Blogg nr. 17.
Salhus, Bispen, Lurefjorden, Taulevågen, Kilstraumen og Mastrevikane.

I min tid i Bergen hadde man uttrykket « Dra til Salhus», som et merke på noe som lå langt unna.
Salhus er den neste skyss-stasjonen etter Bergen. Det kan nok ha vært 6 harde ro-mil når nordavinden herjet. Ved Tertnes kommer vinden inn Herdlafjorden også, så Byfjorden har nok vært blant de tunge ro-etappene.
Salhus betyr vertshus. Hitler brukte utrykkene «heil og sæl», men sæle er et gammelnorsk ord (sæluhùs), som ble brukt mye i betydningen herberge langs ferdselsveiene.
Stedet har nok hatt stor betydning selv før fabrikkene ble bygget.
Den neste viku ender opp i Alverstraumen.
Navnet Alver har jeg forklart tidligere til å bety vannstrøm, som jeg pussig nok fikk bekreftelse på i ferien min gjennom Sverige. Plassen har vært et meget sentralt sted for båtfolket opp gjennom tidene.
Den neste milen går gjennom det langtekkelige Rasundet, som har navn etter Radøy på vestsiden, som jeg også har forklart til å ha navn etter disse små åsene/radene som det er så mange av.
Så kommer vi til Bruknappen etter begrepet bru for innsnevring av vannvei.
Stedet ligger også på det trangeste i leden. I motsetning til de andre stedene synes Bruknappen å ha hatt en heller anonym utvikling.
Litt nord for dette stedet, og plassen Feste, står/sto Bispen.
Dette var en stor rund steinvarde som var malt svart, med en hvit ring øverst.
Granngivelig likt en prest i prestekjole med den hvite kraven rundt halsen.
Dessverre er den blitt erstattet av en stålkonstruksjon som ligner lite på en prest.
Tett ved her, på en av disse små øyene, var det tidligere en gruve for å ta ut kleberstein. Det sies at denne gruven leverte stein til flere monumentale bygninger i Bergen. Gruvegangen gikk ned under sjøflaten, og en gang det var ekstrem høy flo ble den oversvømmet og etter det oppgitt.
På andre siden av sundet ligger øyen Lygra, som Eirik Blodøks skal ha bodd på.
 Øyen ligger i Lurefjorden som NSL forklarer har navn etter Lygra som skal bety «den lyse.»
Denne leden, Straumane, var kanskje et av de mest benyttede sund på kysten. Trolig brukte tørrfisk jektene fra Nord-Norge å seile gjennom her, men den som kommer fra nord og ikke er lokalkjent, kan meget lett ta feil av kursen videre sørover.
Lurefjorden har en meget bred og åpen begynnelse mot nord, det er meget lett å ta veien inn den. Det høres kanskje banalt ut, men fjorden kan være kalt etter det at den kan «lure» deg til å ta den veien. Ordet lure er gammelt, på engelsk betyr lure en fiskesluk.
På vestsiden av leden går en lang våg inn i Radøy, den kalles Taulevågen.
I Måløy utenfor Nordfjord, bruker man ordet «taule» når man seiler feil på sjøen.
Jeg har selv, sammen med min far og onkel da jeg var barn, måtte gå hele veien tilbake med en saktegående snekke, etter å ha oppdaget vi gikk feil.
Det er bare det midterste løpet som leder videre sørover.
Den neste «viku sjofar» fører til Kilstraumen. Her ligger den dag i dag, et herberge i den gamle bygningen ved strømmen.
Navnet kommer av ordet kjel, som henviser på disse kjelene/virvlene som strømmen lager.
Kilstraumen går så sterk at seilfartøyene kunne ikke forsere den, unntatt når den skiftet. Det har vært en mengde forlis her. Den er meget trang og kort, slik at den likevel ble foretrukket fremfor den svakere og mye lengre Fonnesstraumen.
Stedet Mastrevikane ligger innenfor og vestenfor. NSL forklarer navnet med at her har det blitt hugget masteemner.
I følge gamle båtbyggere i området, måtte man inn i fjordene, på nordsiden og opp i 300/400 meters høyde for å finne skikkelige mastre-emner. En så viktig del av seilriggingen kunne ikke nøye seg med noe dårligere.
Det er nok mer trolig at alle disse seilfartøyene som lå og ventet på rett strøm, men også rett bør (vind) for videre seilas, har gitt navnet Mastrevikane, etter alle de mastene de hadde.
Etter Kilstraumen kommer man ut på Fensfjorden som i dag er blitt ankerplass for alle skipene som skal inn til Mongstad oljeraffineri.
Fensfjorden som tidligere var regnet for et tøft fjordstykke å krysse.
På nordsiden begynner Sogn som vi får ta neste gang.