Thule                                                                                                                          

Denne gang skal jeg snu litt på løsningene. Jeg skal ikke finne forklaring på navnet Thule, men prøve å definere hvor dette navnet hører hjemme.
Utallige er alle de som har prøvd, så hvorfor ikke meg og?
Plasseringen av landet Thule har også et utall av alternativer. Det er til og med en by på Grønland som kalles Thule.
Heinrich Schliemann som for over hundre år siden grov ut Troja, hadde bare et navn å gå etter da han begynte. Vi vet at Troja ble ødelagt for mer enn 3000 år siden, likevel har navnet Troy overlevd som navn på en ruinby i dagens Tyrkia.
Korte enstavelsesnavn har en forbløffende evne til å overleve gjennom årtusenene.
Derfor mener jeg at det skulle være mulig å finne rester etter dette navnet også i dag. Jeg er ingen ekspert på gamle historiske skrifter, så jeg bruker beskrivelsene som andre før meg bruker.
I årenes løp har jeg fått en del erfaring på havet. En mengde ganger har jeg krysset Nordsjøen på egen kjøl, og også foretatt denne reisen mellom Norge og Middelhavets Frankrike med samme seilbåt. Denne erfaringen danner grunnlaget for min analyse.
Phyteas var en gresk handelsmann fra den greske kolonien Massalia som er dagens Marseille i Frankrike. Han skrev en bok som het «Om Oseanet» i året 325 før Kristus. Verket eksisterer ikke i dag, men 2 romerske historikere skriver om det 100 år etter. De stiller seg meget skeptiske til sannheten i beretningen i boken.
Phyteas skal ha foretatt en reise fra dagens Marseille til Tinnøyene (England), seilt rundt hele øyriket og på den nordligste øyen skal han ha blitt stormblåst over havet i 6 dager, til han kom til et land som han kaller Thule.
Dette er tiden da bronse var et meget viktig og dyrt metall. For å lage bronse trenger man kobber og tinn. England var en stor leverandør av tinn, men lå langt vekk fra tidens sentrale områder. Man kan kanskje sammenligne det med dagens gullforekomster.
Alle tidligere analyser av reisen hans, tar det som en selvfølge at han seilte ut av Middelhavet, gjennom Gibraltar, rundt den Iberiske halvøy, over Biscaya og helt til Cornwall. Hvor tinnet ble vasket ut av elvene der.
Jeg stiller meg skeptisk til dette.
Gibraltar på denne tiden var befestet av Kartagerne. Disse var de som dominerte sjøfarten i ytre Middelhavet, og det er vanskelig å forstå at en greker fikk slippe forbi og ut i det området som de betraktet som sitt. Càdiz i Spania skal ha navnet sitt etter Kartagerne.
En annen viktig faktor er: Det er meget vanskelig å seile nordover langs med Portugals kyst. Den fremherskende vind er nordavind, og det er ytterst få havner å søke beskyttelse i når denne friskner til. Dette er det mang en lystseiler i dag som har erfart. Det er bare en lek å seile medvinds til Kanariøyene. Men fortsetter man ikke over Atlanterhavet, har man et stort problem med å få båten hjem.  Derfor er det et stort tilbud av billige seilbåter på disse øyene.
 En moderne seilbåt er sannsynligvis meget bedre rustet til å forsere vinden enn disse skipene man hadde for 2300 år siden. Man seiler i dag langt vestover, nesten ut til Asorene for å få gunstig vind.
Det er en vesensforskjell på Middelhavet og det store Atlanterhavet.  Om man blir rammet av en storstorm i Middelhavet, vet man at innen en ukes tid vil man støte på land, uansett hvor man er. Atlanterhavet må ha fortonet seg som meget mer skremmende, slik at seilas der har nok foregått slik at man hadde kysten innenfor øyekontakt.
Det er derfor stor sannsynlighet for at Phyteas fikk bygget et skip på Atlanterhavskysten av Frankrike for å unngå disse vanskene. Det er tross alt ikke lenger enn knapt 50 mil over land til Biscaya. Dessuten finnes der store elver som kunne ha gjort ferden enda kortere.
Å bli stormblåst over Nordsjøen østover, er ikke ukjent. For godt hundre år siden ble 2 søstre på Shetland blåst til Karmøy, hvor de bosatte seg.
Phyteas hevdet at han befant seg på den nordligst øyen blant Tinnøyene.
 Da det er mulig å se fra øy til øy i godt vær, har han trolig befunnet seg på Shetland da stormen traff han.
Noen historikere hevder at han foretok en kontrollert seilas derfra, men det er lite trolig han hadde noen kunnskap om at et land skulle ligge øst for hvor han befant seg. Det ville ha vært en meget stor risiko, å bare seile uten visshet.
Hans grundige beskrivelse av Thule, forteller kanskje at ingen fra hans verden hadde kjennskap til dette landet?
Det er to typer stormvind det kan være snakk om.
Sydvesten vil blåse et skip fra disse øyene på, 60grader N., til Møre eller steder lengre nord. Dette er det som den offisielle antagelsen i Norge går ut på, et sted på Helgelandskysten.
Der finnes ingen stedsnavn der, som kan relateres til navnet Thule.
Den andre vindretningen er nordvestlig storm. Dette er den vinden som blåste disse søstrene til Karmøy.
Å møte Vestlandskysten i full storm med et seilskip, er som et mareritt for enhver sjømann. Som et rovdyr med blottet tanngard, fremstår den.
 Disse fjordåpningene som for oss fremstår vide og åpne, er som et sammenhengende brott, sett utenfra. Alle øyene overlapper åpningene, så for en fremmed er det eneste å gjøre, å lense unna langs land, med en seilfille satt.  Om Karmøy var den første landkjenningen, ville det ikke være råd, selv om man fikk øye på åpningen til Boknafjorden, å klare å seile inn den.
Skipet ville være nødt til å seile forbi Jæren og Lista, først når det har passert Lindesnes, ville det være i livd for havsjøen. For å komme til lands i nordavinden, måtte de seile østover langs landet med, vinden tvers og prøve å vinne høyde etter hvert.
Det er derfor stor sannsynlighet for at de ville ende opp i dagens Telemark.
Tele, Thule, det er ikke stor forskjell etter 2300 år?
Begrepet Norge/Noreg eller Norvegen var kanskje bare for Vestlandet den gang.
«Vegen gjennom de smale sundene»
Pyteas beskrivelse av dette landet er slik:
Havet fryser til is om vinteren.
Kornet blir tresket innendørs.
Solen går ikke ned om sommeren.
Eplene blir ikke modne.
Landet er rikt på mineraler, gull o.a.
Han beskriver noe som han kaller en «lunge». Ikke er det land, ikke er det sjø og ikke er det luft.
Fritjof Nansen skriver at dette siste, kan lignes med at isbaksen brytes opp om våren i Nordishavet.
Det eneste området hvor havet fryser til is i Norge, er Kattegat. Fra Telemark og østover helt til Sverige.
 Det finnes en beretning om en soldat som red på hest fra Danmark til Kristiania på isen en vinter. Resten av kysten, helt til Kirkenes er isfritt.
At kornet blir tresket, forteller om en kultur som dyrker jorden, har store hus og kanskje at korn er en av hovednæringene.
At solen ikke går ned, er et relativt begrep, det er utelukket at skipet skulle ha kommet forbi polarsirkel. For en mann fra Syd Frankrike, må en vanlig norsk sommernatt fortone seg som dag.
Likeledes kommer han fra en gammel kultur som ganske sikkert har foredlet eplesortene, langt utover det som vi her oppe i Norge kaller griseple, som knapt er menneskeføde.
Telemark er kjent for stor mineralrikdom og rester etter gamle gruver.
Denne isbaksen som Nansen sammenligner med, foregår jo også når den islagte Kattegat brytes opp om våren.
Det berettes videre at Phyteas kommer til de baltiske landene etterpå.
Dette vitner om en seilas der han følger landet, uten å våge seg ut på det ukjente havet og han kaller Thule for å ligge på en øy. Det feilaktige begrepet
 «øyen Skandia» er ikke ukjent, det var brukt av andre fra Middelhavsområdene også.