Blogg nr. 75     Balestrand, Bålen, Hjartholm .m.m.

Noen ganger glemmer jeg at det som jeg tar for selvsagt når det gjelder stedsnavn løsninger, ikke alltid er så selvsagt for andre som sjelden eller aldri tenker over hva navnene står for.
Jeg skal ta for meg noen av navnene langs med Sognefjorden, fra Brekke og utover. Jeg har ikke løsning på alle, men mine spekulasjoner kan kanskje videreføres av andre.
Da jeg har kjørt denne strekningen i snart femti år, så blir navnene en del av meg etter hvert.
Brekke går jeg ut fra alle kan. En bratt skråning med dyrket mark slik det er der kirken ligger i dag. Langt tilbake i tid, sto kirken på andre siden av elven og ble kalt Haugland kirke. Hvorfor den ble flyttet er ukjent for meg.
Lenger ute kommer vi til Indre og Ytre Takle. En kjent jordbruksbygd.
Navnet Takle har jeg støtt på hos mennesker jeg har møtt mange steder, men hva det står for grubler jeg på fortsatt.
Noen ledetråder har jeg likevel.
På et seilskip kaller man alt som rager opp over dekk og vedrører seilriggen, for «takkelasje».
Så har vi uttrykket «spetakkel», som kan stå for høy lyd.
Disse uttrykkene kan lede mot «noe som står opp» eller ruver, slik som fjellet bak Takle gjør.
Å sy en «takling», er å belegge enden på et tau man har kappet for å hindre enden fra å flise seg opp. Jeg er mottagelig for flere forslag.
Lenger ute kommer vi til Indre og Ytre Hjartholm.
Det kan være vanskelig å se hvorfor «holm» på selve plassen, men sett fra fjorden eller andre siden, noe som ofte har gitt navnet på steder, kan man tydelig se at denne «åsen» som danner skille mellom Indre og Ytre, meget vel kan gi navnet holme. Holme brukes ikke bare om en liten øy, men også om samme naturform som hever seg opp over terrenget rundt.
«Hjarte» er det som ligger midt i kroppen, kanskje midten på denne strekningen fra Brekke til Rutledal, eller/og « holmen mellom begge bygdene.» 
På Hisarøy ligger stedet Hjartås, midt inne på øyen. Det samme gjør Hjartåsvågen som kanskje er med og skaper navnet Hisarøy, slik jeg har forklart i blogg nr. 65.
Lenger ute kommer vi til stedet Bålen, som kanskje kan gi grunn til spekulasjon.
«Norsk Stadnamn Leksikon» har navnet med, men som ofte ellers bruker den
uttrykket, «Tying uviss», men henviser også til navnet Balestrand.
Dens forklaring på Balestrand skal bl.a. være at det er oppkalt etter en sagnkonge som het Kong Bale, alternativt, «en skrånende jordbakke»
Keiser Wilhelm fra Tyskland brukte å besøke dette stedet ofte. Det var han som gav denne digre utidstypiske statuen av Frithjof den Frøkne som står og ruver på toppen av Vangsnes.
Dersom Vagnsnes var det gamle Framnes der han bodde, slik det står i sagaen om Frithjof, er det mest sannsynlig at Balestrand var den plassen der den fagre Ingebjørg bodde med sine kongsbrødre.
Hun skulle dekke til taket på huset sitt med hvite laken, slik at han kunne se fra andre siden av fjorden om brødrene hennes var kommet hjem.
Det er bare på Balestrand dette kunne skjedd, da Leikanger, som det blir hevdet, ligger for langt unna.
Jeg har tidligere etterlyst denne « Anger» i dette navnet, men tilfeldigvis har jeg oppdaget at stedet ble kalt Leikvanger i tidligere tider. Det blir jo mer rett.
En gammel mann i Fylkesbåtane, fortalte at i gamle dager ble Balestrand kalt
Balholm.
Denne «holmen» i navnet er et lite skjær som har blitt inkorporert i hagen til det gamle Kvikne hotell.
Navnet Balholm forekommer meg å komme fra dette skjæret/holmen som også kan lignes med en «ball», som lett kan få endret uttalen, alt etter dialekten.
Det samme forholdet finnes på stedet Bålen, som også har et skjær liggende utfor strandlinjen sin. Slik at navnet rett og slett betyr «Ballen».
Lenger ute kommer Rutledal, som har navnet etter gården Rutle lenger ute.
NSL sin forklaring sier « noe som har glidd ut, eller et jordras».
Jeg er sterkt uenig i denne forklaring, når jeg ser på terrenget der, men jeg har fortsatt ikke funnet noen bedre.
Der er et par steder, bl. a. i Hyllestad, som bruker Rutle som del-ord i navnet.
Rutle var mye brukt som lokalt tingsted før i tiden, kanskje en kulturrest fra den gang kirken på Kyrkjeøy sto og kanskje var den opprinnelige kirken på denne Guløy som Gulatinget ble flyttet til engang på 1200 tallet?

Blogg nr. 75     Balestrand, Bålen, Hjartholm .m.m.

Noen ganger glemmer jeg at det som jeg tar for selvsagt når det gjelder stedsnavn løsninger, ikke alltid er så selvsagt for andre som sjelden eller aldri tenker over hva navnene står for.
Jeg skal ta for meg noen av navnene langs med Sognefjorden, fra Brekke og utover. Jeg har ikke løsning på alle, men mine spekulasjoner kan kanskje videreføres av andre.
Da jeg har kjørt denne strekningen i snart femti år, så blir navnene en del av meg etter hvert.
Brekke går jeg ut fra alle kan. En bratt skråning med dyrket mark slik det er der kirken ligger i dag. Langt tilbake i tid, sto kirken på andre siden av elven og ble kalt Haugland kirke. Hvorfor den ble flyttet er ukjent for meg.
Lenger ute kommer vi til Indre og Ytre Takle. En kjent jordbruksbygd.
Navnet Takle har jeg støtt på hos mennesker jeg har møtt mange steder, men hva det står for grubler jeg på fortsatt.
Noen ledetråder har jeg likevel.
På et seilskip kaller man alt som rager opp over dekk og vedrører seilriggen, for «takkelasje».
Så har vi uttrykket «spetakkel», som kan stå for høy lyd.
Disse uttrykkene kan lede mot «noe som står opp» eller ruver, slik som fjellet bak Takle gjør.
Å sy en «takling», er å belegge enden på et tau man har kappet for å hindre enden fra å flise seg opp. Jeg er mottagelig for flere forslag.
Lenger ute kommer vi til Indre og Ytre Hjartholm.
Det kan være vanskelig å se hvorfor «holm» på selve plassen, men sett fra fjorden eller andre siden, noe som ofte har gitt navnet på steder, kan man tydelig se at denne «åsen» som danner skille mellom Indre og Ytre, meget vel kan gi navnet holme. Holme brukes ikke bare om en liten øy, men også om samme naturform som hever seg opp over terrenget rundt.
«Hjarte» er det som ligger midt i kroppen, kanskje midten på denne strekningen fra Brekke til Rutledal, eller/og « holmen mellom begge bygdene.» 
På Hisarøy ligger stedet Hjartås, midt inne på øyen. Det samme gjør Hjartåsvågen som kanskje er med og skaper navnet Hisarøy, slik jeg har forklart i blogg nr. 65.
Lenger ute kommer vi til stedet Bålen, som kanskje kan gi grunn til spekulasjon.
«Norsk Stadnamn Leksikon» har navnet med, men som ofte ellers bruker den
uttrykket, «Tying uviss», men henviser også til navnet Balestrand.
Dens forklaring på Balestrand skal bl.a. være at det er oppkalt etter en sagnkonge som het Kong Bale, alternativt, «en skrånende jordbakke»
Keiser Wilhelm fra Tyskland brukte å besøke dette stedet ofte. Det var han som gav denne digre utidstypiske statuen av Frithjof den Frøkne som står og ruver på toppen av Vangsnes.
Dersom Vagnsnes var det gamle Framnes der han bodde, slik det står i sagaen om Frithjof, er det mest sannsynlig at Balestrand var den plassen der den fagre Ingebjørg bodde med sine kongsbrødre.
Hun skulle dekke til taket på huset sitt med hvite laken, slik at han kunne se fra andre siden av fjorden om brødrene hennes var kommet hjem.
Det er bare på Balestrand dette kunne skjedd, da Leikanger, som det blir hevdet, ligger for langt unna.
Jeg har tidligere etterlyst denne « Anger» i dette navnet, men tilfeldigvis har jeg oppdaget at stedet ble kalt Leikvanger i tidligere tider. Det blir jo mer rett.
En gammel mann i Fylkesbåtane, fortalte at i gamle dager ble Balestrand kalt
Balholm.
Denne «holmen» i navnet er et lite skjær som har blitt inkorporert i hagen til det gamle Kvikne hotell.
Navnet Balholm forekommer meg å komme fra dette skjæret/holmen som også kan lignes med en «ball», som lett kan få endret uttalen, alt etter dialekten.
Det samme forholdet finnes på stedet Bålen, som også har et skjær liggende utfor strandlinjen sin. Slik at navnet rett og slett betyr «Ballen».
Lenger ute kommer Rutledal, som har navnet etter gården Rutle lenger ute.
NSL sin forklaring sier « noe som har glidd ut, eller et jordras».
Jeg er sterkt uenig i denne forklaring, når jeg ser på terrenget der, men jeg har fortsatt ikke funnet noen bedre.
Der er et par steder, bl. a. i Hyllestad, som bruker Rutle som del-ord i navnet.
Rutle var mye brukt som lokalt tingsted før i tiden, kanskje en kulturrest fra den gang kirken på Kyrkjeøy sto og kanskje var den opprinnelige kirken på denne Guløy som Gulatinget ble flyttet til engang på 1200 tallet?