Blogg nr. 24.

Tjelde, Tjeldsundet, Tjeldstø og kanskje Tjelta.
Begrepet Tjelde er velkjent blant våre språkforskere til å bety: Når man tar ned seilet på et vikingskip og legger det over råen slik at det bli et tørt sted å oppholde seg når man legger bi om kvelden.
Sannsynligvis er det denne betydningen som har skapt ordet telt. Som på engelsk heter nesten det samme, tent.
I alle disse årene når jeg har arbeidet med og truffet, som oftest gamle menn, som har hatt sitt virke på sjøen med båter og fiske, har også mitt språkforråd blitt fylt av uttrykk som relaterer seg til alt som har med båter å gjøre.
Det er derfor mange ganger ikke så lett å gjøre rede for hvor uttrykkene kommer fra.
Denne første betydningen er velkjent fra mange av de islandske sagaene, men mange stedsnavn som har denne tjeldestavelsen passer heller dårlig til dette begrepet?
Det er nemlig en annen betydning som jeg, en eller annen gang, har fått med meg:  Å tjelde en båt betyr også å bre eller behandle undervannskroget på den.
Å tette den og å behandle bunnen for å unngå sjømakk og groing.
Det er derfor stor sannsynlighet for at dette ordet tjelde også har gitt navnet
tjære. Tar på engelsk.
Nesten alle gode havner har/hadde en plass som var godt egnet til å kjølhale en båt, dra den opp, eller la den fjære oppe.
Dette siste krever jo at forskjellen mellom flo og fjære er så stor at man kommer til hele skroget.
Jeg har prøvd dette siste. Penelope veier kanskje opp mot 25 tonn, det er derfor ganske klart at dersom bunnen av havnen er ujevn, vil en evt. stein bli presset inn i skroget.
Etter en ganske så tøff tur over Nordsjøen en gang i nordavindskuling, fikk jeg en lekkasje som, da jeg kom til Oban på Skotskekysten, fikk anledning til å reparere.
Tidevannet her er meget stort, 4 meter eller mer, mener jeg å huske.
Når man kommer inn til en slik havn, ber man havnefogden om å bli tilvist den kaiplassen i havnen som er beregnet for nettopp slike jobber.
Man har selvfølgelig meget kort tid på seg til det begynner å flø igjen.

En annen ting er at det er meget høyt opp igjen på båten, så om man ikke har en stige/leider medfører det en del klatring. Det enkleste er via ankerklysset.
 Jeg har hørt en historie om en norsk jordomseilingsbåt som fjæret oppe nede i Bristolkanalen, hvor forskjellen kan bli opptil 14 meter, et av de største i hele verden. Da sjøen flødde, satt båten fast i mudderet og ville ikke komme opp.
Mannskapet løp desperat fra side til side og fikk den tilslutt løs.
På et trebåtstevne, nær Brest i Frankrike, som jeg deltok på, ble man spurt om båten var utstyrt med føtter? Det var ganske så vanlig å se båter ved fjære sjø med denne merkverdigheten.
På Færøyene er der et sted som heter Tjeldvikholm.
Tydeligvis et sted som er godt egnet til å preparere bunnen på båtene deres. Det er ikke stort mer forskjell på tidevannet der borte enn det er her.
Tjeldsundet i bunnen av Vestfjorden har etter navnet å dømme også en slik plass.
Tjeldstø i Øygarden   på samme måte.
Der er et sted nede ved Sannes som heter Tjelta.  Dette stedet ligger ved et ferskvann, etter det jeg forstår, det er kanskje ikke så sannsynlig at dette navnet henspiller på det samme?
Uten båtslipper var man i stor grad henvist til slike steder når man hadde store båter.
Det er jo litt merkelig at to slike forskjellige betydninger, telt og tjære, skal ha samme ordet som utgangspunkt.
Når man sitter aleine til rors på lange overfarter, får man rikelig tid til å la tankene fare. Det var på en slik overfart det plutselig gikk opp for meg:

 Ordet Tjelde :  betyr i sin grunnform ganske enkelt: Å holde vann ute.
Dette passer glimrende på begge betydningene. Den ene for å beskytte mot regnet, den andre for å tette båten mot lekkasje,
Fremveksten av båtslipper langs med hele kysten vår, har nok etterlatt mange av disse plassene til glemselen, men de har nok vært et meget viktig ledd i  oppbygging av fartøyflåten i Norge.
Er det noen av mine lesere som har en formening om det er noen sammenheng med dette verbet å tjelde og substantivnavnet på fuglen Tjeld?