Blogg nr.106
Hulen på Færøy.
 
Lill beretter videre:
I 2006 var jeg med noen venner ut på en ubebodd øy, «Store Færøy» i Solund.
Jeg ble vist en spesiell hule på denne øyen. Hulen er nesten usynlig i fjellveggen, selv for dem som visste hvor den var. Inngangen er så smal og trang at vi måtte presse oss gjennom. Men inne var en fantastisk hule. Et stort rom med glatte vegger. 20 meter over oss kunne vi skimte den blå himmelen.
Med det samme vi kom inn, så jeg tre forskremte barn som presset seg mot fjellveggen. Ingen andre reagerte, så det var tydelig at det bare var jeg som så dem .Jeg følte det var lite jeg kunne gjøre for dem, der og da, men lovte dem å komme tilbake.
 Da jeg forsto at det ville ta tid, prøvde jeg å hjelpe dem uten å være der fysisk. Dette kan jeg gjøre noen ganger, når jeg har kjent på energiene som var der.
Det fungerte ikke.
 Det gikk et år før jeg kom tilbake og kunne innfri løftet mitt.
Da jeg kom inn i hulen denne gangen, sto alle tre på samme stedet, like forskremte. Jeg fortalte jeg var der for å hjelpe dem, men forsto at det var bedre å bruke ordet «redde» dem. De sendte bilder av at det var krig, etter klærne synes det som 2 Verdenskrig.
 Barna ville redde den lille gutten som tyskerne ville ta, da de kom hjem til dem. De hadde tatt en robåt, da foreldrene ikke var hjemme, og rodde til denne hulen som de visste om.
De glemmer å fortøye båten, som da driver vekk. De holder til i hulen, men ingen finner dem og alle tre dør.
Jenta var eldst, 14-15 år. Høy og tynn med lyst hår i to fletter. Grå og hvit lusekofte, skjørt og brune tykke strømper og sko. Den eldste gutten oppfatter jeg som hennes bror. Ca. 8-9 år. Det samme lyse håret, kort med en kraftig pannelugg. Han hadde tunge grå bukser. Mer firskåren enn henne.
Den andre gutten var liten og tander med mørkt hår. Han kan være 5-6 år med
brune øyne.
Jeg oppretter lysbroen og forklarer at i andre enden av broen vil de møte sine mødre. Likevel var angsten stor for å forlate fjellveggen. Jeg spurte om mødrene kunne møte dem på halvveien, noe de gjorde, en lys og en mørk kvinne. I tillegg tente jeg tre stearinlys for dem og sa at dersom de snudde ville de se lysene tilbake. Da gikk de, jeg så den lyse kvinnen i midten med en arm rundt hver av dem. Den mørke kvinnen leide den lille gutten.

Opp gjennom årene når Lill har hatt disse «synene sine», har hun berettet dem for meg. Jeg er dog slett ikke sikker på om hun har gjort det med alle?
Hun påstår at jeg lager for mye styr når hun beretter om slike møter.
Siden har hun skrevet en del av dem ned, uten at jeg har lest dem. Jeg har alltid stolt på min hukommelse om det hun har sagt.
Når jeg nå tar hennes skriverier for meg, husker jeg meget godt hendelsene, men en rekke detaljer dukker opp. Hvorvidt det er jeg som ikke husker eller det er hun som kommer på mer detaljer når hun skriver, kan jeg ikke svare på.
Det merkelige er at når hun beskriver en hendelse, så gjenkjenner jeg den, men det hun fremholder som det absolutte hovedpoeng i saken, er meget annerledes en det jeg hele tiden har trodd.
Hensikten med dette manuskriptet er å fremstille hennes syner fra mitt stå punkt. Men når jeg bruker sitater av henne, blir historiene lett dreid over på hennes plan. Et plan som jeg har meget vanskelig for å følge henne på og jeg derfor ikke er den rette til å skrive om det.
Jeg har, etter alle disse årene, akseptert at hun kommuniserer med døde mennesker, men en slik aksept er mer enn nok vanskelig for meg. Når hun beveger seg inn på alle disse, ufattelige for meg, dimensjonene, lysportalene, urkraftfelt, krystallenergi og energinivåene, blir det en sak hun selv er best egnet til å skrive om.

Lill forteller om naturalvene:
 Den gang vi var et jeger og samler samfunn var vi i pakt med naturen og vår egen spiritualitet. Vi handlet ut fra intuitive instinkter.
De underjordiske eller småfolket som de senere blir kalt i mytologi og historie, var en naturlig del av livet. De er like reelle i dag som de var den gang.
Jeg ser dem som naturalver, svært realistiske og konkrete.
Mye av dette gikk tapt da vi ble et jordbrukssamfunn. Ryddet jord og trær tok «overtaket» på naturen.
Vi har rett og slett sluttet å se samspillet i naturen, sluttet å se.
Derfor har alle disse mytene og eventyrene om de underjordiske, alver, huldra og annet skrømt oppstått.
Der jeg bodde i Solund, er mye urørt natur. Mitt første bevisste møte med naturalvene var en søndags ettermiddag. Jeg gikk en tur ut til et nes som jeg aldri tidligere hadde vært på. Et meget naturskjønt sted med gamle forkrøplede trær og et lite vann med vannliljer. Skogbunnen er mosekledd med en og annen kjempestor stein.
Jeg satte meg på en stein og så ut over det lille vannet. Da så jeg noe som beveget seg bak en trestamme, noe smått, lysende, som gav fra seg en lyd som hørtes som en klukkende latter.
Jeg hadde sett min første naturalv! Den var ca. 10 cm. høy, rød i midten som en liten kjole og vinger i alle regnbuens farger. Vingene vibrerte, svingte kjempefort, noe som gjorde meg usikker på om det var vinger eller bare en lysenergi jeg så. Hun lo, det vil si jeg oppfattet det som et hunkjønn.
Senere har jeg møtt flere i alle regnbuens farger, og oppfattet dem som hun eller han. De synes det var kjempe gøy at jeg faktisk så og hørte dem.
Jeg ble bedt om å gå opp på en stein og vende meg mot sør, noe jeg gjorde.
De flørtet lo og tullet. Jeg spurte hvorfor de var akkurat her. De svarte at de var fortrengt av menneskene til å leve et fritt liv. Her hadde de funnet et fristed hvor de kunne være i fred. Jeg opplevde dem som vesener svingende på et høyere energinivå enn oss mennesker, det er muligens grunnen til at vi ikke så lett ser dem.
Neste gang jeg dro ut på neset i håp om å møte dem igjen, var det meget stille på hele stedet. Det var St. Hans og solen varmet godt. Til slutt fikk jeg øye på en indigofarget liten alv bak en stor stein.
Hun fortalte at alvene elsket å feste og å ha det gøy, særskilt på en
midtsommersaften. I år falt dette sammen med den dagen de skulle oppgradere seg i den nye tidens energi.
For meg ble dette en bekreftelse på at alt levende på kloden tar inn den nye tidens energi.