lørdag 19. september 2020

 

Blogg nr. 72  Amasonas

Gamle folk husker kanskje disse engang, drømmebilene, Volvo Amason.
Laget på 60 tallet og ut på 70 tallet.
Hvorfor akkurat navnet Amason? De fleste assosierer vel det navnet med storvokste høye kvinner som ikke er så enkle å ha med å gjøre.
Navnet Amasoner har sin opprinnelse fra Homers Iliaden, de var allierte med Troya som tapte for grekerne, kanskje så langt tilbake som på 1100 tallet før Kristus.
Amasonene var en gren av Skyterne, kvinnelige krigere som blir nevnt i andre gamle skrifter også.
Vi har paralleller til dem i våre beretninger om Skjoldmøyene i Skandinavia.
Ved et stort slag i Konstantinopel, der vikinger tapte, berettes det at seierherrene var forundret over at der fantes så mange kvinner blant de falne.
I enkelte graver etter Skyterne har man funnet at det var kvinner som er begravet som krigere, med alt det utstyret som vanligvis krigermenn ble begravet med.
Jeg tror jeg har nevnt det tidligere, men uløste mysterier har alltid fasinert meg.
Så spørsmålet er om hvorfor en av de største elvene i verden, Amasonas, har fått dette navnet?
Har navnet noe å gjøre med slike krigerske kvinner?
Her kommer en nesten fem hundre års gammel historie som forklarer hvorfor navnet, men etterlater seg et mye større mysterium.
I året 1542, seilte 57 spanjoler, under befalet av kaptein Francisco de Oretellana, ned det de kalte «Den store Floden» og som munner ut i Atlanteren.
Beretningen er nedskrevet av en feltprest, P. Gaspar de Carvajal som var med på turen.
De hadde to fartøyer, store kanoer som var nesten 20 meter lange og 2 meter brede, utstyrt med seil og årer.
Flere ganger var de blitt overfalt av indianere på reisen nedover elven, men denne gangen var overfallet litt annerledes.
Indianerne var anført av 10—12 kvinner som gikk kjempende foran og tvang unnfalne menn til å kjempe.
Kvinnene var utpreget hvite og høyvokste, med langt hår og sloss helt nakne med pil og bue. En kvinne utgjorde for 10 indianerkrigere.
Det lyktes spanjolene å ta til fange noen av de indianske mennene, som de forhørte om hvem disse kvinnene var.
Indianeren som var en slags høvding, fortalte at dette var kvinner som levde uten menn og at de var dyktige krigere som regjerte over dem og andre indianerstammer. De bodde 7 dagsreiser fra elven og hadde kommet hit nå for å forsvare deres territorium.
De bodde i steinhus og var mange, de hadde flere byer som var rikt utsmykket.
Høvdingen hadde vært flere ganger i noen av byene, han fortalte at de kriget mot andre stammer og tok storvokste fanger fra en annen stamme som de paret seg med og sendte tilbake etter en tid. Av avkommet beholdt de jentene, mens guttene ble avlivet eller sendt tilbake til faren.
Jentene blir lært opp til å bli dyktige jegere og krigere. Byene er rike på gull og de har noen grønne steiner som de bruker som betalingsmiddel.
Det høres ut som en fantasi fortelling fra våre dagers fremtidsvisjoner på en TV stasjon om Aliens.
Presten Gaspar de Carvajal beskrives av sine samtidige som en meget nøktern mann som ikke lot seg rive med av sine fantasier. Dessuten blir hans fortelling bekreftet av alle disse 57menn som også var mede på ekspedisjonen.
Så fortellingen må godtas som sannhet. I noen av hundreårene etter dette, har det forekommet spredte beretninger om slike kvinnelige krigere i bortgjemte områder av Amasonas bekkenet.
Presten og hans kaptein Oretellana, fikk godtatt av de spanske myndighetene at elven skulle hete Amasonas, etter disse kvinnelige krigerne som kunne sammenlignes med de gamle greske beretningene om kvinner som sloss.
Så fra et mindre mysterium til et mye større bringer denne beretningen oss.
Hvem var disse storvokste hvite kvinnene på det Sør Amerikanske kontinent,
For 500 år siden?
Der er en forfatter Jacques de Mahieu, som har skrevet et verk som også omhandler disse kvinnene, han kommer med en ganske så rasjonell forklaring på dette merkelige fenomen, men samtidig kommer han med så fantastiske påstander at verket hans blir ikke akseptert i de akademiske kretser.
Jeg tror ikke verket hans er utgitt i Norge, men på svensk heter boken
«Vikingatågen i Sydamerika.»



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar