Blogg nr. 23.
Gudvangen, Jordalen, New York, Jorvik, Stalheimkleiva, Stall og Stallane.

Gudvangen i bunnen av Nærøyfjorden har jeg tidligere forklart med der hvor
Goden bor, gode var den religiøse lederen før kristendommen kom.
Forsetter man opp denne trange dalen med kanskje 1000 meter høye fjell på begge sider, vil man se, på høyre side et godt stykke oppe, en elv som kommer ut av en sprekk i fjellet. Det er laget en tunell for biltrafikk inn, ved siden av denne elven.
Navn som Kaldeskreda forteller vel sitt om plassen.
Innenfor ligger en aldeles nydelig dal med flere fine gårder. Det spektakulære ved dette stedet er denne eventyrlignende adkomsten til denne dalen.
For meg minner den meget om: «The hole in the Wall» fra Western bøkene om «The Wild Bunch» med Butch Cassidy og Sundance Kid.
Dalen heter Jordalen og navnet er faktisk det samme som en av verdens største og kjente byer heter: New York.
Denne byen er kalt etter byen York i England.
York har et stort viking museum der det blir sterkt hevdet, at navnet opprinnelig var det norske navnet Jorvik.
Kong Eirik Blodøks var underkonge (jarl) her på 900 tallet. Norske navn og ord har blitt, i meget stort antall, overført til England ved den immigrasjonen som foregikk under vikingtid.
Kong Harald Hardråde brukte dette argumentet da han prøvde å erobre England i 1066: « På annenhver gård i England er der enten en kvinne eller en mann som er av norsk opprinnelse.»
Der er flere steder i Norge som bærer det samme navnet: Jordalen på Eidvåg utenfor Bergen, og Jordalen med Jordal Amfi i Oslo.
Uten at jeg kan fastslå det med stor sikkerhet, vil jeg anta at det har med ordet jord å gjøre og henviser til gode arealer for jordbruk. Navnet Molde, nevnt tidligere, tror jeg har med beskaffenheten på jorden.
Da navnet ble brukt i Amerika, visste nok ikke disse engelske hva navnet sto for.
I denne Jordalen er det nok den store kontrasten i forhold til den trange Nærøydalen ved innløpet som gir dette navnet.

Forsetter man videre opp denne trange Nærøydalen, stopper dalen brått ved Stalheimsfossen. Herfra går det en ekstremt bratt og svingete vei opp til hotellet Stalheim som ligger på toppen.
Dette er en av de gamle ferdselsveiene mellom Østlandet og Vestlandet.
Båt fra steder i bunnen av Sognefjorden, Skjolden og Lærdal og derfra til Gudvangen, videre til Voss og Osterfjorden var veien til Bergen.
Filefjell og videre til Lærdal var nok den laveste og letteste
fjellovergangen.
Veien/ stien, som ble kalt Stalheimskleiva, var beryktet for sin bratthet og vanskelighet med å forsere.
Samtidig er det også en fantastisk utsikt, slik at det å plassere et hotell her på toppen var meget nærliggende. Å kalle det toppen er da ikke helt riktig, det er en stor flate, platå mellom fjellene, hvor dalen videre vestover forsetter med svak stigning.
Hotellet og plassen bærer navnet Stalheim.
Norsk Stadnamn Leksikon har en ganske så lang og differensiert forklaring på Stalheim navnet.  De henviser bl. a. til O. Ryghs påstand om «støl» som opprinnelse.
Også ordet « standa» er og et alternativ i forhold til Stalheimskleiva.
Jeg har i nesten alle mine navneforklaringer unnlatt å gi uttrykk for hva jeg mener om disse to kildene og andre nyere sakkyndige sine forklaringer i navneproblematikken.
I dette tilfelle kan jeg ikke dy meg: Kjenner ikke norske språkprofessorer begrepet Stall?
Min nabo som er maskin entreprenør, bruker ordet daglig. Når han skal begynne å grave må han først lage en stall til maskinen. Det vil si, en flate for maskinen å stå på.
I Austrefjorden i Masfjorden ligger en gård som heter Stall. I den andre armen av fjorden ved Eikemo ligger en fraflyttet plass som heter Stallane. Jeg har og hørt om andre steder som heter det samme. Alle stedene ligger på hyller, avsatser i terrenget.
I tillegg har man jo ordet for bolig til hesten, hestestall.
Stall er faktisk et ord som er vanlig og brukes daglig og det betyr:
  En avsats i terrenget.