Blogg nr. 87  Geografi og topografi rundt Eivindvik

Kong Håkon Den Gode som dør år 960, reparerte (bøtte) systemet med å bruke bål på fjelltoppene for å varsle om ufred. Varselsystemet må altså ha vært brukt lenge før hans tid. Filmen «Ringenes Herre» brukte dette varselet, men der ble det kalt i oversettelsen, baunebrenning. Her på kysten av Norge ble det kalt Veter eller Vetebrenning. Det er blitt skrevet at det tok en uke å varsle hele landet ved hjelp av disse vetene. På gamle sjøkart kan man se bak navnet på noen fjell, står der Veten i parentes. I Solund er det fjellet på Nesøy og Krakhellefjellet som får dette tillegget.
Her rundt Eivindvik har vi fire slike Veter, bl.a. nevnt i boken «Strilesoga».
 De er alle plassert i de fire kompassretningene. Etter det jeg vet, finnes ikke dette noen andre steder.
Så mange, så tett, og i de fire hovedretningene.
Trekker man en strek på kartet mellom 2 av dem, Hisarøyfjellet i vest og Svabergfjellet i øst, går streken over kommunehuset i Eivindvik. Gjør man det samme med de 2 andre, Neverdalsfjellet i sør og fjellet bak gården Midtun, Midtunfjellet i nord, går også streken over kommunehuset.
Neverdalsfjellet har, på en flate på vestsiden av varden, flere steinsøyler nedsatt i sprekker i fjellet. Den eneste tenkbare praktiske grunn, kan være å markere selve bålplassen.
Hva som er Midtunfjellet, har vært omstridd, men det absolutt mest logiske er at det er fjellet som gården Midtun ligger under. Det har blitt hevdet av beboere, at man brukte betegnelsen Vitefjellet/Kvitefjellet før i tiden. Det kan være en forvanskning av Vetefjellet.
Så krysspunktet mellom disse fire vetene var stedet der Gulatinget var holdt.
Jeg kaller det et meget sterkt bevis på at vetene rammet inn Gulatingsplassen.
Det må være klart at ordren om full mobilisering, ville ha hatt sitt utspring på den viktigste plassen i landet.
Rent geografisk ligger Eivindvik rett ved siden av Norvegen, som navnet Norge kommer av, den innerste leden, som de minste robåtene brukte. Samtidig ligger stedet nesten ved Dingeneset som var det eldgamle skille mellom Hordafylke og Sygnafylke. Tingmøtet som var her i året 934/936 omfattet også Firdafylke, men det kan kanskje ha kommet til i ettertid?

Historie professor Helle, hevder i sin bok at Gulatingets begynnelse må ha vært i regjeringstiden til Harald Hårfagre (Slaget i Hafrsfjord år 872)
Det stiller jeg meg tvilende til.
Hele ideen bak Gulatinget er flertallets rett i demokratisk ånd.
Da står tittelen enevoldskonge sterkt opp mot dette. En slik konge ville plassert tinget hvor det passet ham. Det som passet fellesskapet synes lite forenelig med en slik tilkjempet posisjon.
Tingets betydning hos folket synes å ha stått så sterkt at kongemakten måtte føye seg etter det, noe som tilsier at Gulatinget må være en del eldre enn fra Harald Hårfagres tid.
Gulatinget vokste hele tiden, slik at det seinere, omfattet Rygjafylke og også begge Agderfylkene. Likeledes mener man at Sunnmøre også kom hertil.
Fra Valdres over Filefjell og ut Sognefjorden kom de også.
Alle norske konger og en del av de danske, anså Eivindvik som den opprinnelige Gulatingsplassen. Derfor besøkte de, nesten alle, Eivindvik eller før kristentiden Lundvik.
Det har ganske så sikkert vært et opprinnelig Hov her, navnet Lund forteller om det.
Reint topografisk var dette et sted med lite vind, meget godt beskyttet mot nordavinden, en stor slette og en sandstrand for båtlende.
 Et meget godt egnet sted for et stort stevne med mye folk. For et stevne som skal holdes utendørs i flere dager, er dette meget viktige faktorer, som folk av i dag, kanskje ikke har tenkt nok gjennom.
 Lundvik har nok vært et ideelt kultsted fra lenge før Gulatinget ble opprettet. Det absolutt mest egnede sted for en felles Tingplass.
Kirkens meget gamle beliggenhet og størrelse på kirkesognet sammen med disse to steinkorsene, understreker stedets meget store betydning.
Likeledes hevder professor Helle at tinget som var hold i 934/36, beskrevet i sagaen om Egil Skallagrimsson, med et representant ting, skiller seg mye fra Island, som hadde allmannating ting på den tiden. Det skal være hans argument for at at denne sagaen ikke er pålitelig.
Dette kan enkelt forklares. Innbyggertallet på Island må ha vært mye mindre enn i Norge. Det ville vært lite praktisk at alle skulle komme til ting.
 En eller flere representanter fra hvert område, synes som en bedre løsning be med en større befolkning.
 Det er uråd å vite hvor mange mennesker som årlig kom til tinget, men omtrent alle må ha kommet med båt og derved hatt behov for en stor strandlinje og plasser for telt og drikkevann.  
Beliggenheten til Eivindvik var så nært midtpunktet av den tids sentrale maktsenter i Norge som det var mulig.
Så tett til hoved leia er også et meget sterkt argument, det er lite trolig at man skulle måtte langt inn i en fjord.
Oppveksten av Bjørgvin som by og senter på kysten, kom først mye seinere,
Året 1310 skal Gulatinget være kommet til Bergen.
Gulating Lagmannsrett bærer navnet etter dette.
På den tid var enevoldskongen og ikke minst Kirkens makt vokst så mye at den ene manns røst var vanskelig å bli hørt.
Legg merke til hvordan kroningen av Kongen blir utført i dag.
Kongen blir tildelt kronen av erkebiskopen. Fortsatt et bilde på resultatet av maktkampen mellom disse to, som begge kjempet for kontroll og utnytting av vanlige folk. Den makt som Gulatinget utøvde i kraft av flertallet av de samme, fremstår som helt unik.
 Det er derfor godt forståelig at når «vikingene» tok med seg denne demokratiske lov strukturen til fremmede land, der enevoldskongene var suverene, var dette med å skape et mer vekstkraftig og ordnet samfunn.