Blogg nr.
39. Keiseren og Risnes
Grunnen til denne min interesse for navn på steder, kommer av at jeg i mange år reiste rundt daglig i Solund og Gulen med min båt, opprinnelig «Hermann» omdøpt i 1980 til Penelope.
Det var nesten regelen at hjemturene foregikk om natten under som oftest meget dårlige værforhold. Det at jeg ikke hadde radar, krevde en meget god kjennskap til naturformene langs leien, som gjorde at jeg etterhvert utviklet en helt forunderlig evne til å finne vei. Godt nattsyn er første betingelse.
Bare gassflammen på Mongstad var nok til å forringe dette synet. Når det var stor sjø, kunne den grønne refleksen av selv skummet på bølgetoppene på styrbord side forstyrre, slik at det hendte jeg måtte slå av denne lanternen.
Det er ingen sjøfolk lenger i dag som har gått regelmessig uten radar.
Jeg har fortalt tidligere at min sommeroppvekst, var hos min bestemor i Kjærdalen ved Frøyset. Når jeg skulle gå tur med henne, måtte farten min tilpasses hennes sakte tempo. Alle fortellingene/eventyrene som hun «dro» ut av naturen i dette sakte tempoet, gjorde stort inntrykk.
En gang rodde vi fra Frøyset til Risnes, gjennom Straumane med denne «fergen» som var betegnelsen på båten vår. Flatbunnet og beregnet på ferskvann med grunne sandstrender, var den treg å ro.
Min drøm den gang var en færing som skar seg gjennom sjøen. Dessverre, da jeg ble så gammel at jeg kunne realisere dette, var plastbåtalderen kommet med «speedbåter».
Kommet forbi Stikkeneset gjorde hun meg oppmerksom på at i den loddrette fjellveggen viste det at Risen på Risneset, hadde satt bakenden inn i fjellet, plassert begge albuene på siden og spent sundet bredere fordi han var uvenner med Torsvikfolket på andre siden. Hun hevdet til og med at merket etter føttene var blitt sprengt vekk da de bygde veien.
Slik virker naturen på dem som ror sakte forbi.
Risnes finnes det en mengde av her på kysten. Navnet betegner at neset går bratt opp fra sjøen, det reiser seg, kan man si.
Dette Risnes er en av de største og flateste gårdene i Masfjorden, men bare langs med sjølinjen går fjellet rett opp 5 til 10 meter.
Et meget godt eksempel på at navnene er gitt av folk som ser naturen fra sjøen.
Frøyset, Torsvik, og lenger ute den vakre Baldersvågen. Tre gudenavn innenfor
relativt kort avstand. Det må ha vært et viktig område.
Litt lenger vest i Fensfjorden, går Brandangersundet som første og innerste sundet videre nordover. Navnet er etter grenden Brandanger, en Anger med en holme som ser ut som en Brand. (forklart tidligere)
Det er ikke sektorlykter i dette sundet og grunnet landskyggen fra vestsiden kan det noen ganger være vanskelig å manøvrere i særlig mørke netter.
Et stykke nord i sundet, ut for Setenes, ligger en liten holme som har det pretensiøse navnet Keiseren.
På Gulatinget i Eivindvik vet vi at alle norske enekonger har vært på besøk, også noen av de danske, men en Keiser?
Den eneste Keiser som noen gang har vært i Norge, etter det jeg vet, er
Keiser Wilhelm av Tyskland. Han var en stor Norges venn, og kom regelmessig til kysten vår med skipet Hohenzollern, da spesielt til Balestrand i Sogn, fram til første verdenskrig i 1914. På Vangsnes bygget han en kjempestatue av Frithjof den Frøkne som står enda.
Han hadde en god venn på Laksevåg, Paraplymaker Eriksen, som han besøkte ofte, han ble faktisk gudfar for to barn som ble født på Laksevåg da han var der.
Det er nok tvilsomt at han noen gang gikk gjennom Brandasundet med skipet Hohenzollern.
Navneforklaringen jeg har på at denne holmen har fått navnet Keiseren, er at denne store rullesteinen som ligger nesten på toppen, sist jeg så den var den meget overgrodd av løvtrær, ser granngivelig ut som en kjempediger diamant. Den står med spissen ned og toppen er butt slik man ser på bilder av meget store og sjeldne diamanter.
Man relaterte kanskje en slik kjempekostbarhet med en Keiser?
Visste dere at det engang har vært en man som kalte seg keiser av USA?
Det var en stor finansmann, Joshua Abraham Norton, som mistet alt han hadde på spekulasjon i San Francisco.
Han proklamerte seg etter det som keiser av USA og Mexicos beskytter.
En rekke dekret ble utstedt uten at noen brydde seg om det. Et av dem avsatte presidenten og gjorde han til eneregent.
Folk i byen synes han var en artig skrue og lot han holde på i 20 år.
Da han døde, 8 januar i 1880, defilerte 10 000 forbi hans båre.
På gravsteinen står: Norton I, De forente staters Keiser. Avisen skrev: Keiser Norton drepte ingen, stjal ikke fra noen og drev ingen mann i landflyktighet, det er mer enn man kan si om de fleste i hans bransje.
Grunnen til denne min interesse for navn på steder, kommer av at jeg i mange år reiste rundt daglig i Solund og Gulen med min båt, opprinnelig «Hermann» omdøpt i 1980 til Penelope.
Det var nesten regelen at hjemturene foregikk om natten under som oftest meget dårlige værforhold. Det at jeg ikke hadde radar, krevde en meget god kjennskap til naturformene langs leien, som gjorde at jeg etterhvert utviklet en helt forunderlig evne til å finne vei. Godt nattsyn er første betingelse.
Bare gassflammen på Mongstad var nok til å forringe dette synet. Når det var stor sjø, kunne den grønne refleksen av selv skummet på bølgetoppene på styrbord side forstyrre, slik at det hendte jeg måtte slå av denne lanternen.
Det er ingen sjøfolk lenger i dag som har gått regelmessig uten radar.
Jeg har fortalt tidligere at min sommeroppvekst, var hos min bestemor i Kjærdalen ved Frøyset. Når jeg skulle gå tur med henne, måtte farten min tilpasses hennes sakte tempo. Alle fortellingene/eventyrene som hun «dro» ut av naturen i dette sakte tempoet, gjorde stort inntrykk.
En gang rodde vi fra Frøyset til Risnes, gjennom Straumane med denne «fergen» som var betegnelsen på båten vår. Flatbunnet og beregnet på ferskvann med grunne sandstrender, var den treg å ro.
Min drøm den gang var en færing som skar seg gjennom sjøen. Dessverre, da jeg ble så gammel at jeg kunne realisere dette, var plastbåtalderen kommet med «speedbåter».
Kommet forbi Stikkeneset gjorde hun meg oppmerksom på at i den loddrette fjellveggen viste det at Risen på Risneset, hadde satt bakenden inn i fjellet, plassert begge albuene på siden og spent sundet bredere fordi han var uvenner med Torsvikfolket på andre siden. Hun hevdet til og med at merket etter føttene var blitt sprengt vekk da de bygde veien.
Slik virker naturen på dem som ror sakte forbi.
Risnes finnes det en mengde av her på kysten. Navnet betegner at neset går bratt opp fra sjøen, det reiser seg, kan man si.
Dette Risnes er en av de største og flateste gårdene i Masfjorden, men bare langs med sjølinjen går fjellet rett opp 5 til 10 meter.
Et meget godt eksempel på at navnene er gitt av folk som ser naturen fra sjøen.
Frøyset, Torsvik, og lenger ute den vakre Baldersvågen. Tre gudenavn innenfor
relativt kort avstand. Det må ha vært et viktig område.
Litt lenger vest i Fensfjorden, går Brandangersundet som første og innerste sundet videre nordover. Navnet er etter grenden Brandanger, en Anger med en holme som ser ut som en Brand. (forklart tidligere)
Det er ikke sektorlykter i dette sundet og grunnet landskyggen fra vestsiden kan det noen ganger være vanskelig å manøvrere i særlig mørke netter.
Et stykke nord i sundet, ut for Setenes, ligger en liten holme som har det pretensiøse navnet Keiseren.
På Gulatinget i Eivindvik vet vi at alle norske enekonger har vært på besøk, også noen av de danske, men en Keiser?
Den eneste Keiser som noen gang har vært i Norge, etter det jeg vet, er
Keiser Wilhelm av Tyskland. Han var en stor Norges venn, og kom regelmessig til kysten vår med skipet Hohenzollern, da spesielt til Balestrand i Sogn, fram til første verdenskrig i 1914. På Vangsnes bygget han en kjempestatue av Frithjof den Frøkne som står enda.
Han hadde en god venn på Laksevåg, Paraplymaker Eriksen, som han besøkte ofte, han ble faktisk gudfar for to barn som ble født på Laksevåg da han var der.
Det er nok tvilsomt at han noen gang gikk gjennom Brandasundet med skipet Hohenzollern.
Navneforklaringen jeg har på at denne holmen har fått navnet Keiseren, er at denne store rullesteinen som ligger nesten på toppen, sist jeg så den var den meget overgrodd av løvtrær, ser granngivelig ut som en kjempediger diamant. Den står med spissen ned og toppen er butt slik man ser på bilder av meget store og sjeldne diamanter.
Man relaterte kanskje en slik kjempekostbarhet med en Keiser?
Visste dere at det engang har vært en man som kalte seg keiser av USA?
Det var en stor finansmann, Joshua Abraham Norton, som mistet alt han hadde på spekulasjon i San Francisco.
Han proklamerte seg etter det som keiser av USA og Mexicos beskytter.
En rekke dekret ble utstedt uten at noen brydde seg om det. Et av dem avsatte presidenten og gjorde han til eneregent.
Folk i byen synes han var en artig skrue og lot han holde på i 20 år.
Da han døde, 8 januar i 1880, defilerte 10 000 forbi hans båre.
På gravsteinen står: Norton I, De forente staters Keiser. Avisen skrev: Keiser Norton drepte ingen, stjal ikke fra noen og drev ingen mann i landflyktighet, det er mer enn man kan si om de fleste i hans bransje.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar