lørdag 7. november 2020

 

Blogg nr. 79.  Kveldulv,

I min bok om og bevis av hvor Gulatinget lå, bruker jeg et utdrag av sagaen om Egil Skallagrimsson fra Island som en del av beviset.
Bestefaren til denne Egil, het Ulv og ble kalt Kveldulv. Han emigrerte til Island fordi han ble uvenner med Harald Hårfagre, da en sønn av ham ble drept.
Den sønnen som reiste med ham til Island, var da kalt Skallagrim og Kveldulv døde på sjøreisen bort, angivelig på grunn av utmattelse ved sin kraftanstrengelse som såkalt berserk i hevnangrep på kongens menn, en hendelse som muligens fant sted et sted i Solund.
Islendingene i tiden etter, visste ikke hvorfor han ble kalt Kveldulv.
De forklarte navnet, i seinere tid da sagaene ble nedskrevet, med at han ble
«Hamram om kvelden».  Ordet skal visst bety at han tok på seg «hamen» til en
ulv. En ikke helt ukjent oppfatning av de gamle vikingene, de kunne omskape seg til et dyr under spesielle forhold.
Denne sønnesønnen hans, Egil, var ikke en helt så enkel fyr. Han var det vi i dag kaller et «brushode», en mann som handlet i affekt på et øyeblikks innskytelse,
Noe som ofte brakte ham inn i mye bråk.
Det var den samme Egil som seinere i livet sitt, gikk holmgang mot Atle Skamme i Eivindvik og drepte ham. Kampen foregikk ikke ute på Timmerøy
 slik mange lokale sier det skjedde, men sagaen er klar på at det var avholdt like ved tingplassen. Så kanskje rett utfor inngangen til kommunehuset??
Egil Skallagrimsson er en gammel sagahelt på Island, han var kjempesterk og var meget flink til å «kveda», noe  Islendingene verdsatte meget høyt.
Denne spesielle hendelsen skjedde i den første tiden hans i Norge. Han kom på besøk til en veidslegård som var drevet av en av kongens menn på Atløy, samtidig som kongens følge var der.
En veidslegård var en gård som kongen eide, med jevne mellomrom besøkte han den sammen med hirden sin, som da åt opp det gården hadde produsert i mellomtiden. Disse gårdene var kanskje ervervet som krigsbytte, etter slaget i Hafrsfjord.
Egil ble servert øl av verten, men ikke det beste, som var reservert kongen, som da var Harald Hårfagre.
Dette tok Egil meget dårlig opp, og inne i samme salen som kongen var, slo han i hjel denne kongens mann som serverte dette simplere ølet.


 Deretter la han på sprang ut av huset.
Kirken på Atløy i dag, er på et sted som heter Vilnes, og det er nok mulig denne gården var på samme sted.
En mengde av kongens menn søm fòr hele øyen for å finne Egil, men han hadde svømt ut til en saueøy utenfor. Tilslutt kom 2 menn roende til denne øyen også. Egil slo dem da i hjel og tok båten deres.
Historikere vil ha det til at dette var i Sauesundet på østsiden, men sagaen sier ganske så klart at det var bare en øy man hadde sauer på.
Sagaen sier også: « Han rodde hele natten og litt av morgenen også for å komme til frendene sine.»
Frendene hans kan mest trolig ha bodd i den bygden der bestefaren, Kveldulv, kom fra.
På nordsiden av Førdefjorden ligger der en bygd/grend som heter Kvellestad. Det kan være dette navnet som har gitt Ulv, tilnavnet Kveldulv.
D en er vanligvis stum i slutten av ord, slik at Islendingene kan ha tilført en d for å få en mening i navnet.
Måler man distansen på sjøen fra en av de ytterste øyene på sørsiden av Atløy,
helt til Kvellestad, får man ca. 21 nautiske mil. De gamle i vikingtiden regnet, gjennomsnittlig over en lang distanse, at man rodde ca. 3 nautiske mil pr. time.
Forklart i blogg nr.xxx
Dette gir 7 timers roing til denne plassen og passer meget godt med denne antagelsen.
Navnet Kvellstad har sammenheng med ordet «kve», en innhengning for å samle kveget.
Der kommer 2 elver ned gjennom Kvellestad dalen, den vestligste danner en
bue eller et nes, som sammen med terrenget bak danner en naturlig kve til å holde dyrene samlet uten noe gjerde.
 Ikke så annerledes enn opprinnelsen til stedsnavnet hage. Blogg nr. 21.
Folket på Kvellestad har nok vært inne på denne sammenhengen med Kveldulv tidligere også. De har hatt fiskebåter som har båret dette navnet Kveldulv, flere ganger. Kanskje de har gamle overleveringer i slekten om sammenhengen?
Det fasinerer meg når man i gamle sagaer fra Island, kan lese om dramatiske hendelser for mer enn 1000 år siden på steder her på kysten i Norge man kjenner godt og har vært på mange ganger.
Tenk på det, for mer enn 1000 år siden, «eksisterte» ikke Amerika, Australia eller noen av dagens kjente områder på sørsiden av ekvator?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.



  


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar