Blogg nr. 53 Resyme. Bontelabo, Fyllingsdalen,
Fyllingsnes.
52 innlegg
på min blogg tilsier at jeg har jubileum nå, et helt år har jeg lagt ut
navnløsninger på stedsnavn hver søndag. Uten at jeg har talt antallet vil jeg
anta at det må bli minst 100 navnløsninger.
«Norsk Stadnamn Leksikon» hevder de har 6000 navn. Da jeg har brukt den boken
mye som referanse til mine løsninger, vil jeg si jeg kjenner verket meget bra.
Det merkelige er at av disse mine 100 navnløsninger er ikke et eneste av NSL
sine løsninger det samme som mine?
Enten må jeg være på bærtur, eller så…………………..
Går man nærmere inn i disse 6000 navn, så vil man se at en meget stor del av dem er navn som er selvforklarende, som f.eks. Sandvik eller Haugesund og mange fler.
Mange av navnene som er tatt med i dette verket, har ikke noen forklaring i det hele tatt? Eller man opererer med helt opp til 4 forskjellige forklaringer på det samme navnet?
På en rekke av navnene brukes noen uttrykk som ikke gir så stor forståelse:
«Tying uviss,» eller favoritten « bortgløymd elvenamn», men også ukjent/kjent mannsnavn er mye brukt som forklaring.
Menneskene som levde for 2000 år siden, satte naturen så høyt at det var ytterst sjelden de navngav naturen etter et menneske. Disse gamle Asagudene ble ikke regnet for mer enn bare «litt» høyere enn vanlig folk. Begrepet Ås, høydedrag kan være etter dem, men fjellene var for store og mektige til å få navn etter en menneskelig gud.
Noen av mine navnløsninger som f.eks. Bru, forklarer flere hundre navn med den stavelsen alene. Bru og Alv er etter min mening de to mest spennende navnløsningene jeg har. Det er meget forunderlig at ikke språkforskere har oppdaget dette.
I begynnelsen av min blogg tok jeg opp hvorfor jeg synes dette med rett forklaring av stedsnavn var viktig, jeg skal ta opp igjen denne begrunnelsen nå.
I snart 50 år har jeg reist rundt med båt på Vestlandskysten og som min personlige hobby har jeg samlet på stedsnavn løsninger av de stedene jeg har reist forbi. Jeg er av den mening at nest etter språket vårt, er dette den største kulturarv vi har.
Enten må jeg være på bærtur, eller så…………………..
Går man nærmere inn i disse 6000 navn, så vil man se at en meget stor del av dem er navn som er selvforklarende, som f.eks. Sandvik eller Haugesund og mange fler.
Mange av navnene som er tatt med i dette verket, har ikke noen forklaring i det hele tatt? Eller man opererer med helt opp til 4 forskjellige forklaringer på det samme navnet?
På en rekke av navnene brukes noen uttrykk som ikke gir så stor forståelse:
«Tying uviss,» eller favoritten « bortgløymd elvenamn», men også ukjent/kjent mannsnavn er mye brukt som forklaring.
Menneskene som levde for 2000 år siden, satte naturen så høyt at det var ytterst sjelden de navngav naturen etter et menneske. Disse gamle Asagudene ble ikke regnet for mer enn bare «litt» høyere enn vanlig folk. Begrepet Ås, høydedrag kan være etter dem, men fjellene var for store og mektige til å få navn etter en menneskelig gud.
Noen av mine navnløsninger som f.eks. Bru, forklarer flere hundre navn med den stavelsen alene. Bru og Alv er etter min mening de to mest spennende navnløsningene jeg har. Det er meget forunderlig at ikke språkforskere har oppdaget dette.
I begynnelsen av min blogg tok jeg opp hvorfor jeg synes dette med rett forklaring av stedsnavn var viktig, jeg skal ta opp igjen denne begrunnelsen nå.
I snart 50 år har jeg reist rundt med båt på Vestlandskysten og som min personlige hobby har jeg samlet på stedsnavn løsninger av de stedene jeg har reist forbi. Jeg er av den mening at nest etter språket vårt, er dette den største kulturarv vi har.
Først da jeg
fikk som gave boken: «Kulturhistorisk
vegbok for Hordaland», utgitt av Hordaland fylkeskommune, fikk jeg vite
hva andre hadde kommet frem til på en rekke navn.
I boken,( som er en meget god bok,) hadde «Stadnamn konsulent Botolf Helleland» forklart en rekke av navnene. I min naivitet tilskrev jeg forlaget og gjorde oppmerksom på at over 30 navn var feil forklart.
Resultat; Det sorte hull, som alle vet intet kommer ut av.
I ettertid har jeg prøvd å sette meg inn i hva som er gjort av stedsnavnløsninger her på Vestlandet.
Oluf Rygh som døde i 1899 skrev 12 bind « Gaardsnavne i Norge», hans verk regnes som basis kunnskap om navn i Norge, også i dag.
Jeg har lest, nøye, hans verk «Søndre og nordre Bergenhus amt». De navnløsningene som Helleland gir, har alle sin opprinnelse fra O. Rygh sine verk. De fleste bygdehistorikere bruker fortsatt O. Rygh som grunnlag for sine navnforklaringer.
Da professor i Skandinavisk språk, Gunnstein Akselberg, utga sin bok:
« Frå Bontelabo til Ånuglo, Stadnamn i Hordaland», så seint som i 2012, var jeg meget spent om det ville komme noen korreksjoner.
I hovedsak så er navnløsningene hans de samme som O. Rygh, men hans firfoldige forklaring av det ene av tittelnavnene Bontelabo, fremmer smilet.
«Boden der (tørrfisk)buntene ble lagret, synes meg å være enkelt.
En fersk filologstudent fra Voss, stående midt på Torgallmenningen, ville kanskje sett Fyllingsdalen som bortgjemt dersom han ignorerte den søndre siden av dalen og det nærliggende Fyllingsnes i Osterfjorden.
Det brede nes og den brede dal, etter ordet Fylde, selv uten drøftinger, synes mer rimelig. En hel rekke av hans navnforklaringer har jeg andre løsninger på.
Et paradoks opplevde jeg da jeg bladde i et gammelt hefte om Breheimen, utgitt av DNT. Den norske turistforening. En turvandrer gir her en utmerket forklaring på en mengde fjellnavn i området. Forbausende nok, skrevet av Botolv Helleland.
Forklaringen kan være at her, i motsetning til Vestlandskysten, er han en vanlig turvandrer og iakttager som kjenner naturen meget godt. Det mener jeg er første forutsetning for å forstå stedsnavnene.
De kaller seg «stadnamnforskere». Forsker synes for meg å være en tittel som henger vel høyt i dette emnet. En akademisk vitenskap vil jeg så absolutt ikke kalle det. Vitenskap handler vel om det ukjente. Stedsnavn handler vel bare om å forstå hvorfor våre forfedre satt de navnene som de gjorde.
Man kan kanskje innvende at opprinnelig betydning av stedsnavn ikke er så viktig?
Norsk Språk Råd har så stor makt at når de «trer» en navnvariant ned over en bygd, har ikke den vanlige innbygger mye å stille opp med.
Noen av mine lesere påstår faktisk, at lokalavisene har fått munnkurv av samme Råd når det gjelder «uortodokse» stedsnavn forklaringer.
Jeg har nylig skrevet om Østerbø som kreves endret til Austerbø og Feste som skal skiltes Festo, hvor man gikk rettens vei, uten resultat.
Det har med identitet, det at man har et familienavn fra det stedet forfedrene kom fra, betyr mye for mange.
For en del tiår tilbake, tok dette Rådet uten videre og bare endret lokale navn for å unngå forveksling med andre «større» navn.
Slik som bl. a. Sula til Solund, Sandnes til Masfjordnes og Nyborg til Guløy.
Innbyggerne ble aldri spurt.
Etter at jeg har levert så mange navnløsninger begynner min beholdning av navn å tynnes ut, men jeg har en mengde uløste som er lagret på «harddisken». Løsningene pleier ofte å dukke opp etter en viss tid.
Planen er at jeg i blant sper på med historier fra dette øyriket utenfor Sogn, der jeg har virket i så mange år. I henhold til tittelen «Stedsnavn» så vil det komme nye navnløsninger innimellom.
I boken,( som er en meget god bok,) hadde «Stadnamn konsulent Botolf Helleland» forklart en rekke av navnene. I min naivitet tilskrev jeg forlaget og gjorde oppmerksom på at over 30 navn var feil forklart.
Resultat; Det sorte hull, som alle vet intet kommer ut av.
I ettertid har jeg prøvd å sette meg inn i hva som er gjort av stedsnavnløsninger her på Vestlandet.
Oluf Rygh som døde i 1899 skrev 12 bind « Gaardsnavne i Norge», hans verk regnes som basis kunnskap om navn i Norge, også i dag.
Jeg har lest, nøye, hans verk «Søndre og nordre Bergenhus amt». De navnløsningene som Helleland gir, har alle sin opprinnelse fra O. Rygh sine verk. De fleste bygdehistorikere bruker fortsatt O. Rygh som grunnlag for sine navnforklaringer.
Da professor i Skandinavisk språk, Gunnstein Akselberg, utga sin bok:
« Frå Bontelabo til Ånuglo, Stadnamn i Hordaland», så seint som i 2012, var jeg meget spent om det ville komme noen korreksjoner.
I hovedsak så er navnløsningene hans de samme som O. Rygh, men hans firfoldige forklaring av det ene av tittelnavnene Bontelabo, fremmer smilet.
«Boden der (tørrfisk)buntene ble lagret, synes meg å være enkelt.
En fersk filologstudent fra Voss, stående midt på Torgallmenningen, ville kanskje sett Fyllingsdalen som bortgjemt dersom han ignorerte den søndre siden av dalen og det nærliggende Fyllingsnes i Osterfjorden.
Det brede nes og den brede dal, etter ordet Fylde, selv uten drøftinger, synes mer rimelig. En hel rekke av hans navnforklaringer har jeg andre løsninger på.
Et paradoks opplevde jeg da jeg bladde i et gammelt hefte om Breheimen, utgitt av DNT. Den norske turistforening. En turvandrer gir her en utmerket forklaring på en mengde fjellnavn i området. Forbausende nok, skrevet av Botolv Helleland.
Forklaringen kan være at her, i motsetning til Vestlandskysten, er han en vanlig turvandrer og iakttager som kjenner naturen meget godt. Det mener jeg er første forutsetning for å forstå stedsnavnene.
De kaller seg «stadnamnforskere». Forsker synes for meg å være en tittel som henger vel høyt i dette emnet. En akademisk vitenskap vil jeg så absolutt ikke kalle det. Vitenskap handler vel om det ukjente. Stedsnavn handler vel bare om å forstå hvorfor våre forfedre satt de navnene som de gjorde.
Man kan kanskje innvende at opprinnelig betydning av stedsnavn ikke er så viktig?
Norsk Språk Råd har så stor makt at når de «trer» en navnvariant ned over en bygd, har ikke den vanlige innbygger mye å stille opp med.
Noen av mine lesere påstår faktisk, at lokalavisene har fått munnkurv av samme Råd når det gjelder «uortodokse» stedsnavn forklaringer.
Jeg har nylig skrevet om Østerbø som kreves endret til Austerbø og Feste som skal skiltes Festo, hvor man gikk rettens vei, uten resultat.
Det har med identitet, det at man har et familienavn fra det stedet forfedrene kom fra, betyr mye for mange.
For en del tiår tilbake, tok dette Rådet uten videre og bare endret lokale navn for å unngå forveksling med andre «større» navn.
Slik som bl. a. Sula til Solund, Sandnes til Masfjordnes og Nyborg til Guløy.
Innbyggerne ble aldri spurt.
Etter at jeg har levert så mange navnløsninger begynner min beholdning av navn å tynnes ut, men jeg har en mengde uløste som er lagret på «harddisken». Løsningene pleier ofte å dukke opp etter en viss tid.
Planen er at jeg i blant sper på med historier fra dette øyriket utenfor Sogn, der jeg har virket i så mange år. I henhold til tittelen «Stedsnavn» så vil det komme nye navnløsninger innimellom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar