Blogg nr. 85  Egil Skallagrimsons-saga,
Det første bevis på hvor Gulatinget var.

Ingen vet hvem som skrev sagaen om Egil, men mye tyder på ar det har vært selveste Snorre Sturlason. Mine stedsnavn løsninger peker også i den retning.
Egil var sønnesønn av Kveldulv fra Sunnfjord, som ble tvunget til å reise til Island da Harald Hårfagre ble enevoldskonge.
Den Islandske sagaen om Egil Skallsgrimsson regnes som et helteepos på Island. Egil da også som helteskikkelse. Etter dagens målestokk fremstår han ikke som en helt. Utpreget glad i penger og en brushane av rang. Han evne til å «kvede» og hans styrke som slåsskjempe, gjør dog at Islendingene setter ham høyt.
Norske professorer avviser sagaen som lite troverdig, i hovedsak fordi de selv har plassert noen stedsnavn feil, grunnet sine manglende geografi kunnskaper.
Det blir nesten som å slå ut «Barnet med vaskevannet.» For denne sagaen er blant de mest verdifulle vi har.
Med bakgrunn i at jeg har en inngående kjennskap til sundene i Solund, kan jeg rekonstruere denne flukten av Egil fra Gulatingsplassen, til han slipper unna gjennom et trangt sund i Solund.    
Av de fem oversettelsene av sagaen som jeg har lest, er ingen nøyaktig lik. De avviker alle litt, og alle har plassering av Saudungsundet feil.
Dette avsnittet i sagaen begynner med at Egil stevner Kongen Eirik Blodøks sin veitslemann på Askøy inn for Gulatinget i en arvesak.
Dommen faller i Egils favør, men kongen vil ikke godta dette, slik at Egil må rømme fra tingplassen. ( At en Enevoldskonge ikke vinner frem i en sak, kan ikke ha sin like noe sted i verden, på den tiden.) Eirik Blodøks var konge i bare to år, 934 til 936.
I følge sagaen, springer Egil Skallagrimsson fra tingplassen over et «leite», mot der han hadde båten sin, som ikke er synlig fra tinget.
På forhånd har vi fått vite at han som er fredløs i Norge, plasserer skipet sitt i Steinsundet i Solund av forsiktighet. Deretter tar han en mindre båt inn til tingplassen, hvor han legger den på en viss avstand fra selve stedet, der også frendene hans sine båter ligger.
Jeg mener at dette «leite» er den gamle stien mellom kommunehuset i Eivindvik og Grønnevik eller Sollibotn.
Kongen som ligger inne på selve tingplassen med 7 skip, klargjør et skip og farer etter ham.
Da han kommer der hvor Egil hadde sin båt, er denne reist derfra.
Sagaen sier: «Kongen fortsetter «videre nordover gjennom sundet til han kommer til Sognesjøen.»
Dette er den første stedsbestemmelsen. Det er bare et sund som ender opp fra sør mot Sognesjøen. Folafotsundet--- Nyhammarsundet utenfor Eivindvik.
Mjåneset stikker ut på østsiden og ville ha skjult synet av båten til Egil for kongen, som må ha vært minst en halv time etter. Deretter ville Dingeneset lengre nord også sperret synet. Først da kongen var kommet forbi dette neset, som ligger i Sognesjøen, kunne han se en rekke båter på vei mot «Saudungsundet.» Dette navnet blir av «de sakkyndige» plassert som Sauesundet ved Askvoll og ødelegger hele logikken.
 Det riktige er at det er dagens Storakersund ved Risnehalvøyen båtene stevner mot. Dette skal jeg skal forklare nærmere i neste innlegg.
Kongen tar igjen båtene som viser seg å være frendene til Egil, som så sier at Egil for vestover til Steinsundet i Solund.
 Kongen har en kjentmann som heter Kjetil Hauld som loser han gjennom «de indre sundene» Dette kan bare være Indre Steinsund, som i sannhet trenger en kjentmann for et stort vikingskip. Å velge denne kursen til Ytre Steinsund, er det bare en lokalkjent mann som ville gjøre.
Sagaen beretter. «Egil holder på å klargjøre skipet sitt i Ytre Steinsund da kongen kommer meget overraskende på ham. 18 mann hopper da i lettbåten og ror mot kongeskipet. I det de passerer kaster Egil spydet sitt og dreper denne Kjetil Hauld. Kongeskipet må først snu, før det blir en kapproing der skipet hele tiden tar innpå denne mindre lettbåten.
Tilslutt smetter Egil gjennom et trangt sund som skipet er for stort til å komme gjennom og dermed må kongen gi opp jakten.
Egils skip blir brent og senket og resten av mannskapet drep»
Havnen han ligger i er Nordre Gildreneset, innenfor Geitarøy.
Dette kan jeg si med ganske så stor sikkerhet. Under siste krig, ble samme havn brukt av Shetlands Larsen også. Et ypperlig sted å gjemme seg for noen som er jaget. Det bor ingen i dette området og selv et skip med høye master vil ikke synes fra leia som går tett forbi. Likeledes er der to utganger fra havnen og også fra sundet. I tillegg kommer dette sundet som bare rommet en liten båt.
Det er ikke et eneste sund i Solund som kan gi en slik «gevinst» som Lunsholet
ved Ytreøy. Avstanden mellom disse to stedene, rimer også med at der var en kapproing over en del tid.
Da Egil kastet spydet, tok han feil av Kjetil Hauld og kong Eirik. Ordet Hauld har forskjellig betydning i alle oversettelsene, men det kan være en tittel, en slags høvding og kanskje den eldste Suling man noen gang har hørt om.
 Feiltagelsen kan skyldes at han var kledd som en høvding.  
Gamle folk i Ytreøy, som jeg spurte for 30-40 år siden, sa at sundet kunne slippe en 30 fots båt gjennom på flo sjø. I ettertid har «Lunsholet» blitt oppmudret, men er fortsatt så smalt at et 6 meter bredt vikingskip, ville vært for bredt.
Folk i Ytreøy, som har vært eiere av Geitarøy, forteller forunderlig nok, at et gammelt sagn sier: « Der har et stort skip blitt brent og senket for lenge siden.»
Jeg tok opp denne overleveringen av en hendelse i mer enn 1000 år, med historieprofessor Bessastadir i Akureyri på Island i 2001. Han mente at så lenge det involverte en konge var det ikke usannsynlig at det kunne blitt overlevert i alle disse generasjonene. Han var for øvrig meget interessert i det jeg fortalte, i motsetning til våre egne professorer som avviser hele sagaen.
Grunnet unøyaktige oversettelser og feilplassert navn, har dette vitnesbyrdet om Gulatinget blitt underkjent hittil i Norge.
Når de rette navnene kommer på plass, er Egil Skallagrimsson Saga, så nøyaktig at den må regnes som bevis på at Gulatinget fant sted i Eivindvik.