Voss
– Vossevangen - Bulken
Jeg
har tidligere hevdet at det er en stor forskjell på mine stedsnavnløsninger og
dem som «Norsk Stadnamn Leksikon» hevder.
Jeg har antatt dette skyldes min nære kunnskap om naturen på disse stedene.
Jeg har etter hvert begynt å få en mistanke om at det står like dårlig til med andre navn også.
Da Sommertoget med NRK ankom Voss , ble professor Akselberg fra Voss intervjue og spurt om hvorfor det heter Voss. Hans svar var høyst svevende,» det måtte ha noe med vann å gjøre» svarte han.
Jeg har ikke noe spesiell nær kunnskap om stedet, selv om jeg har vært der en rekke ganger på korte besøk. Det kunne være artig å prøve å løse dette navnet også, litt utenfor komfortsonen min.
Kommunen Voss.
Etter det jeg kjenner til er det ikke noe sted i området som heter bare Voss.
Det navnet som antagelig danner grunnlaget for kommunenavnet er Vossevangen.
Vannet nedenfor er da tydelig oppkalt etter denne vangen som utgjør flaten mellom dette og den bratte skråningen ovenfor.
Gyldendals Store Norske Leksikon sier at en tvilsom forklaring er at det betyr høyde, men at det mer sannsynlig har noe med vannet å gjøre.
Ser man på hvilke andre stedsnavn som inneholder ordet voss i sine navn, finner man bl. a. gården Vossateig ved Dale i Sunnfjord.
Denne gården ligger nesten på toppen av en bratt og høy ås bakom tettstedet Dale. Det er et sterkt skrånende jordstykke som ender i en meget bratt li.
Navnet Vossateig, kunne meget vel også ha vært Bratteteig.
På Hardangervidden, nær Myrdal stasjon, ligger et fjell som kalles Vossaskavl.
Fjellet er over 1600 meter høyt og har en isbre på toppen. Denne breen er tydeligvis den som gir delnavnet skavl. På andre siden av breen stuper fjellet bratt ned. Det er meget nærliggende å tro at dette stupet er det som gir delnavnet voss.
To navn som synes å indikere at voss har med brattlendt å gjøre.
Vossevangens beliggenhet med vannet på den ene siden og den bratte skråningen som skiheisen Bavallen går opp, synes meget vel å passe med disse to andre navn.
Voss synes å bety meget bratt lende. Høyde var kanskje ikke så dumt likevel?
Sør for halvøyen Stadt, ligger en grunne som kalles Vossagrunnen.
Når en fiskegrunne blir betegnet som knapp, menes det at den på en av sidene går bratt ned, slik at det er meget lett å drifte av selve grunnen. Dette kan være tilfelle med denne grunnen også. Det vil derfor i henhold til min definisjon av voss, være grunn til å kalle denne grunnen med det samme navn.
Jeg har antatt dette skyldes min nære kunnskap om naturen på disse stedene.
Jeg har etter hvert begynt å få en mistanke om at det står like dårlig til med andre navn også.
Da Sommertoget med NRK ankom Voss , ble professor Akselberg fra Voss intervjue og spurt om hvorfor det heter Voss. Hans svar var høyst svevende,» det måtte ha noe med vann å gjøre» svarte han.
Jeg har ikke noe spesiell nær kunnskap om stedet, selv om jeg har vært der en rekke ganger på korte besøk. Det kunne være artig å prøve å løse dette navnet også, litt utenfor komfortsonen min.
Kommunen Voss.
Etter det jeg kjenner til er det ikke noe sted i området som heter bare Voss.
Det navnet som antagelig danner grunnlaget for kommunenavnet er Vossevangen.
Vannet nedenfor er da tydelig oppkalt etter denne vangen som utgjør flaten mellom dette og den bratte skråningen ovenfor.
Gyldendals Store Norske Leksikon sier at en tvilsom forklaring er at det betyr høyde, men at det mer sannsynlig har noe med vannet å gjøre.
Ser man på hvilke andre stedsnavn som inneholder ordet voss i sine navn, finner man bl. a. gården Vossateig ved Dale i Sunnfjord.
Denne gården ligger nesten på toppen av en bratt og høy ås bakom tettstedet Dale. Det er et sterkt skrånende jordstykke som ender i en meget bratt li.
Navnet Vossateig, kunne meget vel også ha vært Bratteteig.
På Hardangervidden, nær Myrdal stasjon, ligger et fjell som kalles Vossaskavl.
Fjellet er over 1600 meter høyt og har en isbre på toppen. Denne breen er tydeligvis den som gir delnavnet skavl. På andre siden av breen stuper fjellet bratt ned. Det er meget nærliggende å tro at dette stupet er det som gir delnavnet voss.
To navn som synes å indikere at voss har med brattlendt å gjøre.
Vossevangens beliggenhet med vannet på den ene siden og den bratte skråningen som skiheisen Bavallen går opp, synes meget vel å passe med disse to andre navn.
Voss synes å bety meget bratt lende. Høyde var kanskje ikke så dumt likevel?
Sør for halvøyen Stadt, ligger en grunne som kalles Vossagrunnen.
Når en fiskegrunne blir betegnet som knapp, menes det at den på en av sidene går bratt ned, slik at det er meget lett å drifte av selve grunnen. Dette kan være tilfelle med denne grunnen også. Det vil derfor i henhold til min definisjon av voss, være grunn til å kalle denne grunnen med det samme navn.
I andre enden av Vangsvatnet ligger tettstedet Bulken.
Professor Akselberg prover å forklare navnet i sin navnebok, men gir opp.
Navn blir ofte satt etter der naturen avviker fra det tradisjonelle.
Slike dalbunnvann som Vangsvatnet har oftest en ellipse form, der hovedelven kommer inn i ene enden og renner ut i andre enden av ellipsen.
Slik er det ikke her. Formen på vannet er elliptisk, men litt før enden danner vannet noe som kanskje kan kalles en bul ellet bulk på hovedformen. Her renner vannet ut også. Etter det jeg vet, så kalles begge sider av denne delen av vannet for Bulken. Dette styrker da denne antagelsen at navnet Bulken har navn etter denne «misformen» på Vangsvatnet ved utløpet.
Navn blir ofte satt etter der naturen avviker fra det tradisjonelle.
Slike dalbunnvann som Vangsvatnet har oftest en ellipse form, der hovedelven kommer inn i ene enden og renner ut i andre enden av ellipsen.
Slik er det ikke her. Formen på vannet er elliptisk, men litt før enden danner vannet noe som kanskje kan kalles en bul ellet bulk på hovedformen. Her renner vannet ut også. Etter det jeg vet, så kalles begge sider av denne delen av vannet for Bulken. Dette styrker da denne antagelsen at navnet Bulken har navn etter denne «misformen» på Vangsvatnet ved utløpet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar