Blogg nr. 89  Prestegårdsmuren fortsatt.

Når jeg går nærmere inn på det sitatet vedrørende disse takstene som ble gjort på presten Dahl sin tid, er der en del som synes litt merkelig.
Dahls brev til stiftsmannen, synes å inneholde ganske så tynne argumenter for å bygge denne gedigne muren.
Hvorfor må han forsvare den ekstraordinære byggingen?
I Midtun dalen og ellers i Gulen er utelukkende steinmurer som grense mot utmark og andre eiendommer, brukt overalt. Så behovet for trevirke til dette synes sterkt overdrevet.
Murene overalt i Gulen er ca. 1 meter høye, eller lavere, og består som en ensteins mur i bredden, ganske så forskjellig fra dette som Dahl bygger.
 Det har tydeligvis vært reist spørsmål til Dahl om denne overdrevent høye og brede muren, som synes utført langt over det som var nødvendig.
Takstmennene i 1824 priser muren til 2 spesidaler pr. favn når steinen er kjørt fram?  
Etter min vurdering er det vesentlige med hele muren, fremskaffing av all denne steinen. Det går tydelig frem at steinen må ha vært der på forhånd.
Takseringen regner med en lengde på 520 favner. Med 2 spesidaler pr. favn ville taksten blitt 1040 spesidaler?
Den blir derimot satt til 500 spesidaler totalt.
Lengden i dag er 1700 meter eller ca. 900 favner. Lengden på muren bare i Eivindvik er ca. 560 favner. Takstmennene regner altså med en kortere lengde enn selv bare lengden i dagens Eivindvik?
Dessuten blir summen satt til bare ca. halvdelen av denne lengen også?
Det er ikke noen annen forklaring på dette misforholdet:
Store deler av muren må ha stått der fra før, det presten Dahl gjorde var å utbedre en mye eldre og kanskje forfallen mur, som beholdt de samme dimensjoner og samme trasè.
Det har alltid blitt hevdet at muren ringer inn alt jordbrukslandet til Prestegården.…….. Ja mon det?
På Fonna spesielt synes dette å være en merkelig påstand. Området som er gjerdet inne, er bare halvdelen av den jord på denne siden som var tilgjengelig, siden øya fra gammelt av, var eid av Prestegården.  Dessuten er det innmurte området relativt lite i forhold til de store omkostningene ved denne overdimensjonerte muren.
En annen sak er at dersom muren hadde begynt i viken på vestsiden litt lengre øst og sløyfet denne inkluderende kløften som ikke har noen verdi for en bonde, ville man spart 100-150 meter mur, uten å tape noe jordbruksland?
Det synes ganske så klart at formålet med muren på Fonna, har en helt annen grunn enn jordbruk. Murene på Fonna og i Eivindvik er så definitivt bygget i samme byggeprosjekt, de er ganske så like.
Ser man på Eivindviks fastland, synes jordbruk å være mer rimelig, men i vest er der en avdeling av jorden som ikke aldeles rimer. Det naturlige ville være å følge skjæringen øst for gamleheimen der elven går ned til sjøen. Da ville man spart mye mur. Når først muren blir plassert oppe på platået Lunden, hvorfor inkluderer den ikke da den tidligere husmannsplassen Stølen også?
Jordbruksområdene her henger jo sammen?
Største parten av Kirkeneset, som ligger innenfor, er meget lite egnet jordbruksland?
Disse smale åpningene i muren, 1,5 meter, synes å være i smaleste laget for en bonde med hest og slede/kjerre. Grunnet den store bredden på muren,              1 meter, vanskeliggjøres gjennomkjøring for en doning.
Det har vært gjort oppmerksom på av noen som har hatt bolig ved muren i 50 år, denne sløyfen som muren gjør opp og rundt det vi kaller Krossteigen.
Ved nærmere studier synes både steinen som er brukt og utførelsen vesentlig dårligere enn resten av muren. Det har blitt antydet at muren kanskje har gått tvers over, men at kanskje Dahl, for å skape mer dyrkbar mark, har fjernet den opprinnelige og bygget denne sløyfen som er dobbelt så lang.
 Særlig vestsiden av sløyfen bekrefter dette sterkt, da den mest ser ut som en forstøtningsmur, bare ca. 0,5 meter over bakken på innsiden. Den østre siden varierer mye i utførelse og steinbruk, men også den er av lavere kvalitet.  
Tre steinhus som synes opprinnelig å ha vært like i størrelse og form, utgjør deler av muren. Alle tre er frittstående, selv om den langsiden som vender inn mot matjorden, fungerer som en del av muren.
Når det ikke er Dahl som har bygget den og det tilsynelatende ikke er behovet for å ringe inn jordbruksland som er hovedformålet, hvem har bygget den, hvorfor er den bygget og når er den bygget?

Det er meget nærliggende å forbinde disse spørsmålene til det jeg nettopp har bevist, at Gulatinget ble holdt innenfor disse murene.
Det forklarer til fulle, særlig muren på Fonna. Det vesentlige må ha vært å ha rikelig med strandlinje til alle båtene og område nært denne for opphold, matlaging og tilgang på ferskvann. Man kan vel regne med at så å si alle som kom til tinget, kom med båt.  
Vi vet, ifølge sagaen om kong Håkon Håkonsson at tinget ble flyttet til Guløy en gang på 1200 tallet.
Jeg har tidligere hevdet at sannsynligvis ble tinget grunnlagt før Harald Hårfagres tid.  Da må tinget før flytting ha eksistert på denne plassen i kanskje
500 år.
Det var vanlig i sagaene om kongene våre, å lage en slags «skryteliste» på slutten av fortellingene, da om hvilke vesentlige ting kongen hadde utrettet i sin regjeringstid.
I denne sagaen heter det: «Kongen lot bygge kirke på Guløy og flyttet Gulatinget dertil.»
Etter kanskje 500 år, må det ha vært litt av sak å flytte Gulatingplassen
 som kanskje hadde vært den mest sentrale plass i Norge i nesten alle disse årene.
Ordet «hov» synes å bety noe som ringer inn noe. Fiskehov/håv og hoven på en hest, men mest av alt, dette hellige stedet som rommet gudshusene i Asa Troen. Å ringe inn helligdommen med et gjerde eller mur var brukt lenge før de kristne kirkene overtok denne kulturtradisjonen.
Det fortelles i, f.eks. om Baldershagen i Fridtjof den Frøknes saga, der var det bygget et stort tregjerde rundt hele helligdommen.
Man må kunne gå utfra at det å bygge en mur som avgrenset denne hellige og politiske plassen som Gulatinget var, må ha blitt høyt prioritert av dem som engang bestemte at dette fellestinget skulle finne sted her i Gulen.
Etter det jeg vet har det blitt gjort uhyre lite av det offentlige for ved hjelp av arkeologi å kunne stadfest dette som jeg hevder.
Jeg vil tro at bunnene i disse tre steinhusene, kanskje kunne gi arkeologiske resultater.
Om muren opprinnelig er så gammel som jeg antyder, vil jeg tro at den må være det største og eldste monumentale byggverk i landet vårt???

 Bygget i hedensk tid, før år1030.
Etter det jeg vet er omtrent alt som er bygget av slikt i Norge, bygget av Kirken eller konger etter at kristendommen ble innført.
Det ville være en fantastisk attraksjon dersom man kunne få dette brakt på rene.
Fredning av muren burde være første steg i den retning.