Blogg nr. 19.
Gulholmen, Guleslettene, Guleskjærene, Gulestø, Gulafjordene, Gulen, Guløy og Floli.

Da det nå er slutt på mine kunnskaper om flere skyss-steder videre nordover, la oss da se på navnene rundt om, her i Sogn.
På roturen fra Steinsundholmen til Lågøy rodde vi forbi Gullholmen.
Gamle folk i området, kalte den for Gulholmen.  Dette er nok den rette betegnelsen på denne lille holmen, som likevel har vært bebodd. Huset står der ennå. Sør for holmen ligger Liasundet, ganske så bred. Nord for den breier Lågøysundet seg videre nordover.
Holmen ligger som en slags struping i denne farleden, vindhastigheten øker betraktelig her på grunn av det. Så navnet Gulholmen, betyr sterk vind.
Der fins en rekke steder i området som har den samme navnestavelsen grunnet vindforholdene.
Da kampen om vindmøller på Bremangerlandet gikk, var Guleslettene der sterkt fokusert.
Det finnes en rekke skjær som heter Guleskjæret.  Navnet har de fordi skjærene har en slik beliggenhet i forhold til hvor folk som drev sjøen, bodde.
Fra stuevinduet, eller nær ved, kunne fiskeren se av bølgene på skjæret vindretning og styrken på vinden. En meget nyttig viten før de skulle ut med båten.
I Frøysjøen nord for Florø, ligger Gulestø , sterkt utsatt for nordavinden.
Her ligger også et fjordkompleks som heter Gulafjordene.
Min egen hjemkommune heter også Gulen etter Gulafjorden, også her refererer navnet til alle de stedene der farlig fallvind kommer ned fra fjellene. Jeg har selv ligget med seil oppe, rett øst for Timmerøy, og fått toppen av masten brukket av. Disse fallvindene oppstår meget plutselig, og er livsfarlig, spesielt for båter med seil.
Det har vært flere ulykker med seilfartøy her i Gulafjordene, der flere mennesker har omkommet.
Det mest treffende eksempel på at Gule betyr sterk vind, finner vi på øyen Skorpa i Hyllestad kommune. Midt på østsiden av øyen, i Storakersundet, befant jeg meg engang med Penelope, uten seil oppe. Ut av ingenting kom der ned så sterk vind at sjøen begynte å koke og båten la seg sterkt over, en liten robåt ville sannsynligvis kantret..
Det vesle ensomme stedet som ligger her, har navnet Gulen. 

 I Gulafjorden ligger halvøyen Guløy, som så tydelig er oppkalt etter fjorden som den ligger midt i.
Den Guløy,  som Kong Håkon Håkonsson bygget kirke på og flyttet Gulatinget til, har etter min forklaring betydningen :
Den vindblåste øyen og er feilaktig blitt antatt å være på gården Floli.
På nordsiden av fjellmassivet Brosviksåta ligger Rutletangane. Her er en øy som kalles Kyrkjeøy. Øyen ligger åpen ut i Sognefjorden og kan meget vel ha hatt navnet Guløy før kirken ble bygget. Den er meget eksponert for både nordavind og østavind. Ruinen etter kirken, som delvis var bygget i stein, sto der så seint som i året 1900, da den ble oppmålt av skolemester Bendixsen, beskrevet i Gulen Bygdebok.
Den hadde tydeligvis brent ned og den meget pent håndhuggede steinen kirken var delvis bygget av, finnes fortsatt i noen bygninger på øyen.
Stedet Floli, som i dag er blitt 1000 års-plassen for Sogn og Fjordane, kan kanskje ha navn etter lien den ligger under og at der en gang har vært et gjennomløp under springflo, mellom her og Guløy. Terrenget kan gi grunn til å tro det. Den første stavelsen «flo» kan henvise til dette. 1000 år er kort tid når det gjelder naturnavn. Passasjen kan ha mudret seg opp gjennom all denne tiden.

 Jeg må korrigere en tidligere blogg jeg har skrevet, der har jeg gjort meg skyldig i en feil. Bloggen la jeg ut 30 juli i år.
Det er EN nautisk mil som er et bueminutt av jordomkretsen.
Jeg skrev mot bedre vitende at en «viku sjofar» var et bueminutt, det er selvsagt 6 bueminutt.
Regnestykket er slik:       Jordomkretsen er ca. 40.000 km.
Dividerer man dette med en nautisk mil, 1,852, får man omkretsen i n.m.
Dividerer man dette igjen med 360 grader (omkretsen) får man 60 n.m. pr.grad.
Dividert med 60, blir et minutt en nautisk mil.
Man brukte selvsagt ikke meteren som måleenhet for 800 år siden.
Skritt var enheten, et skritt (dobbelskritt) var 1,6 meter.