Blogg nr. 18.

Vikingvåg, Mjømna, Glavær, Steinsundholmen, Lågøy, Buskøy og Kolgrov.
Når vi passerer Vardetangen som er Norges vestligste punkt på fastlandet,
krysser vi det som er blitt Bergens stor-havn, Fensfjorden.
Den neste skyss-stasjonen er Vikingvåg på Byrknes.
Navnet bekrefter at viking ikke var en hederstittel, men betød en slags sjørøver.
Havnen er ypperlig til å ligge i bakhold for å ta sjøfarende, enten de kommer fra nord eller sør.
Det var det flere trefninger mellom birkebeinerne og baglerne på 1100/1200 tallet i Vikingvåg.
Havnen er mye brukt av seilere som kommer over Nordsjøen fra Shetland.
Der er noen få hus uten veiforbindelse; en relativ anonym plass i dag.
Videre nordover Mjømnesundet kommer vi forbi øyen Mjømna.
Navnet betyr lårbeinet og henviser kanskje til formen på øyen.
Den neste stoppen er Glavær.
Her sto der før i tiden en skjenkestue, som nå er kommet på museum i indre Sogn. Dette var en meget brukt havn før i tiden, den siste før kryssing av Sognesjøen.
Ordet «gla» blir vanligvis forklart med at solen «glaer» når den går ned.
Hverken, ned eller opp, er det ikke så enkelt å forklare med hvor man ser
 «været» fra.
Kjører man motorveien fra Bergen mot Åsane, vil man se at den siste tunnelen før Åsane senter heter Glaskar-tunnelen.
Ser man opp, rett før tunnelen vil man se Glaskaret mot nordøst. Det navnet forteller at navnet må bety at her går solen opp.
I Anders Hovdens dikt; Fagert er landet, er det en strofe slik:
«Soli ho sprett og ho glaer». Med andre ord, solen går opp og den går ned.
Å krysse Sognesjøen i robåt, har nok vært en av de farefulle etappene.
 Den neste plassen ligger i indre Steinsund i Solund, og heter Steinsundholmen 
Dette var et kjent kremmerleie før i tiden. Bebyggelsen på holmen vitner også om det.
Videre nordover er det etterhvert ikke så enkelt å tyde utfra de gamle reglene.
Det er sannsynlig at Lågøy må ha vært et skyss-sted. Distansen er litt kort, bare 5 n.m., men ruten videre går over Lågøyfjorden og vil bli alt for lang, direkte.
Lågøy var et gammelt kirkested i katolsk tid, øyen var den mest sentrale havn i Solund, både for ytre og indre led og har nok hatt stor betydning.
Da jeg i 2001 seilte aleine rundt Island, kom jeg seint en kveld på nordvest siden gjennom et sund med en høy klippeøy kalt Hågøy på den ene siden og en flat bebodd øy som het Lågøy på den andre siden. De samme navnene vekte hjemlengselen.
Den gamle reglen sier nå Drevøy, etter Lågøyfjorden. Dette kan vanskelig være rett. Øyen Drevøy vestfor Færøy, har trolig aldri vært bebodd, dessuten gir dette en kurs som leder ut mot ytre led, som ville vært for værhardt og tøft for en robåt.
Lågøyfjorden blir av sulingene regnet for å være den hardeste fjorden å krysse på deres vei fra Bergen.
Den sannsynligste plassering av den siste skyss-stasjon i Solund har nok vært Buskøy.
Her er en meget god havn og bebyggelsen følger den samme stilen som man finner på mange slike kremmerleier.
Navnet Buskøy skal komme etter en handelsmann som het Busk. Det gamle navnet skal ha vært Refsøy.  Et navn som forteller at her har det vært en avstraffelsesplass. I gamle dokumenter fortelles det at man hang forbrytere her.
Likene skulle henge i galgene til skrekk og advarsel.
Nå er det slutt på mine kunnskaper om rekkefølgen videre nordover på disse
skyss-stedene.
Sannsynligvis var Korssundet i Fjaler og Sauesundet på Atløy de neste stedene.

En av mine lesere fra Solund, spør om betydningen av navnet Kolgrov på Ytre Sula.
O. Rygh forklarer det med at der skal ha foregått kullbrenning.
Der er ingen skog på Kolgrov og har sannsynligvis ikke vært det heller siden bronsealderen.
 Familienavnet på stedet skrives Kalgraf, som er den danske skriveformen av samme navnet. Det er mange slike familienavn i Norge som har beholdt den gamle danske skriveformen.
Der finnes et sted i Hyllestad som og så heter Kolgrov. Likeledes har man Kolbotn østpå, og Kolås på Lindås.
Kol står for vind eller vinddrag. Så en dalsenkning med sterk vind skulle være en rimelig forklaring.