Bekkjarvik-Austevoll –Korshavn-Hardsjø- Blia-Brattholmen-Fenring og Kleppestø.

Den neste «viku» går over Selbjørnsfjorden.
På østsiden av Øyen Selbjørn kommer vi først til noen små holmer som kalles Raudholmane. Man finner dette navnet igjen på hollandske og hanseatiske kart, om enn litt forvrengt. Det er tydelig at dette var en kjent ankerplass for utlendingene som etter hvert gjorde seg mer og mer gjeldene på vestlandskysten. 
Rett nord for der, med et trangt innløp, finner vi Bekkjarvik som det neste skyss-sted. Stedet er den dag i dag en meget sentral plass for øyens innbyggere.
Austevoll heter kommunen og dette øyriket helt ut mot havet.
Det kan synes som om O. Rygh har vanskelig for å forstå at navnet skulle ha noe med øst å gjøre.
De beste vekstforholdene og største jord-områdene ligger lengst vekk fra storhavet, i øst.  De blir av samme grunn det rikeste og mektigste området. Derfor aust-navnet. Mesteparten av folket levde av fisk, og bodde på øyene nærmere havet i vest.
I sagaen om kong Alrek på 500 tallet, som jeg har nevnt tidligere med sønnesønnen Vatnar, begravet i Håkonshella, fortelles det at den mannen som sto kong Alrek nærmest, var jarlen Koll fra disse øyene. Navnet finnes i stedene Kollbeinsvik og Kollbeinshavn.
Nye 6 mil bringer oss til skyss-plassen Korshavn som var et meget kjent kremmerleie. Det er mulig at denne plassens navn, også har gitt navnet til Korsfjorden rett nord for stedet.

Korsfjorden het, før i tiden, Hardsjø.
O.Rygh mener den har navn etter at den er så hard å ro over?
Jeg mener det var Hordernes sjø. På samme måte som Sognesjøen ligger utfor Sognefjorden, ligger denne sjøen utfor hoved setet til horderne.
Fjorden fører fra Marsteinen ( Havsteinen)  ytterst, og ender opp som Fanafjorden, som jeg har omtalt tidligere sammen med navnet Fonna.
Midt ute i Korsfjorden ligger også en stein som kalles Blia. Dette navnet skal den ha fått fordi en bonde fra Hardanger som rodde forbi på vei til Bergen, plasserte kjerringen der til han kom tilbake. Det er vel tvilsomt om hun var så mye blidere.
En mer nøktern forklaring kunne være at når «sjøboren» (store bølger) ikke brøt over den, var værgudene i godlune; blidere.


Mange av disse navnene er med i en regle, som også beskriver litt av naturen på veien.
« Frå Haugasundet til Mosterhamn
er milene tri.
Røvær i vest og Ogno i nord
du sletta fòr.
Frå Spyssøy fram til Bekkjarvik
er også milene tri
Med Siggjo i vest og Storden i aust
i Brandasund går straumen stri…….»

Alle navnene er kjente landemerker for folk som bor der.
Et enda mer fremtredende navn er fjelltoppen Leidarhorn som er den kjente               Lyderhorn.
Den syns på lang vei når man kommer fra sør mot Bergen.
Når man krysser Korsfjorden kommer man til det meget gamle og kjente
stedet Bukken. Hollenderne kalt plassen, Buk van Raa.
Det sies at et stort hollandsk seilskip kom så nær den bratte klippen der, at en geitebukk hoppet bort på ene råen. Derfor dette rare navnet.
Storfilmen Hud, laget av Vibecke Løkkeberg, med Elisabeth Granneman i hovedrollen, ble i stor grad innspilt på denne plassen.
I Sagaen om Olav den Hellige sies det at han lå i Grønningasundet og en søndags morgen lot han seg ro til Sandtorv på sørsiden av fjorden for å gå til kirke. Det kan være at dette har vært det gamle navnet på sundet, før bukken gjorde entre?
Neste skyss-stopp er Brattholmen.
Den heter ikke Brattholmen fordi den er så spesiell bratt, det er en rekke steder på kysten som heter det samme.
En seilas på sjøen foregår alltid fra punkt til punkt. Når man forlater et sted, prøver man alltid å holde samme kurs og samme fart til neste punkt som definitivt forteller hvor man er. Brattholmene skiller seg godt ut fra det omliggende landet, det er hovedgrunnen til navnene..
Som jeg har nevnt tidligere, har ingen noen gang bodd på holmen, likevel er det navnet på en hel grend. Det var hoved-handelsplassen på Lille Sotra før Sartor senter ble bygget. Det forteller om den betydning disse kremmerleiene fikk etterhvert.
Dette er siste skyss-stasjon før Bergen.
På turen ror vi forbi Askøy. Denne øyen het for mer enn 1000 år siden; Fenring.
Askeneset på østsiden, var på 900 tallet en kongsgård, en såkalt veitslegård for kongen og hans følge.
Gården har da tydeligvis gitt det nye navnet Askøy.
På øyen ligger også det sentrale stedet Kleppestø.
Navnet kan komme av fjellet rett bak båtstøen; Klippen.
Det er den samme naturen som Klepp helt sør på Sotra. En stor flate nedenfor en bratt klippevegg.
Studerer man en god gammel fiskeklepp, vil man se at den er forbausende lik denne naturen i profilen..
Vi forsetter videre nordover i neste blogg.