søndag 22. september 2019


Blogg nr. 20.
Henriksbø, Villsvik, Stevnebø, Lunden, Eivindvik, Vesøy, Vesetvik og Mikkelfjellet.

Jeg har tidligere skrevet en bok med tittelen: «Hvor lå Gulatinget og hvorfor der?»
I denne boken har jeg en rekke argumenter som leder frem til hva jeg mener er et bevis på hvor Gulatinget fant sted, nemlig Eivindvik.
Et av disse argumentene tar utgangspunkt i det at en rekke navn i Eivindvik området synes å være mye yngre enn det man finner andre steder i Gulen.
På Dalsøyra, som ligger ved samme Gulafjord og tilhører samme samfunn, finnes f.eks. Molde, Voll, Myre, Berge og Lund. Enstavelsesnavn relatert til naturen og som regnes som de eldste vi har i Norge. Kanskje så gamle som 2000 år?
I Eivindvik og omegn finner vi navn som er tidstypiske for år 1000 - 1100. Det kan synes som om noen bevisst har endret navnene.
Bygdehistoriker Kleiva sier at i Gulen er de fleste gårdsnavn kalt etter naturtilhøve på stedet og fjellene som ligger bak, eller er eid av gården, har navn etter dem.
Tre gårder som har tilhørt Prestegården har utenlandske mannsnavn som første stavelse.
I Midtundalen ligger Henriksbø med det som for 1000 år siden var et utenlandsk navn, Henrik. Fjellet bak heter Ormekletten, et helt annet navn. Åsen som går fra gården og opp mot fjellet, kan meget vel lignes med en orm.
På Hisarøyna ligger gården Villsvik som i gamle dokumenter om Prestegården blir kalt Wiljamsvik. Tydelig etter det utenlandske navnet William. Gården har vært gammelt Prestgårds eiendom.
På samme øy ligger også Stevnebø.  Det har vært mange spekulasjoner om dette navnet. Noen har hevdet at det var her man stevnet folk til Gulatinget.
Stefnebø er den gamle betegnelsen på denne gården.
I de islandske sagaene blir flere ganger navnet Stefan gjengitt som Stefne.  
Dette fremmede navnet Stefan tror jeg er den rette navneforklaring, fordi det passer så ypperlig inn i et tydelig mønster.
Noen med makt har tydeligvis sett det som meget viktig å fjerne de gamle navnene og erstatte dem med navn som var tidstypiske for den tiden.
Å innføre en ny religion i Norge, delvis med makt, må ha vært en krevende oppgave. Politisk riktig måte å gjøre det på, ville være å ta det mest sentrale og religiøse stedet i landet, nemlig Gulatinget, rive hovene og plassere kristne symboler som kors og kirke på det samme stedet. Dessuten fjerne alt som hadde med den gamle Åsatroen å gjøre, deriblant de gamle hedenske stedsnavnene på de gårdene som ble gitt prestene som deres levebrød. Begrepet «tiende» kom først seinere.
 Disse prestene må jo ha vært utenlandske, nødvendigvis. Gårdene er alle lunt beliggende, godt egnet for korndyrking.
Hva de opprinnelige navnene har vært er ikke så lett å finne ut av.
Navnet Eivindvik har hatt et utall forskjellige forklaringer. Fra gammelt av har vi her et sted som heter Lunden, ganske så nær plassen hvor kommunehuset i dag ligger.
Jeg må si at den forklaringen seersken Lill Nicolaysen har om navnet Eivindvik, synes meg meget rimelig, jeg har ikke hørt andre bruke den forklaringen heller.
Hun sier: «opprinnelig het stedet Lundvik, men ble forandret til Ei-vind-vik da det som fonetisk blir lunvik, lett kunne bli viken uten vind.»
Nesten alle stedsnavn med Lund har sin opprinnelse i offerlunder fra gammel av.
Storgården, etter Kleivas påstand, hvor denne offerlunden lå, har tilsynelatende ikke noe navn i det hele. Prestegarden er jo ikke et reelt navn.
Det er to satellittnavn på eiendommer som har tilhørt denne gården som kan tyde på at navnet har vært Ve eller Veum.  Et kjent navn på gamle hedenske offerplasser.
Vest for Hisarøy ligger en øy som alltid har tilhørt Prestegården, den heter Vesøy som kan utledes til: Gården Ve sin øy.
På sørsiden av Gulafjorden ligger et sted som i dag heter Hausevika, etter en kapellan som het Haug. Stedet het før i tiden Vesetvik noe som er et familienavn i Gulen i dag: Viken der gården Ve har seter.  Vannet overfor heter Prestevannet.
Høgefjellet ved Eivindvik kan neppe kalles et navn, da det heller ikke er det høyeste i dette fjellmassivet?
Bak kommunehuset, som må ha vært selve stedet der tinget ble holdt, ligger et
berg/fjell som blir kalt Mikkelfjellet. Navnet skal opprinnelig ha vært
Mikaelfjellet, det har fra gammel tid stått en vindfløy og en varde her. Fjellet har nok hatt stor betydning den gang det ble holdt ting her.
Disse navneendringene som uten tvil har funnet sted ser jeg på som et meget viktig bevis i påvising av hvor Gulatinget ble holdt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar