Blogg nr. 91    Kyrkjeøy eller Guløy.

Jeg har hevdet i lang tid, lenge før Lill hadde dette «synet», at Kyrkjeøy på Rutletangane er det stedet som kong Håkon Håkonsson bygget kirke og flyttet Gulatinget til.
Jeg har sannsynliggjort det i min bok, men det har vært vanskelig å bevise denne påstanden. Det hjelper at Lill kommer med en meget god forklaring på flyttingen, og støtter min påstand.
Hennes forklaring på hvorfor flytting, er så logisk og akseptabel at den burde kunne regnes med i historien om den rette Guløy som flyttestedet.
Det har nylig dukket opp et nytt moment i denne saken.
Kirkeruinen av den kirken som engang sto på denne øyen, har blitt oppmålt og
beskrevet av en mann som het Bendixen, omtalt i bygdeboken for Gulen som er skrevet av Kleiva.
Beskrivelsen og målene av kirkeruinen er litt vanskelig å tyde, slik at jeg derfor alltid har gått ut fra at denne målingen er meget gammel.
Ved en innskytelse ringte jeg universitetsbiblioteket i Bergen og spurte når denne oppmålingen av Bendixen hadde funnet sted.
Oppmålingen er datert til 1902, var svaret jeg fikk.
Det var jo en sensasjonell nyhet, da er vi jo tilbake til vår egen tid, med slektregister og matrikkel nummer over eiendommer.
Det kan faktisk være en mulighet for at det eksisterer foto av denne ruinen??
Disse murene som Bendixen beskriver, er alle fjernet og der finnes ikke spor av noen kirkeruin eller kirkegårdsmur igjen. Men med så kort tid tilbake, er det mulig å rekonstruere hva som har hendt. Det er ikke lenger tilbake enn at nålevende menneskers besteforeldre levde på den tiden.
Konrad Brosvik som var eier av hovedbruket for 20 år siden, fortalte at kirken hadde stått rett øst for hovedhuset hans, på en slette. Han hadde vært med som barn og laget en potetåker der, og funnet en branntomt ned i jorden.
Dette passer meget godt med den oppmåling som er beskrevet av Bendixen.
Så hvor er all steinen blitt av?
I Bendixens beskrivelse heter det at begge gavlveggene av stein fortsatt sto der. Dessuten var der også en kirkegårdsmur rundt hele kirkeplassen. Inngangen var på vestsiden med koret helt i øst.  
Det har tidligere blitt hevdet av andre fastboende på øyen, at kirken skal ha stått lengst øst i et område som kalles Skottland. Her viser det at noe har blitt bygget, men kirken sto ikke der. Det kan ha vært det stedet hvor munkene bodde, de som drev kirken i katolsk tid?
 I et sagn/historie sies det at steinen har blitt brukt i et fjøs på øyen.
Gjert Hallvardsson var eier av hele Kyrkjeøy fra 1892 til 1918.
I 1918 solgte han hovedbruket og skilte ut et mindre jordstykke som han kalte Fredheim. Han bygget et nytt våningshus og en løe/fjøs på denne eiendommen.
Dette var i den tiden som denne Bendixen måler opp kirken, slik at kirkeruinen må være fjernet før 1918.
Når vi forutsetter at denne kirken som ble kalt Rutzla kirke, var den samme som kong Håkon Håkonsson lot bygge på Guløy, må man og kunne forvente at et kirkebygg bygget av en konge, ville vært betydelig mer påkostet enn en vanlig bygdekirke, som vanligvis i hele Norge var bygget av trematerialer.
Det forplikter å være konge, slik at det «høvet» seg for kong Håkon Håkonsson å bygge kirken i stein, slik storfolk var begynt å gjøre på denne tiden, midten av 1200 tallet.
Det er sannsynlig at langveggene har vært av tre og at kirken har brent ned, kanskje i begynnelsen av 1300 tallet, da Gulatinget er kommet til Bergen.
Fjøset på eiendommen Fredheim består av meget fint tilhugget stein. En bearbeidet stein som ble regnet for å være meget kostbar.
Da kirken var beliggende på Gjert Hallvardssons eiendom, er det meget forståelig at mannen har sitt seg «mon» i å benytte steinen i denne kirkeruinen
når han skulle bygge sitt nye fjøs.
Det er mulig at denne steinen har en lysere farge enn den steinen som Kyrkjeøy består av. Den kan være innført annensteds fra, noe som kanskje kan bli verifisert ved analyse.
Fjerning av all steinen har frigjort verdifull dyrkbar jord og har gitt store besparelser for det nye fjøset.
Det å fjerne en gammel kirkeruin i dag, ville meget sannsynlig medført fengsel straff for den som gjorde det, men det er uvisst hvordan samfunnet så på noe slikt på den tiden. Helt «stuereint» har det nok ikke vært den gang heller.
Husk at ruinen hadde stått, mulig urørt, i 600 år.
Et kirkebygg, særlig et som kongen selv hadde bygget, må ha vært en særlig hellig bygning som folk flest ville latt stått urørt.
Et annet moment på Kyrkjeøy er det flotte og meget arbeidskrevende «båtlende» på vestsiden. Store steinheller er brukt for å lage kai og naust, med en bred fin vei opp til øyens hovedhus eller også kirken?
Tinget kan ha funnet sted på denne store sletten mellom sjøen og kirken?
Øyen har blitt, i andre sammenhenger, kalt den beste og fineste havnen i hele Sogn. I den sammenheng overgår den selv Eivindvik i å ha gode «lende» for alt folket som nesten uten unntak, kom med båter.
Det har i nyere tid blitt avholdt flere rettsmøter i dette området, både på Kyrkjeøy og Rutle, noe som kan henge igjen fra den tiden Gulatinget ble avholdt her.
Området er meget sentralt og kan ha vært et meget stort alternativ til den opprinnelige plassering av tinget.