Blogg nr. 41
Bjorøy, Bjordalen,Bjoreidalselva,
Bjorvatn og Bjortjønn.
Jeg har lenge hevdet at mange stedsnavn er en slags kart som forteller om det navngitte stedet. De eldste er enstavelsesnavnene, men det forekommer både to og tre stavelser der hver av dem angir vesentlige fakta om stedet.
Bontelabo i Bergen, (tørrfisk) bunt-lager-boden er en klassiker. ( forklart tidligere).
Oppe i fjellheimen på Hardangervidden finnes en mengde navn som har beholdt sin opprinnelighet, mens lange navn ofte blir nedkortet i mer urbane lavland.
Dagens navn har fire stavelser og viser klart hvordan kartet fungerer og nedkortingene oppstår.
Bjor-ei-dals-elva, begynner midt inne på vidden og renner vestover til Måbødalen (Mjåbødalen, den smale bødalen) og går ut ved Eidsfjord i Hardanger.
Det fulle navnet har den inne på vidden, lenger nede blir den kalt Bjoreia og nede i lavlandet bare Eia.
Ser vi først på andre stavelse, ei, så er dette sannsynlig opprinnelig eid.
I mitt blogginnlegg 37, har jeg forklart Eid til å bety: Den korteste og laveste eller letteste passasje mellom to vannveier.
Dette Eid markerer faktisk et meget stort eid i Norge. Det er den mest benyttede veien over Hardangervidden fra Vestlandet eller motsatt. To steder på kartet er ruten navngitt Nordmannaslepet. Den begynner ved Eidsfjord og går til Numedalen eller andre dalfører på østsiden.
Europavei 7 over Hardangervidden, følger Bjoreia helt til slepet deler seg, en del syd for det høyeste punktet Dyranut.
Her ligger en turisthytte, Bjoreidalshytta, nær den plassen som antagelig har gitt navnet til dalen og elven.
Slepet dreier av fra Bjoreia og forsetter videre østover gjennom Stigstudalen
langs Svinto.
Mellom Håkonsvern og Sotra ligger en litt langstrakt øy som heter Bjorøy.
I Gulen ved Skjerjehamn ligger der også en mye mindre øy som også heter Bjorøy.
Ved Grimstad på Sørlandet er der også en Bjorøy.
Bjor er brukt som forstavelse på øyer, daler. elver, myr, lier, vann og tjern.
Jeg har søkt lenge etter en fellesnevner for alle disse navneforstavelsene.
NSL forklarer de fleste Bjornavnene med å bety bever, en kile eller et tapt elvenavn.
Disse tre øyene ligger i sjøen, uten nevneverdig ferskvann?
Bever lever i ferskvann, heller ikke så høyt som Hardangervidden.
Går man i «Gamalnorsk Ordbok» finner vi at Bjòrr skal bety, av alle ting,
« et trekantet stykke». Bjòrtald er en trekantet jordsnipp.
Brukt også om mønegavl på et hus.
Bjorøy innenfor Sotra, viser seg ved nøyere granskning å ha et nes på vestsiden, slik at å betegne øyen som trekantet synes å passe bra.
Til tross for at den er mye mindre, kan den samme betegnelse passe på Bjorøy i Gulen også. Det samme med Bjorøy ved Grimstad.
I Froland på Sørlandet finnes der et trekantet tjern, Bjortjønn og et vann, Bjorvatn som begge er trekantet.
Et stykke inne i Sognefjorden på sørsiden kalles sidefjorden for Bjordal.
Ser man på den bygden i fjorden som har dette navnet, så ligger den på en halvøy, om man regner Øystrebøvannet til sjøen, som så tydelig danner en trekant.
I tillegg er dalen Bjordal omgitt av tre markante fjelltopper som også danner en trekant.
Går vi tilbake til Bjoreidalselven, så finnes der en trekantform i terrenget der elven Svinto møter Bjoreia. Det dannes et deltaområde som former en trekantet øy, som kan være forklaring på navnet Bjor.
Hvorfor denne plassen gir navn til hele elven, er ikke helt klart.
Det kan være at man markerer at her tar veien over Eidet, Nordmannaslepet, av fra den elven/dalen man har fulgt helt fra sjøen i Eidfjord.
Der er et navn, Gammelstølen som kan tyde på at dette stedet i dalen skilte seg ut, kanskje som et velegnet beiteområde for dyrene man fraktet og en god rasteplass.
Slepet videre østover langs elven Svinto, går gjennom dalen Stigstudalen der
første stavelse i navnet kan indikere stien videre.
Det forundrer meg at tydingen «Bjòrr er en trekant», synes å være ukjent for stedsnavnforskerne og Norsk Stadnamn Leksikon.
Jeg har lenge hevdet at mange stedsnavn er en slags kart som forteller om det navngitte stedet. De eldste er enstavelsesnavnene, men det forekommer både to og tre stavelser der hver av dem angir vesentlige fakta om stedet.
Bontelabo i Bergen, (tørrfisk) bunt-lager-boden er en klassiker. ( forklart tidligere).
Oppe i fjellheimen på Hardangervidden finnes en mengde navn som har beholdt sin opprinnelighet, mens lange navn ofte blir nedkortet i mer urbane lavland.
Dagens navn har fire stavelser og viser klart hvordan kartet fungerer og nedkortingene oppstår.
Bjor-ei-dals-elva, begynner midt inne på vidden og renner vestover til Måbødalen (Mjåbødalen, den smale bødalen) og går ut ved Eidsfjord i Hardanger.
Det fulle navnet har den inne på vidden, lenger nede blir den kalt Bjoreia og nede i lavlandet bare Eia.
Ser vi først på andre stavelse, ei, så er dette sannsynlig opprinnelig eid.
I mitt blogginnlegg 37, har jeg forklart Eid til å bety: Den korteste og laveste eller letteste passasje mellom to vannveier.
Dette Eid markerer faktisk et meget stort eid i Norge. Det er den mest benyttede veien over Hardangervidden fra Vestlandet eller motsatt. To steder på kartet er ruten navngitt Nordmannaslepet. Den begynner ved Eidsfjord og går til Numedalen eller andre dalfører på østsiden.
Europavei 7 over Hardangervidden, følger Bjoreia helt til slepet deler seg, en del syd for det høyeste punktet Dyranut.
Her ligger en turisthytte, Bjoreidalshytta, nær den plassen som antagelig har gitt navnet til dalen og elven.
Slepet dreier av fra Bjoreia og forsetter videre østover gjennom Stigstudalen
langs Svinto.
Mellom Håkonsvern og Sotra ligger en litt langstrakt øy som heter Bjorøy.
I Gulen ved Skjerjehamn ligger der også en mye mindre øy som også heter Bjorøy.
Ved Grimstad på Sørlandet er der også en Bjorøy.
Bjor er brukt som forstavelse på øyer, daler. elver, myr, lier, vann og tjern.
Jeg har søkt lenge etter en fellesnevner for alle disse navneforstavelsene.
NSL forklarer de fleste Bjornavnene med å bety bever, en kile eller et tapt elvenavn.
Disse tre øyene ligger i sjøen, uten nevneverdig ferskvann?
Bever lever i ferskvann, heller ikke så høyt som Hardangervidden.
Går man i «Gamalnorsk Ordbok» finner vi at Bjòrr skal bety, av alle ting,
« et trekantet stykke». Bjòrtald er en trekantet jordsnipp.
Brukt også om mønegavl på et hus.
Bjorøy innenfor Sotra, viser seg ved nøyere granskning å ha et nes på vestsiden, slik at å betegne øyen som trekantet synes å passe bra.
Til tross for at den er mye mindre, kan den samme betegnelse passe på Bjorøy i Gulen også. Det samme med Bjorøy ved Grimstad.
I Froland på Sørlandet finnes der et trekantet tjern, Bjortjønn og et vann, Bjorvatn som begge er trekantet.
Et stykke inne i Sognefjorden på sørsiden kalles sidefjorden for Bjordal.
Ser man på den bygden i fjorden som har dette navnet, så ligger den på en halvøy, om man regner Øystrebøvannet til sjøen, som så tydelig danner en trekant.
I tillegg er dalen Bjordal omgitt av tre markante fjelltopper som også danner en trekant.
Går vi tilbake til Bjoreidalselven, så finnes der en trekantform i terrenget der elven Svinto møter Bjoreia. Det dannes et deltaområde som former en trekantet øy, som kan være forklaring på navnet Bjor.
Hvorfor denne plassen gir navn til hele elven, er ikke helt klart.
Det kan være at man markerer at her tar veien over Eidet, Nordmannaslepet, av fra den elven/dalen man har fulgt helt fra sjøen i Eidfjord.
Der er et navn, Gammelstølen som kan tyde på at dette stedet i dalen skilte seg ut, kanskje som et velegnet beiteområde for dyrene man fraktet og en god rasteplass.
Slepet videre østover langs elven Svinto, går gjennom dalen Stigstudalen der
første stavelse i navnet kan indikere stien videre.
Det forundrer meg at tydingen «Bjòrr er en trekant», synes å være ukjent for stedsnavnforskerne og Norsk Stadnamn Leksikon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar