Blogg nr. 22
Siden Åse Lene
Vatne legger ut bilde på Face book av det vakre huset hennes i Dingja, passer
det jo bra å prøve å forklare stedsnavnet Dingja.
O. Rygh forklarer det med at det er lyden som elven fra Dingevatnet lager.
Norsk Stadnamn Leksikon sier det er elven som har gitt navnet, kanskje utledet fra et fjordnavn.
Elven har liten fallhøyde og jeg har ikke klart å høre at elven gir en spesiell lyd som kan lede til navnet Dingja. Kanskje Åse Lene som bor så tett ved i huset Elvarheim, har hørt det?
Den absolutt mest kjente delen av navnet er Dingeneset. Dette neset som ligger midt i indre leden langs Hordaland og Sogn er nevnt flere ganger i de gamle sagaene.
Navnet Lihella på en mindre øy utfor, skal opprinnelig være Leihella. «Den flate øyen i leia»
Erling Skjalgsson på Sola eide helt til Dingeneset. Han må da ha rådd over Rogaland og Hordaland, ikke rart at han følte seg så mektig at han truet Helligkongen på Avaldsnes.
I året 928 sto der et slag mellom Håkon Ladejarl og kong Ragnfrød Eiriksson,
en av sønnene til Eirik Blodøks. 300 mann skal ha blitt drept der.
Der er fortsatt rester etter en røysegrav, uvisst fra hvilken tid.
Navnet har blitt skrevet med bokstaven «ð» som kan bety både D og T.
Historikere mener at den alltid har stått for D.
Dingeneset som trolig er kalt etter plassen Dingja, er den gamle grensen mellom Hordafylke og Sygnafylke og er nok ganske sikkert årsaken til at Gulatinget ble plassert i Eivindvik, ganske så nært.
Slik jeg mener å ha bevist i min bok: «Hvor lå Gulatinget og hvorfor der?»
De innfødte i Dingja, som kaller seg Dingingar, har hevdet at navnet er relatert til Gulatinget og derfor har kalt noen av båtene sine for Tingavåg og Tinganes.
På Færøyene i hovedstaden Torshavn, ligger Thingnæs. Ganske så berettiget til navnet, da det nasjonale hovedsetet ligger på dette neset.
Det er meget vanskelig på stedet Dingja å se hva som kan være grunnlag for dette navnet. Familienavnet er Dingen, som danskene nok har skylden for.
Der finnes nede i den Engelske Kanal et sted som kalles Dingness.
Det nærmeste tettstedet som kan være årsak til navnet der, heter Dungen. Tydeligvis av dansk opprinnelse.
Dingevatnet som ligger rett ovenfor, har en ekstrem stor dybde. Ned mot 250 meter skal det være i den sørlige enden.
Elven derfra ble tidlig brukt som kraftkilde til tønnefabrikk, trelasthandel og mølle og var en av de første industriplassene i Gulen. Seinere ble bygningen brukt som snekkerverksted, som i sannhet sto for kvalitet.
Mitt hus i Eivindvik, Gamlebanken, som sto ferdig i 1939, har ennå alle vinduene som ble levert derfra, over 30 stk. Treverket som er over 80 år, er fortsatt like fint.
I årevis har jeg seilt med Penelope over Sognesjøen, kursen hjemover har de fleste ganger vært 112 grader. Dette er den kursen man setter når man kommer ut av Indre Steinsund og følger landet østover til den, den gang, blanke lykten på Nesøy, for så å sette over Sognesjøen mot nordøstpynten av Hisarøyen. Som oftest har det vært mørkt og meget dårlig sikt på grunn av regn og snøkaver, men noen ganger når solen har skint og sikten har vært god kan man, fra midt på Sognesjøen, tydelig se hvorfor plassen i øst heter Dingja.
Det er så enkelt at vokalen Y er blitt til vokalen I. Det opprinnelige navnet har vært Dyngja. Et sammenlignings bilde mellom det høye fjellet Brosviksåta (800 meter) og det nyere navngitte Husafjellet (200 meter).
Dette fjellet har antagelig hatt navnet Dyngja som da har fått nytt navn når bygden har overtatt det gamle. Slike sammenligningsbilder er ikke uvanlig. Navnet Tingness i den Engelske Kanal bekrefter denne antagelsen også.
I dette tilfelle kan kanskje bildet av de to fjellene ha vært et fiske mèd, den ene veien, for Hillegrunnen lengre vest.
At dette medfører riktighet styrkes mye av det at i Solund finnes et annet fjell (100 meter)rett bak Trovåg i Ytre Sula, som også heter Dyngja.
Litt lengre nord ligger Håfjellet, også kalt Nårafjellet (200 meter). Her får vi igjen denne sammenligningen mellom de to ulike toppene. Dette var en meget benyttet metode å sette fiske meder (Krysspeilinger) i havet for dem som drev fiske.
Disse forfedrene våre hadde nok en mye mer utviklet evne til å se særtrekkene ved naturen, der har helt sikkert vært detaljer ved naturen som vi er ute av stand til å se, som har betinget de forskjellige navnene. Navnene representerte den tids kart, det er artig når de blir satt inn i sjøregler med rim for lettere å bli husket, slik jeg har skrevet om tidligere.
O. Rygh forklarer det med at det er lyden som elven fra Dingevatnet lager.
Norsk Stadnamn Leksikon sier det er elven som har gitt navnet, kanskje utledet fra et fjordnavn.
Elven har liten fallhøyde og jeg har ikke klart å høre at elven gir en spesiell lyd som kan lede til navnet Dingja. Kanskje Åse Lene som bor så tett ved i huset Elvarheim, har hørt det?
Den absolutt mest kjente delen av navnet er Dingeneset. Dette neset som ligger midt i indre leden langs Hordaland og Sogn er nevnt flere ganger i de gamle sagaene.
Navnet Lihella på en mindre øy utfor, skal opprinnelig være Leihella. «Den flate øyen i leia»
Erling Skjalgsson på Sola eide helt til Dingeneset. Han må da ha rådd over Rogaland og Hordaland, ikke rart at han følte seg så mektig at han truet Helligkongen på Avaldsnes.
I året 928 sto der et slag mellom Håkon Ladejarl og kong Ragnfrød Eiriksson,
en av sønnene til Eirik Blodøks. 300 mann skal ha blitt drept der.
Der er fortsatt rester etter en røysegrav, uvisst fra hvilken tid.
Navnet har blitt skrevet med bokstaven «ð» som kan bety både D og T.
Historikere mener at den alltid har stått for D.
Dingeneset som trolig er kalt etter plassen Dingja, er den gamle grensen mellom Hordafylke og Sygnafylke og er nok ganske sikkert årsaken til at Gulatinget ble plassert i Eivindvik, ganske så nært.
Slik jeg mener å ha bevist i min bok: «Hvor lå Gulatinget og hvorfor der?»
De innfødte i Dingja, som kaller seg Dingingar, har hevdet at navnet er relatert til Gulatinget og derfor har kalt noen av båtene sine for Tingavåg og Tinganes.
På Færøyene i hovedstaden Torshavn, ligger Thingnæs. Ganske så berettiget til navnet, da det nasjonale hovedsetet ligger på dette neset.
Det er meget vanskelig på stedet Dingja å se hva som kan være grunnlag for dette navnet. Familienavnet er Dingen, som danskene nok har skylden for.
Der finnes nede i den Engelske Kanal et sted som kalles Dingness.
Det nærmeste tettstedet som kan være årsak til navnet der, heter Dungen. Tydeligvis av dansk opprinnelse.
Dingevatnet som ligger rett ovenfor, har en ekstrem stor dybde. Ned mot 250 meter skal det være i den sørlige enden.
Elven derfra ble tidlig brukt som kraftkilde til tønnefabrikk, trelasthandel og mølle og var en av de første industriplassene i Gulen. Seinere ble bygningen brukt som snekkerverksted, som i sannhet sto for kvalitet.
Mitt hus i Eivindvik, Gamlebanken, som sto ferdig i 1939, har ennå alle vinduene som ble levert derfra, over 30 stk. Treverket som er over 80 år, er fortsatt like fint.
I årevis har jeg seilt med Penelope over Sognesjøen, kursen hjemover har de fleste ganger vært 112 grader. Dette er den kursen man setter når man kommer ut av Indre Steinsund og følger landet østover til den, den gang, blanke lykten på Nesøy, for så å sette over Sognesjøen mot nordøstpynten av Hisarøyen. Som oftest har det vært mørkt og meget dårlig sikt på grunn av regn og snøkaver, men noen ganger når solen har skint og sikten har vært god kan man, fra midt på Sognesjøen, tydelig se hvorfor plassen i øst heter Dingja.
Det er så enkelt at vokalen Y er blitt til vokalen I. Det opprinnelige navnet har vært Dyngja. Et sammenlignings bilde mellom det høye fjellet Brosviksåta (800 meter) og det nyere navngitte Husafjellet (200 meter).
Dette fjellet har antagelig hatt navnet Dyngja som da har fått nytt navn når bygden har overtatt det gamle. Slike sammenligningsbilder er ikke uvanlig. Navnet Tingness i den Engelske Kanal bekrefter denne antagelsen også.
I dette tilfelle kan kanskje bildet av de to fjellene ha vært et fiske mèd, den ene veien, for Hillegrunnen lengre vest.
At dette medfører riktighet styrkes mye av det at i Solund finnes et annet fjell (100 meter)rett bak Trovåg i Ytre Sula, som også heter Dyngja.
Litt lengre nord ligger Håfjellet, også kalt Nårafjellet (200 meter). Her får vi igjen denne sammenligningen mellom de to ulike toppene. Dette var en meget benyttet metode å sette fiske meder (Krysspeilinger) i havet for dem som drev fiske.
Disse forfedrene våre hadde nok en mye mer utviklet evne til å se særtrekkene ved naturen, der har helt sikkert vært detaljer ved naturen som vi er ute av stand til å se, som har betinget de forskjellige navnene. Navnene representerte den tids kart, det er artig når de blir satt inn i sjøregler med rim for lettere å bli husket, slik jeg har skrevet om tidligere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar