Vin/ Vinland og Markland                                                                                                            

I min forrige blogg om Gryta, unnlot jeg å opplyse at navnet opprinnelig har vært Grjotvin, som blir forklart med Steinenga.
Den siste endelsen vin, er velkjent til å bety beiteland/eng, gresslette.
En rekke naturstedsnavn har vin som endelse; Bjørgvin, Granvin, Hundvin, og flere.
I Den Grønlandske Saga blir stavelsen brukt først; Vinland.
Koloniseringsforsøket til Leif Eiriksson skjedde rundt år 1000.
Først minst 200 år seinere, ble hendelsen nedskrevet. Det må være klart at da denne ekspedisjonen hadde storfe med seg, ville det å finne beiteområder til dyrene være høyt prioritert.  Området han da fant og kalte Vinland, hadde som særtrekk store beiteområder.
Stedet som Helge Ingstad fant på dagens New Foundland (Det nyfunne landet). L’Anse aux Meadows, fikk nøyaktig det samme navnet 500 år seinere, av fransk talende mennesker, grunnet de samme særdrag i naturen.
Arkeolog Anne Stine Ingstad hevder at kolonien eksisterte i mindre enn 50 år.
Den viser tydelige spor etter å ha blitt nedbrent.
Personen som skrev ned sagaen, etter å ha blitt holdt i live muntlig i disse årene, kjente tydeligvis ikke til betydningen av ordet vin som gresslette. Det går tydelig frem av beretningen at han aner ikke hvordan drikken vin blir til, og han lager en meget fantasifull beretning som ikke har noe med realitetene å gjøre.
Selve handlingsmønsteret kan likevel være rett gjenfortalt.
Navnet Vinland blir opp gjennom tidene til betegnelse på alt land som Grønlenderne fant. For de som senere fortalte om dette, må behovet kommet for å sette nye navn, slik som Leivsbuene og Straumfjord, for å skille stedet fra hele det nye landområdet.
I min tidligere blogg om det gamle norrøne navnet Hòps beliggenhet, tar jeg utgangspunkt i begge disse navnene på samme stedet. Også det merkelige navnet Einføtingland, lar seg stedsbestemme.
Navnet Vinland har fått en slags mytisk betydning i ettertid.
Det er stor sannsynlighet for at der har vært et Vinland II seinere, et annet sted, et Vinland som f.eks. Kensingstonsteinen og andre kilder beskriver.

Mark og Markland.
Oluf Rygh og NSL (Norske Stadnamn Leksikon) hevder at navnet mark betyr skog. Med utgangsport i ordet merke for grense, hevder de at bl. a. Finnmark kan forklares slik.
Det er ofte stor forskjell i tid på et ords opprinnelse og utvikling, til det fremstår i et navn.
Begrepet Markja  idag, står for « det området som bygden bruker som nytteområde, eiendom og resursområde.» Dette fullstendig uavhengig av hva som gror der, om det er fjell eller lavland.
På andre siden av fjorden, sundet, ligger «landet» som tilhører og brukes av andre. F.eks. Sulelandet, Strilelandet.
Navnet er så grunnfestet i norsk bondekultur at det er meget tvilsomt at det har hatt en annen betydning de siste 2000 år. For «bare» 1000 år siden, var det meste av slike navn «hermetisert».   
Norske og utenlandske forskere av «Den Grønlandske Saga» har meget lenge
tatt det som en sannhet at det landet som ble kalt Markland, var ensbetydende med å bety; Skoglandet.
Kysten av Quebec-provinsen i Canada, fra det nordre utløpet av St. Lawrence Bay, til innløpet til Hudson Bay, utgjør mer enn 8 breddegrader. Dette blir en kyst som er ca.500 nautiske mil lang, eller lengre enn strekningen fra Bergen til Bodø.
De fleste forskere er enige om at denne kysten er den som Grønlenderne navnga Markland.
Kysten kalles i dag for Labrador kysten.
Bruker vi denne forklaringen: «Grønlendernes bruksområde, nytteområde», der stavelsen «land» står for avstand fra navnegiverne, får navnene straks en annen betydning.
I årene etter det første koloniseringsforsøket har Grønlenderne brukt denne, for dem nærmeste kyst, til spredte og kortvarige opphold for å skaffe seg det de trengte.
Labrador er det samme ordet som vi finner i det engelske Labour partiet:
Arbeiderpartiet. Med andre ord Arbeiderkysten.
Forståelse av at Arbeiderkysten i realitetene betyr Slavekysten, ligger snublende nær.
Slavekysten på et romansk/latin talende språk, fører også lett til Portugiserne.
Det er blitt skrevet om deres fremferd i slavehandelen: «En skamplett i europeisk historie.» Rettnok i forbindelse med utnyttingen av Brasils urbefolkning, men dog.       
Grønlenderne begynte etterhvert å dra til Azorerne med varene sine, de måtte betale skatt i Bergen, og reisen dit var ikke lengre, men kanskje lettere?       
Portugiserne kan ha begynt å angripe disse små midlertidige stedene i Markland, og dermed skapt navnet, Labrador. Siden har det som vanlig utartet seg.
Først den isolerte Vesterbygden som ble rapportert forlatt i 1349. Husdyrene gikk løse, ingen mennesker var igjen, noe som denne forklaringen gir en god mening.

At befolkningen skulle ha emigrert, eller blitt nedkjempet av Inuittene, ville begge resultert i at dyrene var blitt slaktet som mat.    
Seinere har nok også hovedkolonien blitt tatt. De forsvunne Grønlenderne bør nok søkes etter på de portugisiske øyene, Asorene og Madeira.
Thor Heyerdal sier i en av sine bøker at Paven ga vekk Grønland til Portugal.