Blogg nr. 38. Avløyp

For en mengde år siden bodde jeg noen år på Færøy i Nord Solund.
På sørsiden av Lågøyfjorden, kunne man noen ganger se på landet som lå der, en hvit stripe nede ved sjølinjen. De gamle sa at når man så denne, kunne en glemme å reise i Ospa og skjære fingertare. Den kvite stripen fortalte at «sjøbåren/draget» var for stort. Dette kunne komme uten at det hadde vært noe vind på forhånd.
Det er den samme måten å studere sjøen på, som jeg har beskrevet om alle disse Guleskjærene man kunne se hjemme fra og var indikatorer for det samme.
Jeg tror det var i 1975 at jeg ble budsendt i egenskap av rørlegger til et eldre ektepar som bodde på dette «landet». Jeg ble bedt om å lage et bad, sanitæranlegg og vannforsyningsanlegg til Sigurd og Helena Avløyp.
Da jeg bestilte varene som skulle til, med vareadresse Avløyp, hos mine bekjente i Bergen, var der en god del morsomheter som ble levert
 samtidig.
Avløyp er en liten grend som fronter Lågøyfjorden i sør. Når nordvesten er på  det verste, er det nok en stor fordel at havnen ligger på innsiden. Likevel kan det være stritt å bo der når sjøen er levebrødet.
Jeg bygget anlegget, også til de andre familiene som bodde der, 4 familier mener jeg det var.
Jeg har fortsatt gode venner blant etterkommerne som bærer familienavnet Avløyp.
Det hevdes at kvinner er innehavere av det eldste yrket på jorden, men jeg må si at mitt yrke også kommer høyt i alder.
Jeg hadde en kollega for så langt tilbake som 3600 år siden.
Den gang Europa ikke synes å ha eksistert, det eneste bygg jeg vet om som er eldre, er Stonehenge i England.
Denne rørleggeren levde på den absolutt sørligste øyen selv før navet Europa var blitt til.

Da arkeologene grov ut Knossos på Kreta, fant de komplette sanitæranlegg som disse Minoene hadde bygget.
En spesiell sak ved avløpsrørene fanget deres oppmerksomhet. Utløpene av disse rørene var «strupt» litt i endene. Man vurderte lenge på hvorfor.
Det er en kjent sak at ofte er forstoppelsene i avløpsrørene helt på utløpsenden av røret.
Vannet får her større fart slik at de tyngre stoffene som blir transportert blir liggende igjen. Ved å «strupe» enden, får man den samme spyleeffekt som når man kniper sammen enden på en hageslange.
Et eksempel på hvor høyt i utvikling dette folket var kommet.
3600 år siden, det er før all kjent kultur i Europa, kanskje en liten stund etter at Bibelens Abraham forlot byen Ur for å slå seg ned i Kanaans land?
Dagens avløpssystemer har ikke denne finessen???
Så var det forklaring på stedsnavnet Avløyp da.
  Grenden Avløyp ligger ytterst på en halvøy, som henger fast ved et smalt eid.
Her ved dette eidet er det en trang «gytt» (smal fjellkløft) som vender rett mot «storhavet» i nordvest.
Når det er springflo og nordvest storm, blir sjøen presset opp i denne «gytten» og over eidet og ut i et lite vann som har avløp på innsiden av halvøyen.
Vannet blir da i perioder brakkvann eller innsjø.
Under slike forhold blir Avløyp nesten å betegnes som en øy. De gamle navnegiverne var nøye på å gi naturformene de rette benevnelser.
I dag er det laget kjørevei ut til bebyggelsen og det ser ut som denne effekten med at sjøen går over eidet i storvær er redusert fordi veibyggingen har delvis fylt igjen gytten.
Det er en rekke andre steder som også har dette navnet Avløyp. Rett utfor ligger Litle Avløyp. På Lågøy, og et sted på Byrknesøy heter det også
Avløyp. Denne plassen er, etter det jeg vet, den eneste bebodde Avløyp.
Norsk Stadnamn Leksikon forklarer navnet: Et sted som er meget avsides, eller har et meget bratt berg ved eidet.