Blogg nr. 91    Kyrkjeøy eller Guløy.

Jeg har hevdet i lang tid, lenge før Lill hadde dette «synet», at Kyrkjeøy på Rutletangane er det stedet som kong Håkon Håkonsson bygget kirke og flyttet Gulatinget til.
Jeg har sannsynliggjort det i min bok, men det har vært vanskelig å bevise denne påstanden. Det hjelper at Lill kommer med en meget god forklaring på flyttingen, og støtter min påstand.
Hennes forklaring på hvorfor flytting, er så logisk og akseptabel at den burde kunne regnes med i historien om den rette Guløy som flyttestedet.
Det har nylig dukket opp et nytt moment i denne saken.
Kirkeruinen av den kirken som engang sto på denne øyen, har blitt oppmålt og
beskrevet av en mann som het Bendixen, omtalt i bygdeboken for Gulen som er skrevet av Kleiva.
Beskrivelsen og målene av kirkeruinen er litt vanskelig å tyde, slik at jeg derfor alltid har gått ut fra at denne målingen er meget gammel.
Ved en innskytelse ringte jeg universitetsbiblioteket i Bergen og spurte når denne oppmålingen av Bendixen hadde funnet sted.
Oppmålingen er datert til 1902, var svaret jeg fikk.
Det var jo en sensasjonell nyhet, da er vi jo tilbake til vår egen tid, med slektregister og matrikkel nummer over eiendommer.
Det kan faktisk være en mulighet for at det eksisterer foto av denne ruinen??
Disse murene som Bendixen beskriver, er alle fjernet og der finnes ikke spor av noen kirkeruin eller kirkegårdsmur igjen. Men med så kort tid tilbake, er det mulig å rekonstruere hva som har hendt. Det er ikke lenger tilbake enn at nålevende menneskers besteforeldre levde på den tiden.
Konrad Brosvik som var eier av hovedbruket for 20 år siden, fortalte at kirken hadde stått rett øst for hovedhuset hans, på en slette. Han hadde vært med som barn og laget en potetåker der, og funnet en branntomt ned i jorden.
Dette passer meget godt med den oppmåling som er beskrevet av Bendixen.
Så hvor er all steinen blitt av?
I Bendixens beskrivelse heter det at begge gavlveggene av stein fortsatt sto der. Dessuten var der også en kirkegårdsmur rundt hele kirkeplassen. Inngangen var på vestsiden med koret helt i øst.  
Det har tidligere blitt hevdet av andre fastboende på øyen, at kirken skal ha stått lengst øst i et område som kalles Skottland. Her viser det at noe har blitt bygget, men kirken sto ikke der. Det kan ha vært det stedet hvor munkene bodde, de som drev kirken i katolsk tid?
 I et sagn/historie sies det at steinen har blitt brukt i et fjøs på øyen.
Gjert Hallvardsson var eier av hele Kyrkjeøy fra 1892 til 1918.
I 1918 solgte han hovedbruket og skilte ut et mindre jordstykke som han kalte Fredheim. Han bygget et nytt våningshus og en løe/fjøs på denne eiendommen.
Dette var i den tiden som denne Bendixen måler opp kirken, slik at kirkeruinen må være fjernet før 1918.
Når vi forutsetter at denne kirken som ble kalt Rutzla kirke, var den samme som kong Håkon Håkonsson lot bygge på Guløy, må man og kunne forvente at et kirkebygg bygget av en konge, ville vært betydelig mer påkostet enn en vanlig bygdekirke, som vanligvis i hele Norge var bygget av trematerialer.
Det forplikter å være konge, slik at det «høvet» seg for kong Håkon Håkonsson å bygge kirken i stein, slik storfolk var begynt å gjøre på denne tiden, midten av 1200 tallet.
Det er sannsynlig at langveggene har vært av tre og at kirken har brent ned, kanskje i begynnelsen av 1300 tallet, da Gulatinget er kommet til Bergen.
Fjøset på eiendommen Fredheim består av meget fint tilhugget stein. En bearbeidet stein som ble regnet for å være meget kostbar.
Da kirken var beliggende på Gjert Hallvardssons eiendom, er det meget forståelig at mannen har sitt seg «mon» i å benytte steinen i denne kirkeruinen
når han skulle bygge sitt nye fjøs.
Det er mulig at denne steinen har en lysere farge enn den steinen som Kyrkjeøy består av. Den kan være innført annensteds fra, noe som kanskje kan bli verifisert ved analyse.
Fjerning av all steinen har frigjort verdifull dyrkbar jord og har gitt store besparelser for det nye fjøset.
Det å fjerne en gammel kirkeruin i dag, ville meget sannsynlig medført fengsel straff for den som gjorde det, men det er uvisst hvordan samfunnet så på noe slikt på den tiden. Helt «stuereint» har det nok ikke vært den gang heller.
Husk at ruinen hadde stått, mulig urørt, i 600 år.
Et kirkebygg, særlig et som kongen selv hadde bygget, må ha vært en særlig hellig bygning som folk flest ville latt stått urørt.
Et annet moment på Kyrkjeøy er det flotte og meget arbeidskrevende «båtlende» på vestsiden. Store steinheller er brukt for å lage kai og naust, med en bred fin vei opp til øyens hovedhus eller også kirken?
Tinget kan ha funnet sted på denne store sletten mellom sjøen og kirken?
Øyen har blitt, i andre sammenhenger, kalt den beste og fineste havnen i hele Sogn. I den sammenheng overgår den selv Eivindvik i å ha gode «lende» for alt folket som nesten uten unntak, kom med båter.
Det har i nyere tid blitt avholdt flere rettsmøter i dette området, både på Kyrkjeøy og Rutle, noe som kan henge igjen fra den tiden Gulatinget ble avholdt her.
Området er meget sentralt og kan ha vært et meget stort alternativ til den opprinnelige plassering av tinget.

 

 

 

Blogg nr. 90  Flyttingen.

I året 2005, da tusenårsmarkeringen for Sogn og Fjordane ble bygget på Floli, ble det holdt en mengde folkemøter i Eivindvik. En rekke historie professorer fra Island, England og Norge holdt foredrag og stilte opp for spørsmål fra allmuen. De fleste hadde tittelen emeritus professor (gått ut på dato), men det kom lite ut av disse foredragene i praktiske forklaringer om hvor Gulatinget opprinnelig ble holdt og hvor denne flytteplassen Guløy befant seg.
Jeg kaller det «syttende mai taler» som har lite eksakt kunnskap å videreformidle.
Professor Helle var engasjert av fylkeskommunen til å skrive bok om Gulatinget, men denne boken også, inneholdt lite eksakt kunnskap.
«Sannsynligvis var tinget blitt holdt i Eivindvik» skriver han. «Det er intet som tilsier at det har vært holdt ting eller stått kirke på Floli», var hans hovedkonklusjoner.
Ganske så ullent synes jeg. Han avviste sagaen om Egil Skallagrimsson som for upresis.» Han kjente Solund godt sa han, for han hadde engang gått gjennom der med en båt.???
Han gav derimot en meget god forklaring på hvorfor «Kyrkjenavnet» forekom på vestsiden av Floli. «Det var der de la båtene sine når de skulle til kirke om vinteren og Midtunvågen og Prestesundet var tilfrosset av is.»  
Jeg prøvde ved flere anledninger, også skriftlig, å antyde et annet sted enn Floli som flytteplass, men ble ganske kontant avfeid.
Det var allerede bestemt at minnesmerket skulle stå på Floli.
Et meget flott anlegg, som Gulen kan være stolt av å vise frem.
 At det ikke er riktig plass er underordnet dette.
Så hvor var Guløy og hva betyr navnet?
Stedsnavn er det bloggen min i hovedsak handler om og jeg har tidligere hevdet at Gulen har navn etter «sterk vind». Som antagelig henviser til alle steder i Gulafjordene hvor fallvind gjør seg sterkt gjeldende.
  En rekke eksempler som Guleskjæret, Gulholmen, Guleslettene, Gulestø og Gulen bekrefter betydningen til fulle.
Guløy betyr etter dette «en vindblåst øy». Et navn som da ikke nødvendigvis er knyttet til Gulafjordene.

På Floli, kun tre kilometer fra Eivindvik, ligger en halvøy som heter Guløy, som er eid av gården Floli som den ligger ved.
Det er meget tvilsomt om den har fått navnet etter å være en vindblåst øy, noe den ikke er, det er mer sannsynlig at den har fått navnet etter det at den ligger midt i Gulafjorden.
Dagens halvøy har ganske sikkert opprinnelig vært en øy, med en passasje gjennom ved full flo. Eidet synes å ha blitt opp mudret gjennom mange århundrer, fast fjell er ikke synlig, bare en mulig utgraving kan bekrefte det.
En slik passasje ved full flo og lien ovenfor helt opp til flolifjellet er mer enn god nok grunn til at stedet har blitt hetende Floli.
Alle er enige om at der aldri har vært holdt noe ting på selve Guløy, da halvøyen er en spiss fjelltopp som ingen ville plassert noe som helst stort på.
Siden den er eid av gården Floli og der ikke finnes noe annet sted i nærheten som har dette navnet Guløy, er derfor Floli blitt utpekt som denne flytteplassen til Gulatinget.
Jeg har lenge hevdet at det finnes lite logikk i det å flytte bare 3 km., noe som er så stort og innarbeidet og ikke minst gjerdet inn med denne store overdimensjonerte muren. Det at stedet ikke er navngitt Guløy, slik som sagaen sier, må også veie tungt.
 Det må finnes en meget god begrunnelse for flyttingen.
I alle «syttende mai talene», av alle disse professorene, var ikke dette med årsak til flytting, nevnt noen gang. 

Min meget spesielle samboer Lill Nicolaysen sine uttalelser om dette, er jo fullstendig «uspiselige» for den akademiske elite og vil vanskelig kunne brukes i noe sammenheng som bevis, men hun er den eneste som har gitt noen forklaring på grunnen til flytting av Gulatingsplassen, og den forklaringen hun kommer med, er meget god og så absolutt akseptabel.
 Hun ble oppfordret av en gammel mann her i Eivindvik, til å kontakte Dagfinn Bonde som hadde vært den som sto kong Håkon Håkonsson nærmest.
Her er det hun sier:
« En stor rødmusset mann med rødt krøllet hår, som ikke presenterte seg, kom frem. Han sa det hadde utviklet seg i Eivindvik meget stor hedenskap og at det hadde blitt gjort hærverk på kirken og noen av de 4 religiøse symbolene, korsene, var blitt ødelagt.
Det hadde blitt mye slåssing og dreping på grunn av dette.
Kongens menn hadde lykkes i å nedkjempe motstanden.
Dyrkingen av hedenskapet ble da flyttet til Guløy og det hadde utviklet seg en meget stor hedensk bevegelse som dyrket de gamle guder med bloting og hedenske ritualer. Folk kom langveis fra for å dyrke disse gamle gudene på denne Guløy ved Rutletangane.
For en gang for alle, å få slutt på dette, ble det bygget en kirke på denne øyen og Gulatinget ble flyttet dertil.
For å få folk til å komme dertil, ble navnet endret til Kyrkjeøy, da navnet Guløy, som forteller at det er en vindblåst øy, kunne virke avskrekkende.»   
Sitat slutt.
Det har vært hevdet fra andre mennesker i Gulen også, at Kyrkjeøy var det opprinnelige Guløy som Gulatinget ble flyttet til.
Håndfaste bevis på at dette er rett har manglet.

,

 

 

 

Blogg nr. 89  Prestegårdsmuren fortsatt.

Når jeg går nærmere inn på det sitatet vedrørende disse takstene som ble gjort på presten Dahl sin tid, er der en del som synes litt merkelig.
Dahls brev til stiftsmannen, synes å inneholde ganske så tynne argumenter for å bygge denne gedigne muren.
Hvorfor må han forsvare den ekstraordinære byggingen?
I Midtun dalen og ellers i Gulen er utelukkende steinmurer som grense mot utmark og andre eiendommer, brukt overalt. Så behovet for trevirke til dette synes sterkt overdrevet.
Murene overalt i Gulen er ca. 1 meter høye, eller lavere, og består som en ensteins mur i bredden, ganske så forskjellig fra dette som Dahl bygger.
 Det har tydeligvis vært reist spørsmål til Dahl om denne overdrevent høye og brede muren, som synes utført langt over det som var nødvendig.
Takstmennene i 1824 priser muren til 2 spesidaler pr. favn når steinen er kjørt fram?  
Etter min vurdering er det vesentlige med hele muren, fremskaffing av all denne steinen. Det går tydelig frem at steinen må ha vært der på forhånd.
Takseringen regner med en lengde på 520 favner. Med 2 spesidaler pr. favn ville taksten blitt 1040 spesidaler?
Den blir derimot satt til 500 spesidaler totalt.
Lengden i dag er 1700 meter eller ca. 900 favner. Lengden på muren bare i Eivindvik er ca. 560 favner. Takstmennene regner altså med en kortere lengde enn selv bare lengden i dagens Eivindvik?
Dessuten blir summen satt til bare ca. halvdelen av denne lengen også?
Det er ikke noen annen forklaring på dette misforholdet:
Store deler av muren må ha stått der fra før, det presten Dahl gjorde var å utbedre en mye eldre og kanskje forfallen mur, som beholdt de samme dimensjoner og samme trasè.
Det har alltid blitt hevdet at muren ringer inn alt jordbrukslandet til Prestegården.…….. Ja mon det?
På Fonna spesielt synes dette å være en merkelig påstand. Området som er gjerdet inne, er bare halvdelen av den jord på denne siden som var tilgjengelig, siden øya fra gammelt av, var eid av Prestegården.  Dessuten er det innmurte området relativt lite i forhold til de store omkostningene ved denne overdimensjonerte muren.
En annen sak er at dersom muren hadde begynt i viken på vestsiden litt lengre øst og sløyfet denne inkluderende kløften som ikke har noen verdi for en bonde, ville man spart 100-150 meter mur, uten å tape noe jordbruksland?
Det synes ganske så klart at formålet med muren på Fonna, har en helt annen grunn enn jordbruk. Murene på Fonna og i Eivindvik er så definitivt bygget i samme byggeprosjekt, de er ganske så like.
Ser man på Eivindviks fastland, synes jordbruk å være mer rimelig, men i vest er der en avdeling av jorden som ikke aldeles rimer. Det naturlige ville være å følge skjæringen øst for gamleheimen der elven går ned til sjøen. Da ville man spart mye mur. Når først muren blir plassert oppe på platået Lunden, hvorfor inkluderer den ikke da den tidligere husmannsplassen Stølen også?
Jordbruksområdene her henger jo sammen?
Største parten av Kirkeneset, som ligger innenfor, er meget lite egnet jordbruksland?
Disse smale åpningene i muren, 1,5 meter, synes å være i smaleste laget for en bonde med hest og slede/kjerre. Grunnet den store bredden på muren,              1 meter, vanskeliggjøres gjennomkjøring for en doning.
Det har vært gjort oppmerksom på av noen som har hatt bolig ved muren i 50 år, denne sløyfen som muren gjør opp og rundt det vi kaller Krossteigen.
Ved nærmere studier synes både steinen som er brukt og utførelsen vesentlig dårligere enn resten av muren. Det har blitt antydet at muren kanskje har gått tvers over, men at kanskje Dahl, for å skape mer dyrkbar mark, har fjernet den opprinnelige og bygget denne sløyfen som er dobbelt så lang.
 Særlig vestsiden av sløyfen bekrefter dette sterkt, da den mest ser ut som en forstøtningsmur, bare ca. 0,5 meter over bakken på innsiden. Den østre siden varierer mye i utførelse og steinbruk, men også den er av lavere kvalitet.  
Tre steinhus som synes opprinnelig å ha vært like i størrelse og form, utgjør deler av muren. Alle tre er frittstående, selv om den langsiden som vender inn mot matjorden, fungerer som en del av muren.
Når det ikke er Dahl som har bygget den og det tilsynelatende ikke er behovet for å ringe inn jordbruksland som er hovedformålet, hvem har bygget den, hvorfor er den bygget og når er den bygget?

Det er meget nærliggende å forbinde disse spørsmålene til det jeg nettopp har bevist, at Gulatinget ble holdt innenfor disse murene.
Det forklarer til fulle, særlig muren på Fonna. Det vesentlige må ha vært å ha rikelig med strandlinje til alle båtene og område nært denne for opphold, matlaging og tilgang på ferskvann. Man kan vel regne med at så å si alle som kom til tinget, kom med båt.  
Vi vet, ifølge sagaen om kong Håkon Håkonsson at tinget ble flyttet til Guløy en gang på 1200 tallet.
Jeg har tidligere hevdet at sannsynligvis ble tinget grunnlagt før Harald Hårfagres tid.  Da må tinget før flytting ha eksistert på denne plassen i kanskje
500 år.
Det var vanlig i sagaene om kongene våre, å lage en slags «skryteliste» på slutten av fortellingene, da om hvilke vesentlige ting kongen hadde utrettet i sin regjeringstid.
I denne sagaen heter det: «Kongen lot bygge kirke på Guløy og flyttet Gulatinget dertil.»
Etter kanskje 500 år, må det ha vært litt av sak å flytte Gulatingplassen
 som kanskje hadde vært den mest sentrale plass i Norge i nesten alle disse årene.
Ordet «hov» synes å bety noe som ringer inn noe. Fiskehov/håv og hoven på en hest, men mest av alt, dette hellige stedet som rommet gudshusene i Asa Troen. Å ringe inn helligdommen med et gjerde eller mur var brukt lenge før de kristne kirkene overtok denne kulturtradisjonen.
Det fortelles i, f.eks. om Baldershagen i Fridtjof den Frøknes saga, der var det bygget et stort tregjerde rundt hele helligdommen.
Man må kunne gå utfra at det å bygge en mur som avgrenset denne hellige og politiske plassen som Gulatinget var, må ha blitt høyt prioritert av dem som engang bestemte at dette fellestinget skulle finne sted her i Gulen.
Etter det jeg vet har det blitt gjort uhyre lite av det offentlige for ved hjelp av arkeologi å kunne stadfest dette som jeg hevder.
Jeg vil tro at bunnene i disse tre steinhusene, kanskje kunne gi arkeologiske resultater.
Om muren opprinnelig er så gammel som jeg antyder, vil jeg tro at den må være det største og eldste monumentale byggverk i landet vårt???

 Bygget i hedensk tid, før år1030.
Etter det jeg vet er omtrent alt som er bygget av slikt i Norge, bygget av Kirken eller konger etter at kristendommen ble innført.
Det ville være en fantastisk attraksjon dersom man kunne få dette brakt på rene.
Fredning av muren burde være første steg i den retning.

 

 

 

Blogg nr. 88.   Prestegårdsmuren.

Jeg antydet i et tidligere innlegg at jeg kanskje hadde en nyere oppdagelse å berette. De tidligere innleggene hittil om Gulatingsplassen har jeg skrevet om i min bok, «Hvor lå Gulatinget og hvorfor der».
Sommeren 2020 kom en mann til Eivindvik som også hadde besøkt Eivindvik tidligere, han hevdet at den muren som vi kaller Prestgardsmuren, var mye eldre enn fra presten Dahls tid, men han la ikke frem noe som underbygget denne påstanden. Det gjorde likevel at nysgjerrigheten min våknet.
Eneste fastboende på Fonna, Audun Skauge og jeg, gikk i gang med å måle opp denne muren som omgir hele indre delen av Eivindvik og en del av øyen
 Fonna.
Jeg skal gi en kort oppsummering av denne oppmålingen.
Den begynner i øst på Fonna. På en 3-4 meter høy fjellknatt over sjøen. Meget pent oppmurt, 1meter bred nede, 80 cm. oppe, ca. 1,8 -2 meter høy. Koningen mot toppen går inn fra begge sider.
Den går fra sjøen i øst og vestover ca. 500 meter. Strekningen inneholder et steinhus, 10,30 meter samt 4 stk. opprinnelige åpninger på ca. 1,5 meter.
Selv om steinhusets nordre vegg danner en del av muren, er huset bygget uavhengig av muren, som ender mot husets tverrvegger som er 6,4 meter brede.
Fra den vestre enden går muren nordover ned til sjøen ca. 160 meter.
Flere steder er det gjort inngrep i den opprinnelige muren, med anvendelse av steinen til andre formål, men sokkelen av den står igjen.
På fastlandet i vest, begynner muren ved sjøen, som vestre grense til avdøde Nygårds eiendom. Den går rett opp til vei som går til Solleibotn, ca. 100 meter, med en åpning, 1,5 meter bred.
Etter det er muren fjernet i ca. 107 meter, grunnet vei og gamleheim. Etter gamle bilder kan traseen rekonstrueres. Der har vært en åpning på muligens 1,5 meter i det som er fjernet.
Fra baksiden av heimen, forsetter muren med 2 åpninger til veien opp til
«gamle vassverk dammen». Ca. 250 meter.
Her går den rett opp, nord og ned igjen lenger øst. Den ringer inn det vi kaller
«Krossteigen», med ca. 170 meter. Et nyere tids fjøs har ligget på toppen.
Avstand tvers over er ca. 80 meter.
Fra dette østlige punktet går muren noenlunde rett østover videre til sjøen i Midtunvågen, med ca. 420 meter.
Dette siste strekket inneholder 2 steinhus, et som er 6,60 meter langt og et som er 10,5 meter langt. Dette siste som ligger lengst øst, flytter murens trasè,
tilsvarende bredden på huset, 6,60 meter lenger nord. En bredde som går igjen på alle steinhusene.
Dette huset fremstår som en ruin og er det absolutt dårligste området av hele muren. Grunnet trasè endringen, må nødvendigvis huset og muren være bygget samtidig.
Muren på Fonna måler 660 meter, inkludert et steinhus på 10,3 meter som er bygget uavhengig av muren.
Muren på fastlandet måler 1046 meter, inkludert 2 steinhus.
Denne lengden, totalt c. 1700 meter, utgjør en steinmasse som omregnet i dagens lastebillass ville utgjort 550 billass. En enorm mengde stein.
Hvor all steinen kom fra er et av mange spørsmål som reiser seg.
Sambygdingen Aud Randal har laget en hovedfags oppgave om presten
Niels Griis Alstrup Dahl, som var prest i Eivindvik fra 1804 til 1852.
Der legger hun frem en del opplysninger om Prestegardsmuren, som er det navnet muren har fått.
Avskrift: «Kring prestegarden vart det satt opp ein svær steingard.
I 1817 målte takstmennene han til 220 famner, i 1824 målte han 520 favner, og tilslutt omlag 800 famner, eller 1,5 km.
Han er 2,5 alne brei (må være feil, 1,5 alne?) og nesten 3 alne høg.»
Dahl skrev til stiftsdireksjonen i 1824: «………og desforuden særlig bespare Skoven og sig selv  for den ufyselig Mængde Gjerdsel, der udfordres til 520 famne Gjerdesgaard at vedlikeholdes omkring hele Prestegaarden, hvortil dens
 Skov hidtil i min Formands tid har været saa medtaget at nu neppe findes den fornødne Brensel.»
Dermed slåes det ettertrykkelig fast at det er presten Dahl som har bygget muren.
Dette henger godt sammen med det vi vet ellers om presten, bonden, stortingsmannen, vitenskapsmannen og en av de store samfunnsstøttene i hele det 1800 årstallet. 
Er det virkelig slik, eller har kanskje denne fremmedkaren noe rett??  
La oss se på det, neste gang.