Dette blir det siste innlegget om Lills syner på en stund.
Jeg håper det hjelper litt på å få folk til å forstå at der finnes mye mer i livet enn det Kirken og såkalte realister har forfektet i mer enn tusen år.
Da Corona tiden nå synes over, kan det bli mulighet for å reise rundt og søke nye stedsnavn løsninger, som jeg vil komme tilbake til når høsten kommer.

Blogg nr. 111

Et av besøkene i nyere tid, hvor Lill har bedt om at ingen fra hedensk tid må komme, forteller om denne kirken som har stått der.
Hun beretter:
«Abbed Peter dukker opp som en slags omviser. Han gjør igjen et nummer av denne kirkeklokken, hører en spinkel pling—pling lyd. Den er meget blank, som en sølvklokke. Han har hengt den opp på taket over inngangen, omtrent som en gammeldags stabbursklokke.
Vi måler opp kirken og muren rundt den, steinen i muren er en helt annen sort enn den som er i kirkeveggene. Grå. Ikke tilhugget. Bare 50/60 cm. høy.
 På taket er det tekket med trefjøler, slik som man kan se på gamle stavkirker.
Jeg går inn i kirken gjennom en liten lav dør på vestsiden, kanskje bare 1,55 cm. høy. Der er jordgulv. Nord og sørveggen er liggende brede trebord, uten noe vindu eller lysåpning.
 I østveggen er et vindu helt opp mot mønet. Øst og vestveggen er av hvit/rosa lyse steiner som er omhyggelig tilpasset hverandre. Under vinduet står et bord med stearin/talg lys, noe som også henger på langveggene.
I et hjørne brenner det røkelse. Alle menneskene står.
Utenfor står det mange mennesker som ikke kommer inn. Det er ikke plass til dem.
 Abbed Peter sier kirken brant ned i begynnelsen av 1300 tallet, den ble rammet av lynnedslag. Han tok med seg klokken, da alle munkene dro tilbake til Iona i Skottland.»
Hennes beskrivelse av kirken er meget lik den som Rosa hadde kommet med tidligere.
 Det kan være at disse jern tingene som jeg viste Rosa fra stedet Skottland, har vært ting som har blitt tatt fra brannruinen av munkene etterpå.
Vel hjemme begynner Lill å tegne ned personene hun har «møtt» og hvordan kirken og klosteret så ut, både innvendig og utvendig.
Lill forteller:
Da jeg begynte å tegne på vinduet i østveggen av kirken, dukket det opp en «energi» som korrigerte meg.
Jeg ble fortalt at vinduet hadde hatt en spiss opp mot mønet og ikke var rektangulært som jeg hadde tegnet.
Jeg spurte, Hvem er du?
«Jeg er Jarlen som fikk i oppdrag å bygge kirken.»
Hvorfor?
«For å få slutt på all djevledyrkingen som fant sted der ute.»
Hvem bygget kirken?
«For mine egne midler fikk jeg tilsendt 6 munker fra Skottland, mot at de fikk bygge et kloster på stedet. Da kirken brant, dro de tilbake, men vi hadde oppnådd å fordrive djevledyrkelsen.
Ingen tente på kirken, det var et forferdelig uvær og lynet slo nede—og kirken brant ned.»
Hva er ditt navn?
«……….son» ( ganske kort navn, men får ikke tak i første delen.)
Hvor kom steinen til kirken fra?
«Steinen ble hentet fra …………? Fordi den var lysere enn annen stein.
Det gjaldt å få mest mulig lys til å fordrive djevelskapen.
Steinen kostet meget, men var verdt det. Kostnaden var årsak til at kun endeveggene ble bygget i stein. Tre er rimeligere og derfor brukt i langveggene.
Det var kun et vindu, som ble satt inn i østre veggen og fremsto som en altertavle. Lyset flommet inn i morgentid og lyste opp hele kirken.»
Ble det skrevet------en skriftlig kilde, om kirken på Guløy/Kyrkjeøy?
«Ja jeg fikk en skriftlig instruks, hvor og hvorfor kirken skulle bygges. Mulig dette finnes i en skriftrull i Nidaros?»
Hvorfor Nidaros, du var vel en del av kongemakten?
«Det var en hellig handling som kongen dokumenterte for kirkemakten.» 
Abbed Peter sier:
«Det ble ført regnskapsbok, den og klokken tok jeg med tilbake til Iona.
En av munkene skrev en salmebok.»
Har du noen forbindelse til øyen Losna?
Jarlen svarer: «,Jeg er fetter til ………..? Losna.»
Etter dette blir Gulatinget flyttet til Bergen.
Lill har laget tegning av Jarlen:
Hun tegner og beskriver han slik: «Middels høy, slank, grått bakover strøket hår i en hestehale. Sorte lærsko med blank spenne.
En slags kjortel som gikk ned på låret og med lange ermer. Sort belte om livet med en slags hvit kappe over skuldrene, buksene gikk til knærne, som en slags nikkers, med ullstrømper nedenfor».
For mange år siden, 1980 tallet?, fikk jeg besøk av Lars Petter Kjellby. Han visste jeg var meget interessert i Gulatinget, derfor fortalte han meg om et drømmesyn han engang hadde hatt.
Han hadde sett at et Gulatingsstevne var blitt holdt på Kyrkjeøy.
Dette utløste en kraftig diskusjon mellom oss, da jeg var overbevist om at Gulatinget var opprinnelig holdt i Eivindvik.
I ettertid må jeg gi han rett i hans påstand, da det tydeligvis er Kyrkjeøy som er den rette «Guløy» som Gulatinget ble flyttet til engang på 1200 tallet.

Historiske fakta.
I bygdeboken for Gulen, fortelles det om Kyrkjeøy.
På Universitets biblioteket i Bergen finnes der et håndskrevet dokument av en mann som heter Bendixen. Dokumentet er en del av et manuskript som kalles:
«Kirkerne i nordre Bergenhus amt.»
Som nevnt tidligere, foretok denne mannen en oppmåling av en kirkeruin på Kyrkjeøy. Alt i denne målingen stemmer med det Lill sier. Det spesielle og nye, er at dette skjedd så seint som rett før 1902.
Da sto begge steingavlene av kirken, og muren rundt hele kirketomten var fortsatt eksisterende.
I dag er alt fjernet. Eieren av øyen, solgte hovedbruket i 1918, og beholdt bare en mindre tomt til seg selv. Dette er det bruket hvor Lill så denne engelske
flygeren bli skutt på låven.
Det er meget stor sannsynlighet for at denne eieren fjernet all steinen som var brukt til kirken og muren. Låven på denne eiendommen er bygget av meget pent hugget stein, som må vanligvis koste mye penger.
Når Lill sine «venner» sier at steinen hadde en mye lysere farge og var ført der til, kan den muligens ha kommet fra andre siden av fjorden, ved Risnes. Her er det et stort steinbrudd for nesten hvit stein? 
Et gammelt sagn/fortelling sier at låven på øyen er bygget av stein fra kirken.
Området Kyrkjeøy------Rutle har vært mye brukt i seinere tid i offentlige saker.
Kirken ble vanligvis i offentlige papirer kalt Rutzla kirke.