Blogg nr. 84.    Gulatinget.
Etter nesten en hel vinter og en endeløs Corona tid, skal jeg ta opp igjen bloggen min om stedsnavns forklaringer.
Jeg må si at det er litt artig når jeg får tilbakemelding om at fortsatt etter 53 år, er det folk som husker hendelsen om min lange svømmetur til øyen Toska i Hjeltefjorden.( blogg nr. 82)
Jeg har nevnt tidligere at jeg har skrevet en bok som heter:
«Hvor lå Gulatinget og hvorfor der?»
Boken er tilgjengelig på biblioteket, men relativt få har hatt mulighet å skaffe seg den ellers.
Et av hoved argumentene i dette beviset på hvor Gulatinget lå opprinnelig, er nettopp stedsnavn. Jeg påviser hvordan stedsnavn har blitt endret som et politisk knep for å kunne tvangs innføre kristendommen for ca. 1000 år siden.
 Da selvfølgelig på den største og politisk mest betydningsfulle tingplassen i Norge, Gulatinget.
For minst 40 år siden, var jeg i et selskap der jeg ble sittende ved siden av en svart mann fra Marokko i Afrika. I dag er dette ganske så selvsagt, men så langt tilbake var dette et særsyn.
Mannen fortalte at da han hadde gått på sin folkeskole i Marokko, var han som elev blitt lært opp til at «det moderne demokratiets vugge», opprinnelig hadde stått i Norge.
Dette har aldri jeg blitt fortalt, etter det jeg vet er det fortsatt ikke pensum i dagens skole i Norge. Har noen av dere blitt opplært i dette?
De gangene jeg har seilt til Island, har det fremgått ganske tydelig, at en av hoved attraksjonene for turistene på Island, er Tingvellir.
Det blir markedsført av islendingene som det eldste eksisterende parlament i verden.
En sannhet som kan diskuteres.
Fra sagaene ved islendingen Are Frode (ca. år 900) får vi vite at en mann kalt Ulvjot oppholdt seg i Norge i tre år for å lære Gulatingsloven utenat.
Etter hans diktat ble da Ulvjotsloven etablert på Tingvellir på Island.
Gulatingsloven var altså et mønster for denne Ulvjotsloven på samme måte som den norske ekspansjonen til England, Skottland, Irland og alle øyene i vesterled, brakte med seg loven fra nordmennenes hjemtrakt, den størst og mest utbredte i Norge: Gulatingsloven.

Kong Harald Hardråde som i året 1066 prøvde å erobre England, brukte som argument for denne handlingen.  «På annenhver gård i England er der enten en mann eller kvinne av norsk ætt».
Den utvandring fra Norge til alle disse vesterlandene, som delvis i perioder var erobret land, er meget undervurdert.
Jeg har alltid hevdet, mot folk med meget bedre engelskkunnskap enn min, at det engelske språk er i sin opprinnelse, norsk.
Det går nesten ikke an å bruke sterke nok adjektiver, når man beskriver betydningen av det demokratiske Gulatingets innflytelse på hele den vestlige verdens utvikling i demokratiets retning.
Udiskutabelt er dette det absolutt største kulturbidrag Norge noen gang har gitt verden.
Fra denne vesle plassen i Gulen, ble Gulatingets demokratiske ide og lovverk spredd utover i hele Europa og videre.
Guttebøker og filmer fra «det ville vesten» bruker begrepet «lovens lange arm». Begrepet og selve ordet lov, på engelsk law, er jo videreføringen av
den loven som ble skapt her i Gulen.
Det er det samme lovbegrepet diktatoren Putin i Russland misbruker for å dekke over sine misgjerninger, eller Trumps mobb i USA, angriper når de stormer senatet.
Mens verden ellers lager store turist attraksjoner av mye mindre betydningsfulle saker, synes den norske stat å bry seg i meget liten grad om Gulatingets betydning som kulturminne og turistmagnet.
Sogn og Fjordane Fylkeskommune har bygget et tusen års monument på Floli;
Rett nok feilplassert, men et flott minnesmerke over Gulatinget.
Det hevdes ofte at det er begrepet og ideen i Gulatinget som er det betydningsfulle og den lokale plasseringen har mindre å si.
Selvsagt er det slik, men hvilke topografiske og geografiske forutsetninger for en slik storstilt demokratisk arrangement er også av stor betydning.
Når jeg da beviser hvor det fant sted, med de forutsetninger i naturen som var til stede, betyr det meget, særlig for oss som bor i Gulen.
Det opprinnelige tinget har blitt delt i to enheter i dag, Det demokratiske norske Stortinget og det juridiske dømmende, Gulatings Lagmannsrett.
Den første argumentasjonen i beviset, er en rekonstruksjon av
 Egil Skallagrimsson saga.
 Dette er den eneste veiledende skriftlige beretning om et Gulatingsmøte som fant sted i året 934 eller 936, da Eirik Blodøks var enevoldskonge.
Det andre beviset er denne endringen av stedsnavn i området rundt Eivindvik, stedsnavn som stammer fra 1100 tallets navneskikk. I sterk motsetning til alle andre gårds og stedsnavn ellers i Gulen.
Det tredje beviset er Eivindviks topografi og dets beliggenhet nesten på delelinjen mellom to likeverdige fylker, samt disse to steinkorsene og ikke minst den gamle nedarvede tradisjon her på kysten om hvor Gulatinget ble holdt. Tilstedeværelsen av 4 veter i de fire kompassretningene rundt Eivindvik er også et talende spor.
Det har åpenbart seg enda et bevis, som synes å ha vært utenfor de fleste folks tanker. Dette siste kan vise seg kanskje å være det beste av alle.
Emnet er stort, så det forsetter i neste innlegg..