Blogg nr. 118       Ulvesundet, Ulven, Ulvnesøy.

Beauforts vindskala som går fra 0 til 12 var meget vanlig før i tiden til å angi vindstyrke, da særlig på sjøen.
10 er storm, 11 er sterk storm og 12 er orkan. Sistnevnte begynner med 32,6 meter vind pr. sekund. Det synes å bli mer og mer vanlig å angi vindstyrke i sekundmeter.
Jeg har en gang vært på sjøen med Penelope i vind som forekom meg å være i slik størrelse orden. Det var innaskjærs i Solund og vinden kom aktenfra, men jeg har aldri ellers opplevd noe lignende vind. Heldigvis hadde jeg ikke oppe seil.
På WHF meldte de da, det var målt 42 sekund meter på Måløybroen, som ligger rett sør for Stadt, hvor det normalt bruker å være den sterkeste vinden på kysten vår.
De fleste vindmålere på seilfartøyer og båter der vind er viktig, har en skala som ender på 36 sekundmeter.
Vindstyrken på broen over sundet til Måløy har jeg inntrykk av, brukes ofte som indikator på hvor mye vind det er når kysten vår blir rammet av ekstremvær.
Vindstyrke på 42 sekundmeter, må da være en god del over orkans styrke, det må sies å være sjelden man måler slik vind.
Sundet som Måløybroen krysser, heter Ulvesundet.
Jeg var engang «følgjar» eller slepebåt for Bakkejekta, som er en replika av en jekt fra Dalsfjorden. Dette var en av de første turene, før den hadde fått motor,
 det eneste fremdriftsmiddelet var et stort råseil og årer.
Mannskapet, med høvedsmann Ove Losnegård i spissen, hadde gjort en fremragende jobb med å bygge jekta. Dette var første «skikkelige» tur med båten.
Penelope hadde slept dem rundt Stadt og på tilbaketuren blåste der fin nordavind. Etter en pause på øyen Silda, satte jekta seil og for fin bør seilte den inn i Ulvesundet.
Jeg fulgte etter på passelig avstand og etter en stund satte jeg storseilet og stoppet motoren.
Det ble en fredelig seilas gjennom Ulvsundet, der jeg, til stor ergrelse for den nybakte skipper, halte innpå Bakkejekta.
Slike fredelige seilaser gjør at man får tid til å studere naturen rundt seg i større grad enn når man durer i vei for motor.
Nede i sundet passerte jeg Ulven. Et lite skjær midt i leden, farlig for båttrafikken.
Navnet kunne kanskje komme av det, men jeg tror heller navnet er avledet av det Ulvesundet som det ligger midt i.
Så hvorfor heter sundet Ulvesundet?
Det har vært en utstrakt antagelse at her på Vestlandet har guden Ull hatt stor utbredelse. Ganske enkelt og naivt, fordi det finnes så mange navn med forstavelsen «Ul og Ull».
Den norrøne guden Ull er ellers lite kjent på disse kanter.
Guden sto for bueskyting og skiløping, der iallfall siste delen synes i mindre grad å være så aktuelt for Vestlandet.
Kanskje navnet heller har å gjøre med dette fremherskende været i Ulvesundet?
Vinden her er jo meget påtagelig, siden den brukes som referanse når det gjelder vær.
Vi har jo dyret ulv, som er kjent for nettopp dette at det uler. Det er slett ikke umulig at den har fått navnebetegnelsen fordi den har denne særegne måten å kommunisere på. Kan det være at vinden kombinert med lyden «å ule» har gitt grunnlag for dens navn og også til en rekke stedsnavn der første stavelse er «Ul eller Ull?
 Dette med dobbel eller enkel konsonant kan ofte skyldes dialektiske forskjeller, men rent fonetisk kan det også skje, eller være behov for.   
Der er da en annen bokstav som er vanskeligere å forklare, nemlig
 bokstaven «v».
I området rundt Os (Bjørnafjorden) er der en stor slette som kalles Ulven. Den har vært mye disponert av militæret, men også til seilflyging.
Siste delen av navnet har blitt utlagt til å bety «vin» for beitemark.
Det er jo ganske logisk at en så stor slette må være meget eksponert for vind også.
Der finnes et sted i Oslo som også heter Ulven. Det er, i dag, bebygget over det hele, slik at det er litt vanskelig å vite den opprinnelige topografien.
En overveldende mengde stedsnavn her på vestlandet har denne forstavelsen Ul/Ull i navnet sitt.
Ulsteinvik, Ullensvang, Ulvik, Ulsetåsen, Ulefoss og en mengde til.
Det jeg kjenner til av disse stedene, så er de meget utsatt for vind. Særlig vind som kommer ned fra fjellet bak.
Der ligger en mindre øy i Osterfjorden, tett ved stedet Bruvik på Osterøy som jeg har forklart tidligere til å bety «viken der leia snevres inn».
Øyen ble brukt i min barndom, også som skremmebilde for særlige aktive gutter, en parallell til Bastøy ved Oslo.
Navnet er Ulvnesøy og den ligger tett ved hovedøyen, slik at det trange sundet utenfor Bruvik, øker vindhastigheten vesentlig. Slik forstavelsen på navnet Ulvnesøy så tydelig indikerer. Selve øyen har også et eget nes som stikker ut i fjorden.
Selv om jeg har 2 andre tidligere navn på vind, Gule og Kol, kan det meget godt være at ordet Ul(v) også står for vind.
Det kan ikke være selve naturens utseende når et sund med bratte fjellsider får samme navn som en stor slette.
Det sies at Inuittene på Grønland har 30 forskjellige navn på snø, så et fenomen som vinden som griper så mye inn i livet for oss som lever her på kysten, kan meget vel ha forskjellige navn. Alt etter type vind.
 Det er lite mulig for oss å kunne skille mellom nyansene på de forskjellige navnordene for vind.
De kan også tilhøre forskjellige tidsperioder for navngiving. Jeg har tidligere hevdet at ord forsvinner og blir erstattet av helt andre ord i språket vårt.
begrepet Ul for vind, kanskje med lyd i tillegg, er betraktelig mer overbevisende, som navneforklaring, enn denne lite kjente guden Ull.