Blogg nr. 116
Reisen Bergen----Losna, 5 del.

Da vi forlot Mjømna for å gå østover, forlot vi også dette systemet med skysstasjoner hver 6 n.m. Det er ting som tyder på at det kanskje har vært en slik i Eivindvik også.
 Dette for alle embedsmennene og prestene som også måtte inn i Sognefjorden for å kreve skatt og å sanke sjeler.
Så kommer vi ut Prestesundet til Folafotsundet som har navn etter den sydøstre kanten av Hisarøy. Sett fra Høgefjellet, ser neset ut som en forvokst hestehov, derav navnet «Fole».
Fjellet som ligger oppfor heter Stevnebøfjellet (Veten), de tre andre er Svabergfjellet i øst, Neverdalsfjellet i syd og Midtunfjellet i Nord.
Disse 4 vetene er et av bevisene mine på at Eivindvik var stedet der Gulatinget ble holdt.
Navnet Ei-vind-vik, kan være navnet Lundvik som er omgjort, grunnet behovet for å fjerne hedenske navn. Der er et lokalt område som heter Lunden i Eivindvik. Som oftest etter hedensk offerlund.
Mine navneforklaringer er nærmere og grundigere forklart i min blogg om stedsnavn. «steinarjors.blogspot.com»
I Dette sundet, på østsiden, finnes 3 gamle røysegraver på hvert sitt nes.
Nordre Espeneset, Mjåneset og Dingeneset.
Sistnevnte var åsted for et stort slag, Håkon Ladejarl mot Eirikssønnen Ragnfrid i året 928.
Navnet kommer fra tettstedet Dingja som betyr Dungen (Dyngja).
Det lille fjellet Husafjellet , i forhold til den store Brosviksåta, bakom.
Bare forståelig når man ser det fra midt på Sognesjøen.
Dette er den gamle grensen mellom Hordafylke og Sygnafylke. Ganske sikkert grunnen til Gulatingets plassering, så nært grensen som mulig.
Dingja hadde tønnefabrikk og snekkerverksted, det var vegløst helt til midt på 70 tallet.
Vi er nå ute på Sognesjøen. På babord side ligger holmen Systeinen som nok er forkorting av Sygnesteinen. Den markerer at man nå er kommet til Sogn.
Før man svinger av til styrbord, inn fjorden, ligger det et sted, Mjåta, rett frem, på nordsiden.
Et ganske spesielt sted, botanisk sett. Beskyttet mot nordavinden og med såkalt «Råtefjell» i grunnen, er dette stedet, «Det smale», uvanlig grøderikt.
På styrbord side viser stedsnavnet Sygnefest at vi er begynt på den lange Sognefjorden. Her er Sogn «festet (fortøyd) i resten av verden».
En meget kjent havn for fartøyer som skal lenger inn. Eller på vei ut, når de får sydvesten midt i fleisen.
Hitler bygget her det som har blitt kalt Nord-Europas største festning, i redsel for at Sognefjorden skulle bli inngangen til de alliertes forsøk på motoffensiv mot Tyskland. Rester av grunnmurer og tuneller etter dette, finnes fortsatt.
Før vi svinger nord mot øyen Losna, vil jeg bemerke dette neset som stikker ut i fjorden foran oss.
Det heter Rutletangane etter gården Rutle, og er en meget god og benyttet havn, med en rekke øyer. Kanskje den beste havnen i hele Sogn har den blitt kalt.
Fra sagaene vet vi at her lå hele flåten til Kong Sverre værfast i mange dager, før han kom seg inn og kunne holde slaget ved Fimreite i 1184.
Her ligger også en øy som heter Kyrkjeøy, som jeg er overbevist om er den rette «Guløy» som Gulatinget ble flyttet til.
Guløy, «den vindblåste øyen», kan meget vel ha vært det gamle navnet.
Steinruinen etter kirken, ble målt opp her så seint som i 1902.
 Etter den tid må antagelig bonden som eide hele Kyrkjeøy, ha fjernet/brukt all steinen da han bygget seg nye hus og solgte hovedbruket i 1917.
Stedet Rutle har blitt brukt som retts-tingsted flere ganger i nyere tid.
Den østre enden av øyen blir kalt Skottland. Kanskje etter munkene som bodde her og drev kirken i katolsk tid frem til den brant, engang i overgangen 1200/1300 tallet? 
1310 er Gulatinget kommet til Bergen i følge dokumentet, Bjørgvin Kalvskinnet.

Så stevner vi mot den gamle Losna, fødestedet for en stor adels ætt i Norge, Losneætta.
Her har også ligget en kirke, samtidig med den på Kyrkjeøy.
Det er mulig dette har vært en privat kirke for denne adelsætten.
Navnet Losna, kunne tyde «løs av land» men det er andre steder som også heter Losna i Norge, der det ikke passer med denne forklaringen.
Losna er skilt fra fastlandet og øyen Skorpa av Tollesundet på nordsiden og Krakhellesundet på vestsiden.
Man har lenge hevdet at navnet Tollesundet skulle komme av at man tok toll av dem som kom inn fra nord. Det het ikke toll i gammel tid, dessuten betyr «Toll» det samme som i tollekniv og tollepinne.
«Noe som rager opp».
Dette kan man tydelig se fra båt eller bil når vi reiser fra Brekke og vestover. «Tollen» er en spiss fjelltopp på Endestad-landet i Solund.
Den viser som en styrepinne på lang avstand.
På avstand sees Losna, på østsiden, som om den har en stor massiv hatt av grått fjell. Under er det grønt av vegetasjon. Dette er den samme geologien som også kommer opp av Sognesjøen og skaper førnevnte,  Mjåta.

 Dette som jeg kalte råtafjell, meget mineralsk og lett nedbrytbar
fjellgrunn. Steinsorten på toppen kalles Konglomerat og er den steinen som mesteparten av Solund består av.
Gårdene på østsiden av Losna er beskyttet mot sydvesten og nordvesten, bare utsatt for østavinden som om sommeren som oftest er varm og mild.
Sammen med den mineralrike fjellgrunnen er dette meget gode forutsetninger for å skape en storgård. Slike gode vekstvilkår for korn, kombinert med en beliggenhet så nært havet, gjorde at mulighetene for å produsere mat må ha vært særs gode.
Den godt beskyttede havnen på nordøst siden, må også hatt en stor betydning.
Å seile Sognefjorden inn når det blåser østavind, den kan bli meget sterk,
må ha vært en vanskelig sak. Så en god ventehavn til vinden snudde, slik også Kong Sverre trengte i 1184, må også regnes med som meget verdifullt.
Jeg takker for turen og laget og ønsker «Granvin» god tur tilbake.
Hilsen Steinar Jørs.

PS.  Alle navnforklaringene er mine egne. Skulle noen ha andre velbegrunnede forklaringer, vil jeg gjerne høre om dem på: steinar.jors@gmail.com
 DS.