Blogg nr. 82  Toska, Toskedalen og en litt lang svømmetur.

Det er utrolig hva man kan komme over når man leser kart. Visste dere at på Osterøy er en dal som heter Toskedalen?
Osterøy har bidratt med mange navneløsninger, ikke minst selve navnet som jeg har omtalt i blogg nr.3.  Navnet Mjøs som har ledet til forklaringen på Mjøsa i blogg nr.5, og Bruvik som har vært med å forklare begrepet Bru i blogg nr. 10.
Toskedalen ligger på nordøst siden av øyen, ved slutten på veien som kommer fra Stamneshella.
Navnet fasinerte meg, da jeg i mange år har søkt å finne en forklaring på øynavnet Toska i Hjeltefjorden.
Dessverre har jeg ikke så mye fantasi som «Norsk Stadnamn Leksikon», de mener at den ligner på en torsk.
Utfor øyen Bømlo ligger der også en øy som heter Toska, så det er nærliggende å anta at navnet har noe med øy å gjøre?
Denne Toskedalen er litt spesiell fordi den helt nede ved sjøen har en åsrygg som deler begynnelsen på dalen i to. Slik at den har en elv, Storelva, på ene siden og en mindre på andre siden.
Grunnen til at jeg har et slikt forhold til denne øyen Toska i Hjeltefjorden, er at jeg engang for uendelige mange år siden, opplevd en meget dramatisk natt utfor den.
Det må ha vært i 1967, jeg hadde ervervet meg mitt første «skip», en 19 fots tresnekke med en liten hytte på, og med en 5-9 sabb semidiesel, ensylindret oppfyringsmotor.
Motoren var nok i største laget, for båten ristet mye og lakk en del hver gang jeg hadde gått mye med den.
Jeg hadde fått det for meg, i mitt ungdoms overmot, at det var mye enklere å gå til Masfjorden om natten, fordi jeg da kunne se disse sektorlyktene som er over hele kysten vår. De har blank (gul) sektor som viser hvor det er trygt å gå.
 I ettertankens alder er det ikke så selvsagt, for om man «mister» dette gule lyset, i et øyeblikks uoppmerksomhet, kan det være lett å ta feil av et annet lys, og da er man «ute å kjøre.»
Sektorlysene har rettnok en rød på ene siden og en grønn på andre siden, slik at ved å svinge til en av sidene, vil se at man er ut av sektoren, men i nattens mulm kan man lett gjøre feil. Det er et meget godt hjelpemiddel i tillegg til andre navigasjons hjelpemidler.
Jeg var på vei nordover Hjeltefjorden i august, klokken var litt over tolv og det var bekmørkt og stille.
Da slapp koblingen til propellen og motoren ruste opp. Det gikk noen sekunder før jeg rakk å komme ut av hytten og slå den ned. Vannet fosset da inn og det var ikke mulig å holde unna med en bøtte. Valget var enkelt, båten sank.
 Jeg hadde nettopp passert Skjelanger på Halsnøy og det syntes ikke å være så langt å svømme. Men strømmen var i mot, så etter en stund snudde jeg mot øyen Toska som syntes uendelig langt unna. Jeg kan ennå etter over 50 år, huske silhuetten mot himmelen av plantegranen på øyen.
Etter 5 kalde timer kom jeg inn på nordvest siden av Toska i sekstiden om morgenen ganske så nedkjølt, jeg måtte dra meg etter armene innover land. Ette hver begynte bena å fungere også.
Sigfred Toska het den hjelpsomme bonden jeg kom frem til og som hjalp meg.
Solen var da kommet opp og etter noen timer var jeg helt fin.
Siden da har navnet Toska hatt en helt egen betydning for meg.
En liten grønn perle i havet, med vennlige mennesker, der solen alltid skinner, er ikke det en drøm for mange?
Da jeg studerte på kartet denne avsides dalen på Osterøy som heter Toskedalen, slo det ned i meg, kanskje den vanlige uttalen av navnet Toska som en stavelse ikke er helt riktig?
Begynnelsen av denne dalen ved sjøen, er på en måte to-delt av denne åsen i midten.
Hva om det skal være stavelsen to og at resten skal være nedkortet fra begrepet skar?
Et skar er en kløft i terrenget som deler det i to deler.
Øyen Toska i Hjeltefjorden er nesten delt, i flere deler. De henger sammen, men den nordligste delen kalles Ut-Toska, fordi den nesten er avskilt.
Studerer man Toska utfor Bømlo, viser det seg at denne øyen også er nesten avdelt av våger eller skar.
Dermed blir forklaringen på navnet Toska på begge øyene og Toskedalen på Osterøy: «To-skar- øya» og «To-skar dalen»..
I Eggedalen på Østlandet er lignende navn brukt på et fjell, Toskardsfjellet.
her er «d» en i behold, noe som ytterligere bekrefter min forklaring.