Blogg nr. 46 Gud og Kyrkje.
Noen ganger når man funderer på enkelte stedsnavn så blir det at man på en måte «smaker» på ordet, før det sammenlignes med den kunnskap man har.
Et meget «stort» ord er ordet Gud, som faktisk har vakt en stor undring hos meg. Er det ikke merkelig at kristendommen som i Europa har sitt utspring fra Paven og Vatikanstaten i Roma, har et helt annet navn på Gud?
På Latin heter Gud, Deus.
På moderne Italiensk heter Gud, Dios. På spansk Dio. På gresk, Theos.
Navnet på gudsbegrepet må da være det største og viktigste i hele religionen?
Hos oss i Skandinavia heter det Gud. Tyskerne sier Gott og engelskmennene sier God .Tydeligvis det samme ordet.
Det samme navnet i store deler av Nord-Europa. Dette området som også er hovedsetet for Den Protestantiske Tro.
Polen, Litauen, og Frankrike bruker ikke ordet, Gud, men varianter av det Latinske navnet.
Etter det jeg vet så brukte man hos oss ordet Gud også før reformasjonen.
Den kristendommen som kongene Håkon den Gode, Olav Tryggvasson og Olav den Hellige innførte, kom fra England.
England var blitt kristnet ca. 200 år tidligere, av Irske munker fra øyen Iona.
Deres språk, går jeg utfra, må ha vært opprinnelig Gælisk.
På Gælisk heter Gud, Yehobhah/Jehofah, som skal være det samme som Jehova eller Jødenes gud, Jahve. En tredje utgave av ordet for Gud.
Jeg har tidligere forklart delnavnet Gud i Gudbrandsdalen,(Blogg nr. 6.) med at det er det gamle hedenske begrepet Gode som var det gamle navnet på den religiøse lederen i bygden. Erstattet i kristen tid av presten som leder både av det verdslige og det religiøse.
Kirkens store evne til å absorbere gammel kultur og gjøre den til sin egen, er nevnt tidligere og er velkjent.
Spørsmålet er: Tok munkene i bruk det gamle hedenske navnet Gud/God for å få aksept for denne nye religionen de prøvde å innføre??
En muslimsk skolepike i Norge, påsto engang at vi ikke hadde noe navn på vår gud, slik de hadde. Kanskje hun har rett, at vår gud er mer et slags begrep enn navnet på vår gud?
Noen ganger når man funderer på enkelte stedsnavn så blir det at man på en måte «smaker» på ordet, før det sammenlignes med den kunnskap man har.
Et meget «stort» ord er ordet Gud, som faktisk har vakt en stor undring hos meg. Er det ikke merkelig at kristendommen som i Europa har sitt utspring fra Paven og Vatikanstaten i Roma, har et helt annet navn på Gud?
På Latin heter Gud, Deus.
På moderne Italiensk heter Gud, Dios. På spansk Dio. På gresk, Theos.
Navnet på gudsbegrepet må da være det største og viktigste i hele religionen?
Hos oss i Skandinavia heter det Gud. Tyskerne sier Gott og engelskmennene sier God .Tydeligvis det samme ordet.
Det samme navnet i store deler av Nord-Europa. Dette området som også er hovedsetet for Den Protestantiske Tro.
Polen, Litauen, og Frankrike bruker ikke ordet, Gud, men varianter av det Latinske navnet.
Etter det jeg vet så brukte man hos oss ordet Gud også før reformasjonen.
Den kristendommen som kongene Håkon den Gode, Olav Tryggvasson og Olav den Hellige innførte, kom fra England.
England var blitt kristnet ca. 200 år tidligere, av Irske munker fra øyen Iona.
Deres språk, går jeg utfra, må ha vært opprinnelig Gælisk.
På Gælisk heter Gud, Yehobhah/Jehofah, som skal være det samme som Jehova eller Jødenes gud, Jahve. En tredje utgave av ordet for Gud.
Jeg har tidligere forklart delnavnet Gud i Gudbrandsdalen,(Blogg nr. 6.) med at det er det gamle hedenske begrepet Gode som var det gamle navnet på den religiøse lederen i bygden. Erstattet i kristen tid av presten som leder både av det verdslige og det religiøse.
Kirkens store evne til å absorbere gammel kultur og gjøre den til sin egen, er nevnt tidligere og er velkjent.
Spørsmålet er: Tok munkene i bruk det gamle hedenske navnet Gud/God for å få aksept for denne nye religionen de prøvde å innføre??
En muslimsk skolepike i Norge, påsto engang at vi ikke hadde noe navn på vår gud, slik de hadde. Kanskje hun har rett, at vår gud er mer et slags begrep enn navnet på vår gud?
Jeg har
tidligere hevdet at der er/var stor likhet mellom engelsk og norsk.
Det er også et annet religiøst begrep som jeg undres på.
Navnet Kirke eller den gammelnorske betegnelsen Kyrkje.
Kyrkja er et ord i gammelnorsk, men også brukt av nåtids gamle folk. Det blir forklart som et verb til å bety kverka eller strupa.
Det er vanskelig å finne en sammenheng, men det at ordet eksisterer mener jeg taler til fordel for min antagelse.
Det er en god del stedsnavn som inneholder stavelsen kyrkje i navnet sitt.
Som f.eks. Kyrkjebø, og Kyrkjesylte og mange fler.
Disse navnene har tydelig sitt opphav fra gudshuset Kyrkje.
Likevel har jeg funnet 11 fjell som også har stavelsen Kyrkje i seg. Dette er meget høye og høyt beliggende fjell, noen langt fra urbane områder.
Jeg kan vanskelig si det med sikkerhet, men det kan tyde på at kyrkje er en naturform som kulturbygget kirke har overtatt betydningen av.
Fjellet Kyrkja i Jotunheimen er en spiss tind på over 2000 meter, ikke ulik det som blir navngitt Horn andre steder, men det kan være denne naturformen kulturbygget kirke er sammenlignet med, eller har navn etter?
Midt på Møsvatn (Mjåsjøen) i Telemark ligger Østre Vinjekyrkja på ene siden og Vestre Vinjekyrkja på andre siden. Vinje er det eldgamle uttrykket for en sving (vinsk i blogg nr. 6) som så tydelig vises ved at Møsvatnet gjør en skarp sving eller bue på dette stedet.
Likeledes har vi Eidskyrkja i Volda på 1482 meters høyde.
Kyrkjetaket ved Isfjorden på Møre er nesten 1500 meter høyt.
Trollkyrkjeflya i vestre del av Reinheimen, og Tverrådalskyrkja i Breheimen og en rekke til.
Disse sammensatte navnene som inneholder eldgamle og også hedenske navnestavelser har jeg vanskelig for å forstå skulle ha innlemmet et nyere kulturnavn Kyrkje i det gamle navnet.
Det at ordet kyrkja fantes i språket vårt før kristendommen og disse fjellnavnene som vanligvis er lite foranderlige, inneholder et ord som kan stå for «tårn eller spiss tind» synes for meg til å være ganske sannsynlig.
Gresk mytologi/saga har trollkvinnen Kirke som Odyssevs møtte, men der er lite sammenheng.
Teologene vil ha det til at det greske «Kyriakos som skal bety: Det som hører herren til», danner grunnlag for Nord Europas, Kyrkje, Kirche og Church.
Det er også et annet religiøst begrep som jeg undres på.
Navnet Kirke eller den gammelnorske betegnelsen Kyrkje.
Kyrkja er et ord i gammelnorsk, men også brukt av nåtids gamle folk. Det blir forklart som et verb til å bety kverka eller strupa.
Det er vanskelig å finne en sammenheng, men det at ordet eksisterer mener jeg taler til fordel for min antagelse.
Det er en god del stedsnavn som inneholder stavelsen kyrkje i navnet sitt.
Som f.eks. Kyrkjebø, og Kyrkjesylte og mange fler.
Disse navnene har tydelig sitt opphav fra gudshuset Kyrkje.
Likevel har jeg funnet 11 fjell som også har stavelsen Kyrkje i seg. Dette er meget høye og høyt beliggende fjell, noen langt fra urbane områder.
Jeg kan vanskelig si det med sikkerhet, men det kan tyde på at kyrkje er en naturform som kulturbygget kirke har overtatt betydningen av.
Fjellet Kyrkja i Jotunheimen er en spiss tind på over 2000 meter, ikke ulik det som blir navngitt Horn andre steder, men det kan være denne naturformen kulturbygget kirke er sammenlignet med, eller har navn etter?
Midt på Møsvatn (Mjåsjøen) i Telemark ligger Østre Vinjekyrkja på ene siden og Vestre Vinjekyrkja på andre siden. Vinje er det eldgamle uttrykket for en sving (vinsk i blogg nr. 6) som så tydelig vises ved at Møsvatnet gjør en skarp sving eller bue på dette stedet.
Likeledes har vi Eidskyrkja i Volda på 1482 meters høyde.
Kyrkjetaket ved Isfjorden på Møre er nesten 1500 meter høyt.
Trollkyrkjeflya i vestre del av Reinheimen, og Tverrådalskyrkja i Breheimen og en rekke til.
Disse sammensatte navnene som inneholder eldgamle og også hedenske navnestavelser har jeg vanskelig for å forstå skulle ha innlemmet et nyere kulturnavn Kyrkje i det gamle navnet.
Det at ordet kyrkja fantes i språket vårt før kristendommen og disse fjellnavnene som vanligvis er lite foranderlige, inneholder et ord som kan stå for «tårn eller spiss tind» synes for meg til å være ganske sannsynlig.
Gresk mytologi/saga har trollkvinnen Kirke som Odyssevs møtte, men der er lite sammenheng.
Teologene vil ha det til at det greske «Kyriakos som skal bety: Det som hører herren til», danner grunnlag for Nord Europas, Kyrkje, Kirche og Church.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar