Blogg nr. 54 Alden og dens tre navn og utsikt.
Værlandet, Bulandet, Kinn, Tvibyrge, Brurestakken og resten av Sunnfjord.
Monolitten Alden
Aldehavnen
Alden med tåkeskyen over seg.
På mange av
de turene jeg har gjort med Penelope i vesterveg og lenger sør, har jeg
truffet
engelskmenn med yachtene sine som er nysgjerrige på hvordan det er og «yachte»
i Norge.
Et spesielt område her på vestlandskysten har jeg fremholdt som særlig velegnet
til nettopp dette.
Fra utløpet av Sognefjorden og nord til Florø, som er i det vesentlige, søre delen av Sunnfjord, med øyen Alden som et dominerende blikkfang i dette naturscenariet.
Der finnes vel knapt noe annet fjell i Norge som er blitt så mye avbildet som fjellet på øyen Alden.
Som en gigantisk monolitt stiger den rett opp av havet, 480 meter, med loddrette sider hele veien rundt. Den kan synes vanskelig å bestige uten fjellklatrerutstyr.
Forbausende nok er det en relativt grei sti midt på sørsiden som fører opp til «sadelen», hvor det er et lite vann og en relativt grei sti østover til toppen.
Her oppe har man en fantastisk utsikt til øyene rundt.
I vest ligger Værlandet og Bulandet, tilsynelatende flatt som en pannekake. Bare «Værøytåa» stikker opp som gigantisk «Jotun tå».
I nord, tvers over en «Paddemark av en fjord»(holmer, skjær og grunner) ligger den kjent øyen Kinn med sin karakteristiske «klove» tvers gjennom fjellet.
I nordøst ser man den også så karakteristiske øyen Tvibyrge med sine to fjell, som den har fått navn etter.
Innenfor ligger den store og kjente øyen Atløy som er utstyrt med den spesielle « Brurestakken». En hundre meter høy fjellklippe som fremstår som den nederste delen på en gigantisk brudekjole.
Rett øst ligger øyen Lammetu og Korssundet og i sør skimtes innløpet til Krakhellesundet med sine høye «portsøyler».
Utsikten i sør domineres av øyene i Solund der Buskøy, Færøy, Drevøy og Ospa fronter Buefjorden med bl.a. fjellet Pollatinden i bakgrunnen.
Etter det jeg kjenner til, er øyen Alden den eneste i Norge som har tre navn. den kalles meget ofte for « Den Norske Hest». Spesielt sett fra sør kan den lignes med en gigantisk hest som står vendt mot øst.
Blant fiskere på kysten rundt øyen blir den ofte betegnet som «Blåmannen eller Blåna». Den var mye brukt som en del av et «fiskemed» (krysspeiling) før i tiden og den har alltid et skjær av blåfarge over seg.
Fra gamle islandske sagaer, kjenner vi uttrykket «storalde» som betegnelse på havdønning. Så navnet Alden har nok sin opprinnelse fra å bli lignet med en kjempestor bølge.
Der stien begynner ligger det to små gårder rundt en idyllisk liten havn, som kan synes trygg i all slags vær.
Dessverre har havnen sin «slange» som det er vanskelig å forutse.
Under spesielle vindforhold spesielt fra nord, kan det komme ned stygge fallvinder som kan få det største skips-anker til å dregge.
jeg har selv stått på toppen og sett en flott amerikansk seiler bli ført tvers over havnen, slik at skipperen la på sprang nedover for å berge den.
Fjellet Alden har en sprekk tvers gjennom på toppen. Sprekken går nordvest-sørøst og er et par meter bred, ingen vet hvor dypt den går. Det ville i sannhet blitt litt av en flodbølge om denne gled ut!
Fjellet har i senere tid blitt litt av en turistattraksjon, vel vært å besøke. Jeg vil anbefale å ta med et kart av det omliggende øyriket, eller en godt kjent guide.
Som man ser av bildet fra toppen, har jeg, klok av skade, fortøyd Penelope fast i land med et anker til å holde den ute. En litt bedre måte å gjøre det på enn å ankre opp i denne spesielle havnen.
Fra utløpet av Sognefjorden og nord til Florø, som er i det vesentlige, søre delen av Sunnfjord, med øyen Alden som et dominerende blikkfang i dette naturscenariet.
Der finnes vel knapt noe annet fjell i Norge som er blitt så mye avbildet som fjellet på øyen Alden.
Som en gigantisk monolitt stiger den rett opp av havet, 480 meter, med loddrette sider hele veien rundt. Den kan synes vanskelig å bestige uten fjellklatrerutstyr.
Forbausende nok er det en relativt grei sti midt på sørsiden som fører opp til «sadelen», hvor det er et lite vann og en relativt grei sti østover til toppen.
Her oppe har man en fantastisk utsikt til øyene rundt.
I vest ligger Værlandet og Bulandet, tilsynelatende flatt som en pannekake. Bare «Værøytåa» stikker opp som gigantisk «Jotun tå».
I nord, tvers over en «Paddemark av en fjord»(holmer, skjær og grunner) ligger den kjent øyen Kinn med sin karakteristiske «klove» tvers gjennom fjellet.
I nordøst ser man den også så karakteristiske øyen Tvibyrge med sine to fjell, som den har fått navn etter.
Innenfor ligger den store og kjente øyen Atløy som er utstyrt med den spesielle « Brurestakken». En hundre meter høy fjellklippe som fremstår som den nederste delen på en gigantisk brudekjole.
Rett øst ligger øyen Lammetu og Korssundet og i sør skimtes innløpet til Krakhellesundet med sine høye «portsøyler».
Utsikten i sør domineres av øyene i Solund der Buskøy, Færøy, Drevøy og Ospa fronter Buefjorden med bl.a. fjellet Pollatinden i bakgrunnen.
Etter det jeg kjenner til, er øyen Alden den eneste i Norge som har tre navn. den kalles meget ofte for « Den Norske Hest». Spesielt sett fra sør kan den lignes med en gigantisk hest som står vendt mot øst.
Blant fiskere på kysten rundt øyen blir den ofte betegnet som «Blåmannen eller Blåna». Den var mye brukt som en del av et «fiskemed» (krysspeiling) før i tiden og den har alltid et skjær av blåfarge over seg.
Fra gamle islandske sagaer, kjenner vi uttrykket «storalde» som betegnelse på havdønning. Så navnet Alden har nok sin opprinnelse fra å bli lignet med en kjempestor bølge.
Der stien begynner ligger det to små gårder rundt en idyllisk liten havn, som kan synes trygg i all slags vær.
Dessverre har havnen sin «slange» som det er vanskelig å forutse.
Under spesielle vindforhold spesielt fra nord, kan det komme ned stygge fallvinder som kan få det største skips-anker til å dregge.
jeg har selv stått på toppen og sett en flott amerikansk seiler bli ført tvers over havnen, slik at skipperen la på sprang nedover for å berge den.
Fjellet Alden har en sprekk tvers gjennom på toppen. Sprekken går nordvest-sørøst og er et par meter bred, ingen vet hvor dypt den går. Det ville i sannhet blitt litt av en flodbølge om denne gled ut!
Fjellet har i senere tid blitt litt av en turistattraksjon, vel vært å besøke. Jeg vil anbefale å ta med et kart av det omliggende øyriket, eller en godt kjent guide.
Som man ser av bildet fra toppen, har jeg, klok av skade, fortøyd Penelope fast i land med et anker til å holde den ute. En litt bedre måte å gjøre det på enn å ankre opp i denne spesielle havnen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar