Blogg nr. 86 Stedsnavnendringer rundt Gulatinget.

Å endre stedsnavn skal det mye til for å klare. Bare store hendelser med fremstående personer kan klare slikt. Som f.eks. da Alvøy ble endret til Håkonshella, grunnet denne underlige hendelsen at kongen var født og døde på samme stedet, uten at han hadde noen annen tilknytting til stedet.
Da kong Olav Haraldsson den digre, seinere kalt den Hellige, første gang ankom Norge fra England, fikk ha landkjenning på Selje sør for Stadt.
 På sin ferd sørover kysten, fikk han varsel om at unge Håkon Jarl var ventende å komme ut Sognefjorden og videre nordover.
Sagaen om Olav Den Hellige sier: « Olav brøt da av fra leia sør for Fjaler og la seg i Saudungsundet med to skip, et på hver side med en trosse mellom. Da unge Håkon kom roende, vindet kongen opp trossen og båten hans kantret, slik at han ble fanget.»
Ekspertisen i Norge plasserer dette sundet, feilaktig, til Sauesundet ved Askvoll.
Det eneste sundet man kunne være sikker på at Håkon ville bruke, kan bare ha vært dagens Storakersund, som er det første nordre utløpet av Sognefjorden.
Alle andre sund nordover, ville vært usikkert, alt etter vær og vind forhold.
Dessuten er der ikke noe annet sund « sør for Fjaler,» utenom leia.
Så her navngir Snorre dette sundet til Saudungsundet. Det samme navnet som er brukt i Egils Saga, sundet som frendene til Egil stevnet mot.
 Fra Dingeneset er korteste vei på østsiden av Losna. Så det blir helt rett når sagaen sier de stevner mot Saudungsundet.
Jeg har tidligere i et blogginnlegg (Blogg nr.21) forklart at her lå gården som var viet guden Balder, og ble kalt Baldershagen.
Dette er kanskje den første navnendringen som blir gjort av denne kongen som vi antar tvangsinnførte kristendommen i Norge, navnet Baldershagen blir omgjort til Storaker.
Et ganske så vanlig navn for 1000 år siden, Gården har lite relevans fra naturen til det navnet forteller.
Med en politisk agenda om å endre alle hedenske navn, er det klart at Baldershagen ville være et av de første for kongen å endre, på sin ferd mot Gulatingsplassen, som var det viktigste politiske stedet i Norge på den tiden.
Navn som knyttet seg til bloting og dyrking av Odin og Tor, var selvsagt umulig å kunne akseptere på steder der denne nye religionen fikk fotfeste.
Der er tre gårdsbruk i området, som alle har vært knyttet/eid av Prestegården i Eivindvik. Alle har en navneform som var vanlig på 1100 tallet, Et mannsnavn sammen med en natur endelse.
Henriksbø i Midtundalen. Henrik var ikke et norsk navn på den tiden.
Fjellet bak heter Ormekletten. Åsen fra gården og opp til fjelltoppen kan lignes med en orm.
På Hisarøyen ligger Villsvik, som i gamle dokumenter blir omtalt som Wilhjamsvik. Også et utenlands navn.
Så er det Stevnebø, et navn som har avstedkommet mange spekulasjoner. Noen har til og med ville plassere tingplassen der, bare grunnet navnet.
I gamle Islandske sagaer, blir det utenlandske navnet Stefan, skrevet som Stefne. Stefnebø var den gamle betegnelsen på Stevnebø.
Meget sannsynlig riktig forklaring, fordi det passer inn i mønsteret.
Tre gårder med meget gunstig beliggenhet, vend mot sydvest, beskyttet fra den kalde nordavinden for dyrking av korn og med utenlandske navn. Det er meget nærliggende å anta at disse gårdene var gitt som levebrød til prestene i denne nyopprettede kirken i Eivindvik. Norske prester kunne det, logisk nok, ikke være på den tiden.
Bygdebok forfatter Kleiva sier:» I Gulen er det vanlig å kalle opp fjellene etter de gårdene som ligger under dem eller eier dem.»
Ingen fjell i Gulen har navn etter disse tre gårdene.
Fjellet som ligger rett over selve Gulatingsplassen i Eivindvik, har ikke et skikkelig navn engang. Det kalles Høgefjellet enda det ikke er det høyeste fjellet i dette fjellmassivet?
Navnet Prestegården er jo heller ikke noe egennavn. Kleiva mener det har vært en storgård liggende her, så hva het den før?
To indikatorer, satellitt navn, kan tyde på at navnet har vært Ve eller Veum.
Øyen Vesøy, som alltid har vært under prestegården, kan være
 «gården Ve sin øy».
I Dagens Hausevik, ligger plassen Vesetvik som alltid også har tilhørt kirken.
Dette kan være «viken der gården Ve har seter». Vannet ovenfor heter Prestevannet. Vesetvik er et kjent familienavn i Gulen.
Ve eller Veum betyr helligdom, og er brukt andre steder i Norge. Så et slikt navn passer meget godt til den plassen hvor Gulatinget ble holdt.
Navnet Eivindvik har det vært mange spekulasjoner på.
Stedet man sverger eden, Øyvindarvik, vinden fra øyene, og mange fler.
Her i Eivindvik er et egennavn som heter Lunden, nedenfor hvor gamleheimen ligger i dag- De fleste Lundnavn er opprinnelig offerlund hvor man i hedensk tid ofret dyr og kanskje også mennesker til store trær og andre hellige symboler.
Båtbygger Lars Nygård som var født rundt 1900, og bodde der, hevdet at Lundnavnet var et egennavn og ikke skapt av en treklynge.
 Det var her Gulatingsstevnet i 1934 ble holdt.
Min samboer Lill hevder at det opprinnelige navnet på Eivindvik, var Lundvik, men med det formålet å endre alle hedenske navn, ble navnet «Ei-vind-vik».
Siden d-en er stum i slutten av navn, representerte det nye navnet, ganske så bra, betydningen av det gamle. Ingen andre har kommet med denne forklaringen, som jeg synes er meget troverdig.
Overfor plassen hvor dagens kommunehus ligger, høyst sannsynlig den gamle tingplassen, ruver et berg bratt opp, Det heter Mikkelfjellet, det skal være opprinnelig Michael fjellet, etter erkeengelen. Berget har ganske sikkert hatt en viktig rolle under tingmøtene. Det har opprinnelig stått en vindfløy og en varde på toppen av berget.
Egil Skallagrimsson hadde enda engang et ærend på Gulatinget seinere.
Han gikk holmgang og vant mot Atle Skamme fra Askøy. Etter sagaen fant denne holmgangen sted i en ring som var laget tett ved tingplassen. Det var altså ikke på Timmerøy som i ettertid mange har hevdet.
Dette besøket gir ingen hint om hvor tinget ble holdt.
På bl.a. Dalsøyra finne en rekke meget gamle naturnavn. Berge, Myre, (Kjelle)vold, Molde og Lund. Navn som hører til de eldste i Norge, minst 2000 år gamle. Disse gamle naturnavn som også finnes andre steder i Gulen står i stor kontrast til alle nyere kulturnavn i og rundt Eivindvik.
Jeg mener endringen av så mange navn i området rundt Gulatingsplassen, kan bare være gjort av en med meget stor makt og som må ha hatt meget vektige grunner for å gjøre det.
Dette kaller jeg bevis nr. 2 på at Gulatinget fant sted på den gamle kultplassen i Eivindvik.