en av grunnene til at jeg nå sier at en av disse flate øyene, opprinnelig ble kalt Guløy.
Den Guløy som kong Håkon Håkonsson engang midt på 1200 tallet bebygget:
«Han lot bygge kirke på Guløy nord for Bergen, og flyttet Gulatinget der til.»
Slik sier sagaen om noe av det han gjorde.
En av øyene heter i dag Kyrkjeøy og et sund som er på nordsiden av øyen heter Kyrkjesundet.
Det har vært stor diskusjon om denne kirkens eksistens, men en oppmåling av kirkeruinen, som ble foretatt så seint som rett før 1902, bekrefter at den fantes.
Kirken var bygget delvis av stein og delvis av tømmer. Den har sannsynligvis brent ned og all steinen som kirken og kirkegårdsmuren var bygget av, er fjernet etter oppmålingen.
Det var bare stormenn og konger som bygget kirker av stein før i tiden.
Dette er enda et argument for at det var denne kirken Håkon bygget.
Et tredje argument er at steinen var bearbeidet og hugget til, slik at den var attraktiv som bygningsmateriale. Dette vises i den låve/fjøs bygningen som ble bygget 10- 15 år etter oppmålingen, der slik stein er brukt.
Eieren av Kyrkjeøy, Gjert Hallvardsson, solgte hovedbruket i 1918, og bygget seg nye hus på en mindre parsell av øyen.
Det fortelles i et sagn/overlevering at låven/fjøset er bygget av stein fra den opprinnelige kirken.
Kirken var beliggende rett øst for hovedhusene på gården, der Kyrkjesundet ender. Rester av brannruinen finnes enda i jorden.
Helt øst på øyen kan der spores rester etter en bosetning, området kalles for Skottland. Det kan være der munkene som drev kirken, bodde.
 På 1200 tallet i katolsk tid, var det ikke uvanlig at munker kom fra Skottland, øyen Iona, for å bidra til å opprettholde kristendommen.
Der er lagt ned mye arbeid ved sjøen på vestsiden, store steinheller og kai for folk å komme lett i land.
Tinget kan ha vært holdt på den store flaten mellom sjøen og kirken.
I begynnelsen av 1300 tallet er Gulatinget kommet til Bergen.
Før i tiden, da øyen var uten skog, gjorde vinden og været, øyen til en utsatt plass å bo, ifølge gamle folk fra Rutle.
Opp gjennom århundrene, har folk fra ytre deler av Sogn, holdt tingmøter og retterganger i dette området. Ganske sikkert en gammel arv fra den gang Gulatinget ble holdt her.