Blogg nr. 81    Rusta, Røst

Helt siden jeg foretok min solo seilas med Penelope rundt Island i 2001,
har jeg trodd at ordet «rust eller røst» betyr «straumsjø».
Jeg var en del nervøs for å seile rundt «Langanes» til Raufarhofn på østsiden av Island, som er et virkelig langt nes, derfor spurte jeg meg for i havnen Vopnafjørdur om forholdene.
En Islandsk fisker fortalte meg at jeg skulle holde meg tett inntil land når jeg rundet spissen, ellers ville jeg komme ut i «rusta eller røsta».
Det var meget grunt der på neset, så jeg holdt god avstand da jeg passerte og dermed fikk jeg erfare det han mente med «rusta/røsta». Det ble noen harde timer.
Straumsjø er blant det hardeste man kan komme ut for med en båt. Når strømsetting av tidevannet møter stor havsjø dannes det bølger som er meget vanskelige å takle. De kommer liksom fra alle kanter og kan bryte inn over dekk på ganske store båter. Mens store bølger på havet har en retning og en forutsigbarhet, så kan straumsjø lignes med en heksegryte.
På vestsiden av Færøyane ved øyen Mykines er dette fenomenet særdeles fremherskende. Bonden som bor der hevder, muligens noe overdrevet, at man kan bare komme i land på øyen 5 ganger i året.
Strømsettingen av tidevannet der borte kan komme opp i 12 knop, slik at nesten alle båter må ta hensyn til den.
I mitt tidligere innlegg om Træet, (blogg nr. 60) nevner jeg navnet Rusta rett før bakken ned til dette stedet på Frøyset.
Nedenfor denne plassen, som jeg husker folket på Frøyset kalte Rusta,
 ca. hundre meter ned, er sjøen med strømmen inn og ut fra Austevågen, samt utløpet av Frøyset-elven. Det har derfor vært nærliggende for meg å tro at det
er denne tidevannsstrømmen som har gitt navnet Rusta.
I denne «etterpå klokskapens alder» har jeg begynt å tvile på dette.
Stedet Rusta ligger altfor høyt oppe fra sjøen til at det kan være den som er utgangspunkt for navnet.
Dessuten er det andre indikatorer som peker mot en annen løsning.
Det kan synes som om det er avstanden fra gården Frøyset som er avgjørende for navnsettingen. «Den bosettingen som ligger lengst unna, eller ytterst» er kanskje en bedre begrunnelse. Frøyset har ganske sikkert vært et Hov til ære for guden Frøy, og den eldste bosetningen der.
På en seilskute har vi betegnelsen røst-jern, som er det jernet som er plassert ytterst på begge sider av skutesiden for å holde masten oppe.
Disse røst-jernene er satt fast med gjennomgående bolter, og er det kraftigste beslag om bord.
På et hus med vanlig mønetak kalles enden av taket/ huset for «røstet».
Tidligere har jeg i et annet innlegg kalt denne trekanten som dannes under røstet, for «bjor».  (Blogg 41)
En god seilervenn fra England kom engang til meg og ville låne kart for å seile til Lofoten og Røst.
Da jeg selv har seilt i dette området, prøvde jeg å advare ham om at det kunne være meget vanskelig å navigere rundt Røst.
Landet er meget lavt, uten særegne landemerker og med en mengde skjær, båer og grunner. Dessuten er skodde en faktor som forekommer meget ofte.
Dette var i den tiden da vi ikke hadde annet hjelpemiddel i navigasjonen enn kompass og sjøkart.
Engelske yachts-menn er ofte meget dyktige på å vite om tidevann og strømsettinger og forhold lik deres egen kystlinje. Skjær og båer, er de lite vant med og noen av dem som er over høyvann, er i Norge dårlig merket på kartet og meget lett å overse.
 Da han kom tilbake forklarte han, etter nøye studium av sjøkartet, var han kommet til at det var best, ikke å seile inn i dette området. Spesielt fordi jeg hadde sølt kaffe på et av kartene, sa han!!!
Fra fjellene over Bodø kan man se helt ut til øyriket Røst på klare dager, men det er så absolutt i kanten av synsrekkevidden.
Norsk Stadnamn Leksikon baserer forklaringen på navnet Røst etter det gammelnorsk og islandsk sier røst betyr: Havstrøm.
Dersom denne begrunnelsen er grunnlaget ville det være mye mer sannsynlig at man brukte Moskenes -Straumen ved Lofoten, den hører til en av de sterkeste vi vet om i Norge.
Jeg betviler havstrøm som opphav til navnet Røst og mener det er mye mer sannsynlig det betyr: «ligger lengst unna, eller ytterst.» Slik jeg har forklart om røst-jern og røstet på hus og Rusta på Frøyset.
Det er flere steder på Østlandet som heter Rusta, men det er vanskelig å danne seg en mening fra kartet om hvorfor, fordi utbygging av boligområder og annen urbanisering skjuler den opprinnelige beliggenheten i forhold til gammel bebyggelse.
Tidligere innlegg nr. 41 Hund, beskriver ordet som det første som møter deg, sett utenfra. Røst blir da andre veien, sett innenfra.