Blogg 65 Fortsatt hierarki og kollegialt felleskap.
Emnet i forgående blogg provoserer frem en god del andre eksempler på hvordan slike fellesskap er med å hindre mennesker fra å komme til orde eller bli hørt.
Vi kjenner alle til at leserbrev til aviser blir filtrert av redaksjoner, alt etter hvilken politisk kant den befinner seg.
For ca. 120 år siden ble det funnet en stein i Brasil med innskrift på. Tegnene ble tydet til å være fønikiske og fortalte om et skipsmannskap som hadde forlist på dette sted. Steinen ble umiddelbart stemplet som en forfalsking av dem som regnet seg som eksperter på fønikisk/punisk.
50 år seinere klarte vitenskapen og påvise at det hadde eksistert et eldre fønikisk språk som denne innskriften var skrevet på, dette beviste at steinen var ekte. Den er fortsatt stemplet som forfalskning.
Man trenger ikke reise langt for å finne eksempler på lignende hendelser.
Våre norske historikere og runologer har i 120 år underslått norsk og svensk og amerikansk historie, under samme syltynne begrunnelse. Forfalskning.
Jeg nevnte det i forrige innlegg, om denne ene professoren som ble mobbet.
Men saken er mye verre enn det. I Amerika er den familien som fant denne steinen som kalles Kensingtonsteinen, blitt uthengt som forfalskere og der har til og med vært selvmord i familien.
Finneren har forbannet hele steinen, grunnet alt som har vederfaret ham og hans familie etter det. Alt grunnet norske envise historikere som mener at deres ene argument slår alle andre overende. Der finnes et utall av bevis som har blitt fremskaffet av en mengde fremstående menn i løpet av alle disse årene, som tilsier at steinen må være ekte.
Thor Heyerdal skrev engang: « aldri har så mange hatt så mye kunnskap om så lite.» Han mente at forskerne grov seg ned i sine forskningsgroper og fikk svekket evnen til å se over kanten for å kunne sammenligne med andre forskere og trekke hovedkonklusjoner.
Jeg har personlig blitt vist i Amerika, et bilde av ytterlige en stein til med runer, funnet i samme område i Minnesota. Finneren holder funnet hemmelig for ikke å lide den samme skjebne som svenskamerikaneren Ohlman som fant den første.
Norske og til dels svenske historikere bærer et stort ansvar på sine skuldre, over halsstarrig å avvise alle disse andre bevisene, som på en overveldende måte sier at norske runologer tar feil.
Jeg har en drøm om at engang vil ektheten av denne Kensingtonsteinen bli brakt for en domstol for avgjørelse. Der er et ord, kalt prestisje, som står i veien for all verdens argumenter.
Kort fortalt: Steinen med runer ble funnet av en svensk/amerikaner i 1889. Den forteller om en norsk/svensk ekspedisjon fra Vinland i 1362 og ble funnet midt inne i det nord amerikanske kontinent, Minnesota, selve hovedsetet for skandinavisk immigrasjon i Amerika i slutten av 1800 tallet.
Norske og svenske historikere/ runologer har konkludert med at noen av runetegnene på steinen, ikke eksisterte før på 1600 tallet. Dermed er det en forfalskning.
En amerikansk professor, Hjalmar Holand, har skrevet 5 bøker, fra 1920 til 1965, som alle hevder at runesteinen er ekte.
Han legger fram et overveldende materiale som bevis. Han har til og med funnet et brev fra den norske kongen på 1300 tallet, som ber sjefen for Gulatinget, Paul Knutsson, utruste en ekspedisjon til Skrælingeland (Vinland) i 1354, for å finne de forsvunne Grønlenderne.
En rekke andre menn i nyere tid, har lagt frem andre bevis.
En geolog, Scott Walter, hevder at uthuggingen av runene viser at de må være laget for minst 200 år siden.
Ingenting av det som har blitt skrevet i de siste 120 årene, har, noen gang, blitt oversatt til norsk eller svensk. Det forteller ganske mye om hierarkiet.
NRK laget i 2012 en reportasje om Kensingtonsteinen. Den var i det vesentlige laget av norske runologer, som da hadde funnet et hus i Sverige fra 1500 tallet som hadde manuskripter skrevet med runer.
I stedet for å fokusere på at nå var disse spesielle runene blitt hundre år eldre, gjorde de et stort nummer av at en tante av den som engang fant steinen, hadde bodd i huset og seinere flyttet til Amerika. Dermed var det bevist at svensk/amerikaneren var en forfalsker??
En flau reportasje fra NRK.
Jeg har forsket på steinen i 20 år, og holdt flere foredrag om den til amerikanske studenter. Håpet er jo at en ungdom en gang kommer i en slik at posisjon at disse envise norske professorene, blir satt tilbake i sine påstander om Kensingtonsteinen, og ikke minst at han som fant den får sin oppreisning.
Norsk, Svensk og Amerikansk historie måtte da skrives om.
Emnet i forgående blogg provoserer frem en god del andre eksempler på hvordan slike fellesskap er med å hindre mennesker fra å komme til orde eller bli hørt.
Vi kjenner alle til at leserbrev til aviser blir filtrert av redaksjoner, alt etter hvilken politisk kant den befinner seg.
For ca. 120 år siden ble det funnet en stein i Brasil med innskrift på. Tegnene ble tydet til å være fønikiske og fortalte om et skipsmannskap som hadde forlist på dette sted. Steinen ble umiddelbart stemplet som en forfalsking av dem som regnet seg som eksperter på fønikisk/punisk.
50 år seinere klarte vitenskapen og påvise at det hadde eksistert et eldre fønikisk språk som denne innskriften var skrevet på, dette beviste at steinen var ekte. Den er fortsatt stemplet som forfalskning.
Man trenger ikke reise langt for å finne eksempler på lignende hendelser.
Våre norske historikere og runologer har i 120 år underslått norsk og svensk og amerikansk historie, under samme syltynne begrunnelse. Forfalskning.
Jeg nevnte det i forrige innlegg, om denne ene professoren som ble mobbet.
Men saken er mye verre enn det. I Amerika er den familien som fant denne steinen som kalles Kensingtonsteinen, blitt uthengt som forfalskere og der har til og med vært selvmord i familien.
Finneren har forbannet hele steinen, grunnet alt som har vederfaret ham og hans familie etter det. Alt grunnet norske envise historikere som mener at deres ene argument slår alle andre overende. Der finnes et utall av bevis som har blitt fremskaffet av en mengde fremstående menn i løpet av alle disse årene, som tilsier at steinen må være ekte.
Thor Heyerdal skrev engang: « aldri har så mange hatt så mye kunnskap om så lite.» Han mente at forskerne grov seg ned i sine forskningsgroper og fikk svekket evnen til å se over kanten for å kunne sammenligne med andre forskere og trekke hovedkonklusjoner.
Jeg har personlig blitt vist i Amerika, et bilde av ytterlige en stein til med runer, funnet i samme område i Minnesota. Finneren holder funnet hemmelig for ikke å lide den samme skjebne som svenskamerikaneren Ohlman som fant den første.
Norske og til dels svenske historikere bærer et stort ansvar på sine skuldre, over halsstarrig å avvise alle disse andre bevisene, som på en overveldende måte sier at norske runologer tar feil.
Jeg har en drøm om at engang vil ektheten av denne Kensingtonsteinen bli brakt for en domstol for avgjørelse. Der er et ord, kalt prestisje, som står i veien for all verdens argumenter.
Kort fortalt: Steinen med runer ble funnet av en svensk/amerikaner i 1889. Den forteller om en norsk/svensk ekspedisjon fra Vinland i 1362 og ble funnet midt inne i det nord amerikanske kontinent, Minnesota, selve hovedsetet for skandinavisk immigrasjon i Amerika i slutten av 1800 tallet.
Norske og svenske historikere/ runologer har konkludert med at noen av runetegnene på steinen, ikke eksisterte før på 1600 tallet. Dermed er det en forfalskning.
En amerikansk professor, Hjalmar Holand, har skrevet 5 bøker, fra 1920 til 1965, som alle hevder at runesteinen er ekte.
Han legger fram et overveldende materiale som bevis. Han har til og med funnet et brev fra den norske kongen på 1300 tallet, som ber sjefen for Gulatinget, Paul Knutsson, utruste en ekspedisjon til Skrælingeland (Vinland) i 1354, for å finne de forsvunne Grønlenderne.
En rekke andre menn i nyere tid, har lagt frem andre bevis.
En geolog, Scott Walter, hevder at uthuggingen av runene viser at de må være laget for minst 200 år siden.
Ingenting av det som har blitt skrevet i de siste 120 årene, har, noen gang, blitt oversatt til norsk eller svensk. Det forteller ganske mye om hierarkiet.
NRK laget i 2012 en reportasje om Kensingtonsteinen. Den var i det vesentlige laget av norske runologer, som da hadde funnet et hus i Sverige fra 1500 tallet som hadde manuskripter skrevet med runer.
I stedet for å fokusere på at nå var disse spesielle runene blitt hundre år eldre, gjorde de et stort nummer av at en tante av den som engang fant steinen, hadde bodd i huset og seinere flyttet til Amerika. Dermed var det bevist at svensk/amerikaneren var en forfalsker??
En flau reportasje fra NRK.
Jeg har forsket på steinen i 20 år, og holdt flere foredrag om den til amerikanske studenter. Håpet er jo at en ungdom en gang kommer i en slik at posisjon at disse envise norske professorene, blir satt tilbake i sine påstander om Kensingtonsteinen, og ikke minst at han som fant den får sin oppreisning.
Norsk, Svensk og Amerikansk historie måtte da skrives om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar