Blogg nr. 70  Gravdalen på Laksevåg.

Jeg levde de første 30 årene av mitt liv på Laksevåg som nå er en bydel i Bergen.
 Aldri tenkte jeg den gang på hvorfor stedene hadde slike navn de hadde.
Jeg begynte denne bloggen min med å forklare navnene Alvøen og Håkonshella. Blogg nr.1 og nr.2.
Jeg voks opp  i Nygårdslien som da hadde navn etter hovedbruket Nygård, gården midt i denne dalen som jeg tror ikke hadde eget navn for hele dalen.
En del gårder som nå et utbygget hadde navn som ikke synes å høre hjemme i den naturen de lå i. Det har nok vært nye eieres navn som har gitt disse navnene, en ganske vanlig hendelse på gårder nært beliggende til byer.
Etter det jeg i ettertid har lært, så må den opprinnelige hovednæring i denne dalen ha vært møllen i Gravdal. Så sannsynligvis kan navnet på hele dalen engang ha vært Gravdal. Som da har navn etter den trange dalen ved utløpet av Gravdalsvannet.
   Fjellene som omgir dalen er, Holatoppen/Damsgårdsfjellet, Gravdalsfjellet og Nipetoppen på ene siden, Ørnefjellet og Lyderhorn ligger på andre siden.
Gravdal Mølle må ha vært en meget betydningsfull bedrift, meget langt tilbake i tid. Sannsynligvis har den vært eier av hele dalen fra først av. Navnet Nygård tyder jo på at denne gården har tilhørt en større enhet.
Gravdal er nevnt så langt tilbake som på 500 tallet, da ble Kong Alrek, fra Alrekstad (Ulriken?) og hans jarl som het Koll, drept her av en konge som kom sørfra. Sønnesønnen hans, Kong Vatnar, som er begravet ved Håkonshella
(Vatlarstraumen?) hevnet drapet.
Det litt merkelige ved denne dalen er at alt vann som kommer ned over dette området blir tatt vare på ved store, meget godt forseggjorte demninger i hele dalen. Det kan synes som hele dalen er målrettet mot det å skaffe vann til denne møllen i Gravdal.
Først er det denne hoved-demningen som demmer opp Gravdalsvannet til en høyde som ingen i dag vet den opprinnelige høyde på.
 Det som i ettertid er blitt Lyngbøvannet, grunnet motorveien tvers over, kan ha vært avdelt også tidligere, langt tilbake.
Nesten på toppen av Nipen ligger et lite vann som er oppdemmet av en meget vel utført demning, med dobbel mur av gråstein, dette har vært vannressursen
til i første omgang, kvernen på Lyngbø som navnet Kvernhusvegen forteller om.
Navnet Lyngbø høres nyere ut, slik gården Nygård og gjør.
Likeledes har Liavatnet vært oppdemmet lenge før det ble drikkevann for Laksevåg kommune på 50 tallet. Det viser steinrestene på vestsiden etter møllehus i Banuren ved utløpet av elven.
Store deler av dagens Kanadaskog var også oppdemmet ved utløpet av Tennebekkvannet, også en meget godt utført demning, men som ikke fungerte da jeg voks opp.
Da gikk den gamle veien til ytre Laksevåg, ved hjelp av bro, tvers over dette vannet.
Hele området synes å ha hatt som formål å forsyne møllen i Gravdal med vann.
Jeg mener å ha lest at Bergen by var forpliktet til å male alt kornet sitt her i en periode.
Det er tydelig at det som nå kalles Kommandantboligen, opprinnelig har vært en herregårds bolig, med egen vollgrav rundt huset og en eiendom som oser av velstand.
Navnene på fjellene rundt denne dalen, med Lyderhorn i sør, som har ganske tydelig vært det gamle Leidarhorn, et styringsmerke fra langt sør i leden.
fjellet har også fungert som et lokalt «Bloksberg» som heksene dro til hver midtsommer natt.
Det bratte Ørnefjellet med det loddrette stupet ned mot uren og navnet Banuren taler for seg selv.
Nipetoppen er en fjelltopp som meget vel kan lignes med formen på frukten
«nype».
Navnet Gravdalsfjellet, som har vært gjenstand for mye debatt, forteller vel ganske greit at hele dalen har hatt det navnet engang.
Damsgårdsfjellet har navn etter hovedgården på andre siden, men navnet synes å være «importert»? Kanskje fra Danmark?
Holafjellet har navn etter Holen, også andre siden, der den fryktelige tragedien under krigen skjedde, Holen Skole ble bombet og en mengde skolebarn ble drept.
Inngangen til dalen har det flotte gamle og meget talende navet Kringsjå.
I sannhet et navn som forteller at her kan man virkelig « sjå omkring»