Alv- Brattenløp –Hålogaland- Fløyen- Veisan- Sandbrugaten- Dreggen.
Før jeg forsetter ferden nordover fra Bergen, vil jeg bemerke at jeg har hatt en lang biltur til Kirkenes i ferien. Hele Sverige på langs, på motorvei. En ganske så kjedelig tur bare avbrutt av navneskiltene hver gang man krysset en elv. Stedsnavnene ved utløpet av disse elvene ender nesten alle på Å, som da ganske sikkert står for elv. Noen få ender på Älv. Det kan se ut som dette bekrefter min påstand i en tidligere blogg om at ordet alv står for vann/strøm. Dersom utløpet av elven, der bosettingen oftest er, har sterk strøm, kan navnet på stedet inneholde ordet Älv i stedet for betegnelsen Å.
 Norsk og svensk språk har samme opprinnelse, men vi i Norge har sluttet å bruke ordet Å for elv. Alv begrepet kan derfor være opprinnelsen til ordet elv og dets betydning.
Sørover igjen ble det et besøk på kremmerleiet Kjerringøy ved Bodø, som engang var det største kremmerleie i Nordland. Stedet forteller hvor viktig noen av disse skyss-stedene kunne bli når de fikk tillatelse å drive handel og gjestgiveri.

Bodø by kan meget vel ha sin opprinnelse fra et Kremmerleie/skyss-stasjon.
Et litt merkelig navn går igjen på en gammel regle: Brattenløp.
Bratten er en halvøy på nordsiden av byen. En glatt fjellknaus som danner en relativt god havn på sørsiden. Løp er den gamle futegarden et stykke lenger nord. Denne storgarden har nok vært eier av Bratten også, derfor dette navnet Brattenløp.
Havnen har nok opprinnelig vært en skyss-stasjon. I 1775 blir det gitt bevilgning til et kremmerleie på Hundholmen. Før moloen ble bygget har nok sørsiden av havnen, der Bodø i dag ligger, vært sterkt eksponert for havsjøen i sydvestlig vær. Navnet Bodø synes å være på samme måte, øyen tilhørende den gamle prostigården Bodin.
Når vi først er så langt nord; navnet Hålogaland blir første gang nevnt som hjemsted for Ottar, når han på 800-tallet besøker kongen av England.
Navnet kan kanskje utledes slik: Hå betyr vanligvis høy, men kan i dette tilfelle kanskje stå for nord eller nordligst. Log er lovområde.
Hålogaland kan meget vel bety Det nordligste lovområdet.
Vi vet at Frostatinget omfattet dagens Nord-Trøndelag, men det må da ha vært et lovområde for Nord-Norge også?
 Hvor ble det holdt?
Å katalogisere alle skyss-stedene langs den opprinnelige Norges kyst ville være en stor oppgave, men det burde så absolutt vært gjort. Det er tross alt en stor kulturhistorisk skatt, 700 år gammel.
For å vende tilbake til min fødeby Bergen. Dessverre er det få naturnavn igjen i byen. Tidligere byborgere har fått en rekke plasser oppkalt etter seg. Så de fleste navn er kulturnavn.
Over byen ruver stedet Fløyen.
Jeg er litt forundret over at få av den yngre garde ikke vet hva en fløy er og hva den ble brukt til. På den tiden, ikke så langt tilbake, var alle som ferdes på sjøen sterkt avhengig av vinden og hvilken retning den blåste. En fløy er en vindpil og nesten alle havner hadde slike plassert høyt oppe for å vise «sann» vindretning.
Her i Eivindvik stod den på Mikkelfjellet.
En god venn av meg som interesserer seg for Bergens eldste historie, hevdet at i området innenfor Bergenhus festning, før kalt Holmen, har den opprinnelige havnen til området, før byen oppsto, ligget. Plassen kalles Veisan og er tydeligvis blitt fylt opp gjennom århundrene. Her finner vi et navn som kan tyde på dette. Sandbrugaten. Jeg har tidligere forklart at bru betyr innsnevring av vannvei, så navnet forteller at der har vært et trangt sund over til holmen og ikke noen bro (fordi båtene med master kunne da ikke komme inn).
Før Skoltegrunnskaien ble bygget, ville Vågen vært enda sterkere eksponert for
nordavinden enn i dag. En slik liten havn bak Holmen kan være grunnlaget for den første bosetning.
Navnet Dreggen kan også tolkes den vei. Å ligge for dregg er å ha et lite anker ut akter og forfortøyningen fast i land. Kanskje for båter som var for store til den små havnen? Holmen ville gitt litt le utenfor også.
Neste gang skal jeg fortsette reisen mellom disse «vikuene» i Nordhordland.
Når man leser om den nidkjærhet skattefutenes innsamling av skatter og prestenes innsamling av fortapte sjeler ble utført med, kan man være sikker på at systemet med slike skyss-stasjoner må ha vært utbygget inn i fjordene også.
Disse stedene vet man mindre om da hovedferdselen gikk langs kysten.
Avstanden fra Kalvsund på øyen Hisingen ved Gøteborg  (Gamle grensen til Sverige) og til Ægdestad i Kvitehavet (grense mot Russland) skal være over 2000 viku sjofar. Dersom skyss-systemer var fullt utbygd, skulle det da inneholde over 2000 skyss-stasjoner?
 I tillegg ville det også komme alle fjordene.
Murmansk er russisk for nordmann.