Blogg nr. 74  Kråka, Kråkesund,Kråkesteinen, kråkeskjæret og flere.

Jeg har mange ganger tidligere fremholdt at stedsnavnene oppe i fjellheimen har i stor grad beholdt sine opprinnelige navn. Dette finner man ofte også på alle disse skjær og holmer langs kysten vår.
Noen av dem har jeg klart å løse, men de fleste står med store spørsmålstegn om hva våre forfedre har brukt som grunnlag ved navnesettingene.
Rundt Bømlo skal finnes et sted som heter Skinnhueneset og blant skjærene innenfor Utvær finnes et som kalles Skinnbroka.
Et navn som ofte er gjentatt på kysten av hele Norge, er navnet «Kråka».
Det er brukt alene eller sammen med nes, holmer, skjær, våger og øyer.
Bare i Solund har jeg funnet 7, og det er sikkert fler.
Så hva står navnet Kråka for?
Er det en sammenligning med fuglen kråke?
Norsk Stadnavn Leksikon har en formidabel variasjon i forklaringer på navnet:
Gråsvart farge, samling av kråker, tabunavn, ulykkesfugl. Kråkeskrik, kråkereir,
krak, forvanskning av krok og kram som i handelsvare.
Den metoden som jeg har brukt tidligere med bra resultat, det er å ta et visst antall steder som inneholder samme dele-ord og prøve å finne en fellesnevner for disse stedene i naturen.
Midt i leden for Hurtigruten, vest av Lågøy i Solund, ligger en holme som kalles Kråka. Den ligger helt for seg selv og der er ikke noe spesielt ved formen eller utseende ellers.
Det første som slår meg er at den kanskje har navnet etter sin beliggenhet.
Fritt beliggende langt fra andre holmer og skjær og meget utsatt for vær.
Lenger ute ligger Kråkesteinen, en litt større holme, sammen med noen andre tilsvarende «steiner».
Denne ligger lengst vest og oppfyller den siste betegnelsen, utsatt for vær/sjø.
Samlet sett ligger disse «steinene» også alene.
I bunnen av Lågøyfjorden finnes det vi kaller Kråkesundet, men som det riktige navnet sier, er Kråkøysundet.
Ved innløpet i vest, begynner sundet med denne Kråkøy som ligger helt alene og er meget usatt for været. Både sundet og denne halvøyen som danner den ene siden av sundet synes å ha navn etter Kråkøyna.
På nordsiden av Lågøyfjorden ligger den bebodde øyen Færøy som mot nord igjen grenser til Buefjorden.
Her ligger et skjær som er kalt Kråkeskjæret.
Det ligger godt ut fra land og unna andre skjær og holmer og er også meget utsatt for sjø i nordavinden.
Litt lenger øst, utfor Buskøy ligger Kråkholmen med samme beliggenhet i forhold til Buefjorden.
Fem kråkenavn som alle passer inn i denne fellesnevneren, beliggende alene og meget utsatt for vær.
Går vi lengst sør i Solund, mot Sognesjøen, finner vi Kråkeneset og Kråkevåg.
Sistnevnte er en den eneste vågen på hele stranden mot fjorden og den er meget  eksponert for sønnavinden over Sognesjøen.
Det samme kan passe på Kråkeneset også, det er heller ikke umulig at disse to kan ha navn etter hverandre.
I Gulen ligger to små skjær, vest og sør for Sogneoksen som kalles Kråkene.
De passer utmerket til den fellesnevneren som synes å utkrystallisere seg for disse Kråkenavnene.
Der ligger også Ytre og Indre Kråkeflua, Småkråkene og Kråkeskallane.
Alle med samme beliggenhet i forhold til andre skjær og holmer og også meget utsatt for været.
Der er en rekke uttrykk knyttet til fuglen kråke. Bl.a. ugangskråke,urokråke og uværskråke .
Uten at jeg er noen ekspert, forekommer det meg at fuglen kråke ikke har så ulikt væremønster til denne naturen. Den viser seg ofte alene og ofte på utsatte steder der man sjelden ser annen fugl.
Om det er navnet på fuglen som kom først, eller det er naturnavnene er vanskelig å si, men en sammenheng er der nok.
Kråkenavnet finnes langs hele kysten, også innlandet i Norge brukes kråke i navngivingen.
Navn som Kråkefoss , Kråketun og Kråkestein i innlandet vitner om det, men om navnet der har samme betydning som her på kysten, kreves mer inngående studier av naturen der borte.
Kråken er en meget intelligent fugl, det viser bl.a. denne merkelige adferden som kalles Kråketing. Der en mengde kråker kommer sammen og hakker livet av en av samme art. Det kan jo minne om våre retterganger.