Blogg nr. 77.  Bygg, bygd, bygning, Bygstad og Bygdin.

I helgen var jeg på Hovden, øverst i Setesdalen, der et skisenter har vokst opp i seinere tid.
Over en gammel jernvinne som arkeologer har funnet der, har man bygget et museum som er vel verd et besøk.
Jeg fant det ganske artig at der var en slik «blæsterbelg» som ble kalt
 «Isarn-kol»  i mytisk tid i Norge, og som forklarer stedsnavnene Isdal og isfjord, (blogg nr.34), i denne rekonstruksjonen av en jernvinne og kolmile for utvinning av jern, som man begynte med i Norge, ca. 500 år før Kristus.
Det er uforståelig hvordan man har klart å finne ut hvordan. Det å bruke og å lage trekull er en betingelse for å oppnå så høy temperatur som jernet krever.
Blant de eldste folkeslag vi kjenner til som hadde denne kunnskapen, er Hettittene, som egypterne omtaler tilbake til 1200-1500 tallet BC.
Disse folkene levde i en del av dagens Tyrkia, som omtales som Anatolia. De var et stort krigerfolk, som spredde seg vidt omkring, sannsynligvis grunnet sine jernvåpen.  Rester etter hettittene har man funnet også i det gamle Troya.
Anatolia er et meget spesielt område, viss navn dukker opp fra oldtiden på forskjellige måter.
For dem som leser Bibelen, kan muligens «Edens Have» spores til dette området. Bibelen sier at to av fem navngitte elver som renner ut av denne hagen, er Eufrat og Tigris, som begge har sin begynnelse i dette fjellområdet.
Det er vel kanskje å dra det litt vel langt.
 I jakten på hvor det Indoeuropeiske språk hadde sin begynnelse, har Anatolia blitt dratt frem som et sterkt argument.
Språket som snakkes over hele Europa, med unntak av baskisk i Baskerland og finsk-ugrisk som finnene, samene og Ungarn bruker. Også i India, Tyrkia og Iran er språkene indoeuropeiske.
Et annet meget viktig element i europeisk kulturutvikling, har jeg lest om et sted som jeg ikke husker hvor, er blitt stedfestet til dette området.
Det er at opprinnelsen til disse fire kornsortene våre skal komme fra samme område, uten at det nå, skal stadfestes som sikkert.
Det kornslaget som jeg vil skrive om i dag, er det eldste og det som gror lengst nord, det fantes allerede i steinalderen i landet vårt. Ved utgraving av eldgamle steinalderboplassene har man funnet rester etter aks fra kornslaget bygg.
Jeg har tidligere skrevet om den første mannen som ble «boende» og som gav navnet bonde, denne muren eller gjerde som han satt opp for å beskytte avlingen, ble til navnet gard/gård.
Avlingen har nok ikke vært hverken gulerøtter eller kruspersille, men et kornslag som produserte mer næringsrik mat enn noe annet han kunne høste fra naturen.
Når man finner slike «ordtrapper» som jeg har skrevet om i blogg nr. 12,
 Grjot, som gir 6/7 nye ord utledet fra det ene, får jeg en skikkelig følelse av hvordan språket vårt har utviklet seg fra noen få hundre ord til den ordrikdommen som finnes i dag.
Jeg er fullt klar over at jeg går inn på et annet fagområde, språkforsking, men dette ordet synes meg så åpenbart at jeg kan vanskelig la være.
«Norsk Stadnamn Leksikon» sier at begrepet by, kommer av ordet bø, kort og godt, ingen nærmere utgreiing.
Siden kornslaget bygg regnes som det eldste av våre 4 kornarter, er det naturlig å tro at den første bonde begynte med denne kornsorten, innenfor denne «garden» han bygde.
Når da dalen eller området var fullt opp av slike «boende» med sine åkrer med bygg, ville det ikke da være naturlig at man ga stedene navn etter kornsorten, nemlig bygg = bygd?
Det var jo byggen som skapte denne samlingen av «boende».
Som en naturlig følge av dette ordet bygd, kunne ikke da ordet bygning og alle de påfølgende ord som følger av dette igjen, også være en slik «ordtrapp» som var tilfelle med ordet Grjot?
Det er jo begynnelsen av vårt jordbruk, så en menge ord, stedsnavn og bruksord, kan ha vokst frem fra dette navnet på det første jordbruksproduktet.
Navn som Bygstad, Bygdøy og kanskje Bygdin.
Sistnevnte vil NSL skal komme av ordet bøyd, men vannet med det navn er ganske rett og ser ikke slik ut. Navnet kan godt være brukt selv om der ikke har vært dyrket bygg. Etter hvert som ordet bygd har etablert seg, kan det være brukt for menneskelig bosetting, uansett hva som ble dyrket eller grunn for menneskelig aktivitet. 
Når da området vokste kan også begrepet by, blitt til fra nedkorting av ordet bygd.
Ser vi på det engelske ordet for by, som er town, kan det å ha oppstått etter begrepet (gårds)tun.
 Kanskje ikke så mye her på vestlandet hvor det regner så mye, men andre steder ble ofte beboelsen konsentrert rundt brønnen, hvor man hentet vann og vasket klær.
Tuntreet som gav skygge, var nok også en del av denne samlingsplassen.

 

 

 

 

 

Blogg nr. 77.  Bygg, bygd, bygning, Bygstad og Bygdin.

I helgen var jeg på Hovden, øverst i Setesdalen, der et skisenter har vokst opp i seinere tid.
Over en gammel jernvinne som arkeologer har funnet der, har man bygget et museum som er vel verd et besøk.
Jeg fant det ganske artig at der var en slik «blæsterbelg» som ble kalt
 «Isarn-kol»  i mytisk tid i Norge, og som forklarer stedsnavnene Isdal og isfjord, (blogg nr.34), i denne rekonstruksjonen av en jernvinne og kolmile for utvinning av jern, som man begynte med i Norge, ca. 500 år før Kristus.
Det er uforståelig hvordan man har klart å finne ut hvordan. Det å bruke og å lage trekull er en betingelse for å oppnå så høy temperatur som jernet krever.
Blant de eldste folkeslag vi kjenner til som hadde denne kunnskapen, er Hettittene, som egypterne omtaler tilbake til 1200-1500 tallet BC.
Disse folkene levde i en del av dagens Tyrkia, som omtales som Anatolia. De var et stort krigerfolk, som spredde seg vidt omkring, sannsynligvis grunnet sine jernvåpen.  Rester etter hettittene har man funnet også i det gamle Troya.
Anatolia er et meget spesielt område, viss navn dukker opp fra oldtiden på forskjellige måter.
For dem som leser Bibelen, kan muligens «Edens Have» spores til dette området. Bibelen sier at to av fem navngitte elver som renner ut av denne hagen, er Eufrat og Tigris, som begge har sin begynnelse i dette fjellområdet.
Det er vel kanskje å dra det litt vel langt.
 I jakten på hvor det Indoeuropeiske språk hadde sin begynnelse, har Anatolia blitt dratt frem som et sterkt argument.
Språket som snakkes over hele Europa, med unntak av baskisk i Baskerland og finsk-ugrisk som finnene, samene og Ungarn bruker. Også i India, Tyrkia og Iran er språkene indoeuropeiske.
Et annet meget viktig element i europeisk kulturutvikling, har jeg lest om et sted som jeg ikke husker hvor, er blitt stedfestet til dette området.
Det er at opprinnelsen til disse fire kornsortene våre skal komme fra samme område, uten at det nå, skal stadfestes som sikkert.
Det kornslaget som jeg vil skrive om i dag, er det eldste og det som gror lengst nord, det fantes allerede i steinalderen i landet vårt. Ved utgraving av eldgamle steinalderboplassene har man funnet rester etter aks fra kornslaget bygg.
Jeg har tidligere skrevet om den første mannen som ble «boende» og som gav navnet bonde, denne muren eller gjerde som han satt opp for å beskytte avlingen, ble til navnet gard/gård.
Avlingen har nok ikke vært hverken gulerøtter eller kruspersille, men et kornslag som produserte mer næringsrik mat enn noe annet han kunne høste fra naturen.
Når man finner slike «ordtrapper» som jeg har skrevet om i blogg nr. 12,
 Grjot, som gir 6/7 nye ord utledet fra det ene, får jeg en skikkelig følelse av hvordan språket vårt har utviklet seg fra noen få hundre ord til den ordrikdommen som finnes i dag.
Jeg er fullt klar over at jeg går inn på et annet fagområde, språkforsking, men dette ordet synes meg så åpenbart at jeg kan vanskelig la være.
«Norsk Stadnamn Leksikon» sier at begrepet by, kommer av ordet bø, kort og godt, ingen nærmere utgreiing.
Siden kornslaget bygg regnes som det eldste av våre 4 kornarter, er det naturlig å tro at den første bonde begynte med denne kornsorten, innenfor denne «garden» han bygde.
Når da dalen eller området var fullt opp av slike «boende» med sine åkrer med bygg, ville det ikke da være naturlig at man ga stedene navn etter kornsorten, nemlig bygg = bygd?
Det var jo byggen som skapte denne samlingen av «boende».
Som en naturlig følge av dette ordet bygd, kunne ikke da ordet bygning og alle de påfølgende ord som følger av dette igjen, også være en slik «ordtrapp» som var tilfelle med ordet Grjot?
Det er jo begynnelsen av vårt jordbruk, så en menge ord, stedsnavn og bruksord, kan ha vokst frem fra dette navnet på det første jordbruksproduktet.
Navn som Bygstad, Bygdøy og kanskje Bygdin.
Sistnevnte vil NSL skal komme av ordet bøyd, men vannet med det navn er ganske rett og ser ikke slik ut. Navnet kan godt være brukt selv om der ikke har vært dyrket bygg. Etter hvert som ordet bygd har etablert seg, kan det være brukt for menneskelig bosetting, uansett hva som ble dyrket eller grunn for menneskelig aktivitet. 
Når da området vokste kan også begrepet by, blitt til fra nedkorting av ordet bygd.
Ser vi på det engelske ordet for by, som er town, kan det å ha oppstått etter begrepet (gårds)tun.
 Kanskje ikke så mye her på vestlandet hvor det regner så mye, men andre steder ble ofte beboelsen konsentrert rundt brønnen, hvor man hentet vann og vasket klær.
Tuntreet som gav skygge, var nok også en del av denne samlingsplassen.