Blogg nr.
26.
Da jeg nå
har skrevet 25 blogger tidligere som inneholder anslagsvis ca. 100
stedsnavnløsninger som nesten alle er basert på naturformer, vil jeg ta opp
igjen grunnen til disse bloggene.
Av alle disse 100 løsningene er det ikke en som er den samme som den offisielle «stadnamnforskningen» i Norge hevder navnene betyr. Jeg har opplyst om dette i nesten alle bloggene mine. Det har vært en rekke henvendelser fra mine lesere som undrer seg over denne forskjellen?
Jeg har prøvd utallige ganger i mange media, å komme til orde om mine «oppdagelser» uten at det har lykkes. Da jeg er av den mening at våre eldgamle stedsnavn er vår eldste kulturarv nest etter språket vårt, at de da ikke er forklart riktig, i så stort omfang som det viser seg mer og mer etter hvert som jeg graver meg inn i det, er meget trist.
Det synes for meg som at fagpersonene språkgranskerne, har tatt det som en selvfølge at de er de rette til å forske på navnene.
Etter mitt skjønn er de lite egnet til denne oppgaven og de er den direkte årsak til at denne forskningen har stått i ro helt siden Oluf Rygh gav ut sine verk om
«Norske Gaardsnavne» rundt 1900.
For det første bruker de sin metodikk i deres språkgransking som en selvfølgelighet også på stedsnavn.
Der er tusenvis av år mellom at språket vårt har blitt til og den tiden da de, som oftest ferdigstøpte, ordene blir brukt som navn på steder i naturen.
Deres system har blitt det eneste aksepterte innen for dette område også.
Når man leser deres såkalte «drøftinger» av forskjellige navn, kan man få et inntrykk av en meget avansert og velbegrunnet akademisk utgreiing, med henvisninger til en rekke utdødde språk, og også henvisninger til en mengde andre språkforskere sitt syn.
Heldigvis finnes det en meget effektiv «medisin» mot slike angrep på min egen selvtillit. Det er det faktiske resultatet av all denne imponerende språkgranskingens drøftinger av det aktuelle navnet.
Det er i sannhet til å smile av.
Den gang jeg var speidergutt, lærte jeg: Når kart og terreng ikke stemmer overens, er det som regel terrenget som har rett. Det kan synes som disse språkforskere bryr seg meget lite om dette.
Det er den andre grunnen til deres uegnethet, de synes å ha minimal evne til å studere den naturen som vitterlig er årsaken til navnet.
Jeg er av den mening at stedsnavnforsking ikke har noe med vitenskap å gjøre i det hele tatt.
Gode øyne til å studere naturformene og en viss kunnskap om vårt språk, ikke langt bakover i tid, de fleste ordene finnes i det språket som nordmenn som var født i slutten av 1800 tallet brukte. I beste fall tilbake til gammelnorsk, men en rekke av disse ordene finnes enda i språket vårt, omen i en litt omskrevet betydning, men slektskapet er tydelig å se.
Jeg skal tyde et navn som i meget høy grad viser hva jeg mener.
Navnet begynner med stavelsen «Rom». Etter mine regler, ville det være selvsagt at andre navn som begynte på samme forstavelse, hadde en fellesnevner som muligens kunne finnes i naturen på disse stedene.
Så, ikke med «Norsk Stadnamn Leksikon» og de andre som er nevnt nederst.
Kjører man riksvei 39 fra Knarvik i Lindås, møter vi et navn før vi forlater Osterfjorden på vei nordover mot Masfjorden, dette er gårdene
Romarheim. Gårdene ligger på en flat slette et lite stykke opp fra Osterfjorden.
NSL forklarer navnet med: « Bortgløymd elvenavn som kan ha betydd låte eller tale." Bortgløymd elvenavn» synes å være favoritten til NSL, kanskje bare overgått av «Tying uviss».
Min bestemor fra Masfjorden brukte uttrykket «rome/råme» på vannet som hadde dannet seg på grøten når den hadde stått og blitt kald. Det samme om det vannet som ble i igjen etter smørkinning. «Noe/vannet som flyter oppå.» Tydelig beslektet med ordet «rjome» som kan ha hatt samme betydning.
Sletten Romarheim er helt tydelig laget av at elven som kommer ned dalen har flytt utover og laget denne flomsletten som ganske sikkert er tydningen av navnet. Elven er i dag lagt i en steinsatt kanal gjennom sletten, det har tydeligvis vært et stort problem med hyppige flommer.
Bruker vi denne navnetydingen på f.eks. Romsås ved Oslo, vil også her dette passe inn. Åsen har navn etter sletten nedenfor Rommen som bar i oldtiden navnet Raumin, et vin navn, som også så tydelig betyr Flomsletten.
NSL forsetter med sin «uviss tying.»
Romerike er også et stort område der borte som passer glimrende til denne forklaringen. En rekke utsagn fra venner som bor i området sier at det er et utpreget flomområde.
Historiker Jordanes bruker navnet allerede i 550 e. kr. NSL vrir det over på stammenavnet Raumar, men forsetter med det kjent «tying uviss».
Begrepet «rike» har nok å gjøre med størrelsen på dette området som er så plaget med store flommer.
Navnet Romsdal dekker jo et halvt fylke. NSL har problemer med få dette navnet til å relatere til deres favoritt, elvenavnet, men prøver å omgå problemet ved å henvise til navnet på fjorden.
Romsdalen er en dal med relativt flat bunn, men stupbratte fjellsider på begge sider. Med jevne mellomrom blir dalen delt av noen berghamrer som ligger på tvers av hovedretningen og struper inn elven flere steder.
Nevnt i tidligere blogg som typiske bru-steder.
Jeg vil tro at disse strupingene vil medføre, om våren med stor isgang i elven, at dalen overfor vil bli satt under vann når isen blokkerer elvevannet. Jeg har talt tre slike plasser i dalen, men det kan være fler.
Det må være klart at slike hendelser vil være av meget stor betydning for menneskene som levde i denne dalen og kan meget vel være årsak til navnet
Romsdalen ( den flomutsatte dalen)
Til mine lesere som har uttrykt stor undring over forskjellen i navneløsninger hos meg og det som er de etablerte stadnamnforskernes forklaring:
Mot bedre vitende skal jeg sende denne bloggen videre til Norsk Språkråds avd. Stadnamn, for å få en mulig forklaring.
Som referanse til mine påstander har jeg brukt:
Norsk Stadnamn Leksikon.
Fra Oluf Ryghs, Norske Gaards Navne, Søndre og Nordre Bergenhus Amt.
Kulturhistorisk Vegbok for Hordaland, med Bottolv Helleland som stadnamnspesialist. Utgitt av Hordaland Fylkeskommune.
Stadnamn i Hordaland, utgitt av Gunnstein Akselberg i 2012.
Tidsskriftet Namn og Nemne har også vært brukt som kilde.
Kjære lesere; Det er så visst ikke slutt på mine stedsnavnblogger enda, jeg har en rekke navneløsninger fortsatt på lager.
Av alle disse 100 løsningene er det ikke en som er den samme som den offisielle «stadnamnforskningen» i Norge hevder navnene betyr. Jeg har opplyst om dette i nesten alle bloggene mine. Det har vært en rekke henvendelser fra mine lesere som undrer seg over denne forskjellen?
Jeg har prøvd utallige ganger i mange media, å komme til orde om mine «oppdagelser» uten at det har lykkes. Da jeg er av den mening at våre eldgamle stedsnavn er vår eldste kulturarv nest etter språket vårt, at de da ikke er forklart riktig, i så stort omfang som det viser seg mer og mer etter hvert som jeg graver meg inn i det, er meget trist.
Det synes for meg som at fagpersonene språkgranskerne, har tatt det som en selvfølge at de er de rette til å forske på navnene.
Etter mitt skjønn er de lite egnet til denne oppgaven og de er den direkte årsak til at denne forskningen har stått i ro helt siden Oluf Rygh gav ut sine verk om
«Norske Gaardsnavne» rundt 1900.
For det første bruker de sin metodikk i deres språkgransking som en selvfølgelighet også på stedsnavn.
Der er tusenvis av år mellom at språket vårt har blitt til og den tiden da de, som oftest ferdigstøpte, ordene blir brukt som navn på steder i naturen.
Deres system har blitt det eneste aksepterte innen for dette område også.
Når man leser deres såkalte «drøftinger» av forskjellige navn, kan man få et inntrykk av en meget avansert og velbegrunnet akademisk utgreiing, med henvisninger til en rekke utdødde språk, og også henvisninger til en mengde andre språkforskere sitt syn.
Heldigvis finnes det en meget effektiv «medisin» mot slike angrep på min egen selvtillit. Det er det faktiske resultatet av all denne imponerende språkgranskingens drøftinger av det aktuelle navnet.
Det er i sannhet til å smile av.
Den gang jeg var speidergutt, lærte jeg: Når kart og terreng ikke stemmer overens, er det som regel terrenget som har rett. Det kan synes som disse språkforskere bryr seg meget lite om dette.
Det er den andre grunnen til deres uegnethet, de synes å ha minimal evne til å studere den naturen som vitterlig er årsaken til navnet.
Jeg er av den mening at stedsnavnforsking ikke har noe med vitenskap å gjøre i det hele tatt.
Gode øyne til å studere naturformene og en viss kunnskap om vårt språk, ikke langt bakover i tid, de fleste ordene finnes i det språket som nordmenn som var født i slutten av 1800 tallet brukte. I beste fall tilbake til gammelnorsk, men en rekke av disse ordene finnes enda i språket vårt, omen i en litt omskrevet betydning, men slektskapet er tydelig å se.
Jeg skal tyde et navn som i meget høy grad viser hva jeg mener.
Navnet begynner med stavelsen «Rom». Etter mine regler, ville det være selvsagt at andre navn som begynte på samme forstavelse, hadde en fellesnevner som muligens kunne finnes i naturen på disse stedene.
Så, ikke med «Norsk Stadnamn Leksikon» og de andre som er nevnt nederst.
Kjører man riksvei 39 fra Knarvik i Lindås, møter vi et navn før vi forlater Osterfjorden på vei nordover mot Masfjorden, dette er gårdene
Romarheim. Gårdene ligger på en flat slette et lite stykke opp fra Osterfjorden.
NSL forklarer navnet med: « Bortgløymd elvenavn som kan ha betydd låte eller tale." Bortgløymd elvenavn» synes å være favoritten til NSL, kanskje bare overgått av «Tying uviss».
Min bestemor fra Masfjorden brukte uttrykket «rome/råme» på vannet som hadde dannet seg på grøten når den hadde stått og blitt kald. Det samme om det vannet som ble i igjen etter smørkinning. «Noe/vannet som flyter oppå.» Tydelig beslektet med ordet «rjome» som kan ha hatt samme betydning.
Sletten Romarheim er helt tydelig laget av at elven som kommer ned dalen har flytt utover og laget denne flomsletten som ganske sikkert er tydningen av navnet. Elven er i dag lagt i en steinsatt kanal gjennom sletten, det har tydeligvis vært et stort problem med hyppige flommer.
Bruker vi denne navnetydingen på f.eks. Romsås ved Oslo, vil også her dette passe inn. Åsen har navn etter sletten nedenfor Rommen som bar i oldtiden navnet Raumin, et vin navn, som også så tydelig betyr Flomsletten.
NSL forsetter med sin «uviss tying.»
Romerike er også et stort område der borte som passer glimrende til denne forklaringen. En rekke utsagn fra venner som bor i området sier at det er et utpreget flomområde.
Historiker Jordanes bruker navnet allerede i 550 e. kr. NSL vrir det over på stammenavnet Raumar, men forsetter med det kjent «tying uviss».
Begrepet «rike» har nok å gjøre med størrelsen på dette området som er så plaget med store flommer.
Navnet Romsdal dekker jo et halvt fylke. NSL har problemer med få dette navnet til å relatere til deres favoritt, elvenavnet, men prøver å omgå problemet ved å henvise til navnet på fjorden.
Romsdalen er en dal med relativt flat bunn, men stupbratte fjellsider på begge sider. Med jevne mellomrom blir dalen delt av noen berghamrer som ligger på tvers av hovedretningen og struper inn elven flere steder.
Nevnt i tidligere blogg som typiske bru-steder.
Jeg vil tro at disse strupingene vil medføre, om våren med stor isgang i elven, at dalen overfor vil bli satt under vann når isen blokkerer elvevannet. Jeg har talt tre slike plasser i dalen, men det kan være fler.
Det må være klart at slike hendelser vil være av meget stor betydning for menneskene som levde i denne dalen og kan meget vel være årsak til navnet
Romsdalen ( den flomutsatte dalen)
Til mine lesere som har uttrykt stor undring over forskjellen i navneløsninger hos meg og det som er de etablerte stadnamnforskernes forklaring:
Mot bedre vitende skal jeg sende denne bloggen videre til Norsk Språkråds avd. Stadnamn, for å få en mulig forklaring.
Som referanse til mine påstander har jeg brukt:
Norsk Stadnamn Leksikon.
Fra Oluf Ryghs, Norske Gaards Navne, Søndre og Nordre Bergenhus Amt.
Kulturhistorisk Vegbok for Hordaland, med Bottolv Helleland som stadnamnspesialist. Utgitt av Hordaland Fylkeskommune.
Stadnamn i Hordaland, utgitt av Gunnstein Akselberg i 2012.
Tidsskriftet Namn og Nemne har også vært brukt som kilde.
Kjære lesere; Det er så visst ikke slutt på mine stedsnavnblogger enda, jeg har en rekke navneløsninger fortsatt på lager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar