Mjå
Rett nord for ekspressbåt kaien ved Eivindvik, ligger der tre nes som stikker ut i den gamle ferdsel leden Nordvegen. På alle tre nesene ligger der tilsynelatende gravrøyser etter samme mønster som jeg nevner i min tidligere blogg om Kong Vatnar. Alle bærer tegn på å ha blitt plyndret. Ingen vet hvor gamle de er eller hvorfor de ligger der. Den sørligste, Nordre Espeneset synes for meg som at den har blitt laget i en tid da sjøen har stått 1-1,5 meter høyere enn i dag.
Etter det jeg har funnet ut bringer det oss til ca.1000 år før Kristus.
Et bronsealder funn i nærheten blir også datert til denne tiden.
Den gang Kong Salomo og Dronningen av Saba drev å tullet litt, da blir lille Norge med i det skikkelige historielaget, lenge før Romerriket var påtenkt!
Rett nord for ekspressbåt kaien ved Eivindvik, ligger der tre nes som stikker ut i den gamle ferdsel leden Nordvegen. På alle tre nesene ligger der tilsynelatende gravrøyser etter samme mønster som jeg nevner i min tidligere blogg om Kong Vatnar. Alle bærer tegn på å ha blitt plyndret. Ingen vet hvor gamle de er eller hvorfor de ligger der. Den sørligste, Nordre Espeneset synes for meg som at den har blitt laget i en tid da sjøen har stått 1-1,5 meter høyere enn i dag.
Etter det jeg har funnet ut bringer det oss til ca.1000 år før Kristus.
Et bronsealder funn i nærheten blir også datert til denne tiden.
Den gang Kong Salomo og Dronningen av Saba drev å tullet litt, da blir lille Norge med i det skikkelige historielaget, lenge før Romerriket var påtenkt!
Det var det
mellomste neset som var dagens emne. Mjåneset ligger nøyaktig på
61grader nord. Mjå er et velkjent ord, og brukes mye som en forstavelse i mange navn. Det betyr slank eller smal.
På nordsiden av Sognesjøen ligger et sted, kjent for sin særegne flora, det kalles
Mjåta, som altså betyr «Den Smale».
Det merkelige med ordet Mjå er at det meget ofte resulterer i nedkortinger av navnet det er en del av. Slik at det ofte er vanskelig å gjenkjenne forstavelsen.
I Austfjorden i Masfjorden rett inn for Mongstad ligger stedet Mjanger, på gamle sjøkart kalt Mjånger. Dette er en smal våg på østsiden av fjorden der navnet sier ganske tydelig at dette er en nedkorting av Mjå og Anger. Anger er mye brukt om mindre våger her på kysten.
Med dette i tankene, la oss se på Manger på Radøy. Senter på Manger ligger tilsynelatende et stykke opp fra sjøen, men studerer man sjøkartet vil man se en smal våg gå inn fra vest, helt inn til senteret. Dagens Mangervåg/Mangerpoll.
Et nytt eksempel på at man har en dobbel navngivning fordi man ikke lenger kjenner den opprinnelige betydning av Mjåanger.
Et annet eksempel er det velkjente navnet Måbødalen i Hardanger. Denne smale bøen som borer seg inn i selve Hardangervidden. Med bakgrunn i disse forgående navnene, er det selvinnlysende at Mjåbødalen forklaringen på navnet.
På en biltur til Lillehammer studerte jeg kartet for å finne veinummer fra Fagerheim. Det slo meg da jeg så Mjøsa i denne målestokken, at navnet meget vel kunne være opprinnelig Mjåsjøen. Norges største innsjø, sjø brukes ofte om store vann. Den fremstår som en lang tarm av et vann.
Norsk Stadnavn Leksikon (NSL) kaller betydningen for «Den Glitrende).
Glitrer ikke alle vann når solen skinner på dem.?
Det som begynte som en impuls har etter vært blitt meget overbevisende.
Elven som renner ned til Rjukan kommer fra et kjempe stort vann som i dag kalles Møsvann. Vannet har den samme lange smale formen som Mjøsa. Det kan utmerket godt ha vært kalt Mjåsjøen opprinnelig.
Litt tynt kanskje? Vangsmjøsa passer ikke med denne beskrivelsen.
La oss vende tilbake til Vestlandet. Der finnes det nemlig to gårdsområder som kalles Mjøs.
På Radøy igjen, ligger et gårdsområde som heter Nordanger. Radøy består av mange smale våger som kommer inn fra nord og forsetter som små dalfører. Høydene mellom disse dalene er for lave til å kalles åser, de er mer å ligne med en forvokst åker med rader. Noe som så tydelig har gitt navnet Radøy.
NSL sier navnet kommer fra et ra. Det jeg vet finnes det ikke noe fremtredende ra på denne øyen. (Steinrøys etter istiden)
Gårdene Nordanger er tydelig oppkalt etter denne Nordangervågen.
Nord for Nordanger på samme rad, høyde, ligger flere gårder samlet som heter
Mjøs.
Her grenser innmarken til Storavatnet som ligger på vestsiden av samme høydedrag. Dette vannet har samme form, langt og smalt, og kan opprinnelig ha hett Mjåsjø.
Navnene viser tydelig at sjøen og vannet har hatt navnene først. Etter hvert som jordbruket har vokst frem med samme navnene, har behovet for nye navn på de opprinnelige, skapt Storavatn og Nordangervågen (som også er en dobbel betegnelse).
På Osterøy, som jeg har navneforklart tidligere, ligger også et gårdsområde som kalles Mjøs. Denne ligger ved Mjøsvågen som lenger inne blir betegnet som Hosanger. Samme form, lang og smal. Her kan også navnet Mjåsjø vært det opprinnelig, men fremveksten av gårdsbruk med samme navn har fremdrevet andre navn på det opprinnelige.
61grader nord. Mjå er et velkjent ord, og brukes mye som en forstavelse i mange navn. Det betyr slank eller smal.
På nordsiden av Sognesjøen ligger et sted, kjent for sin særegne flora, det kalles
Mjåta, som altså betyr «Den Smale».
Det merkelige med ordet Mjå er at det meget ofte resulterer i nedkortinger av navnet det er en del av. Slik at det ofte er vanskelig å gjenkjenne forstavelsen.
I Austfjorden i Masfjorden rett inn for Mongstad ligger stedet Mjanger, på gamle sjøkart kalt Mjånger. Dette er en smal våg på østsiden av fjorden der navnet sier ganske tydelig at dette er en nedkorting av Mjå og Anger. Anger er mye brukt om mindre våger her på kysten.
Med dette i tankene, la oss se på Manger på Radøy. Senter på Manger ligger tilsynelatende et stykke opp fra sjøen, men studerer man sjøkartet vil man se en smal våg gå inn fra vest, helt inn til senteret. Dagens Mangervåg/Mangerpoll.
Et nytt eksempel på at man har en dobbel navngivning fordi man ikke lenger kjenner den opprinnelige betydning av Mjåanger.
Et annet eksempel er det velkjente navnet Måbødalen i Hardanger. Denne smale bøen som borer seg inn i selve Hardangervidden. Med bakgrunn i disse forgående navnene, er det selvinnlysende at Mjåbødalen forklaringen på navnet.
På en biltur til Lillehammer studerte jeg kartet for å finne veinummer fra Fagerheim. Det slo meg da jeg så Mjøsa i denne målestokken, at navnet meget vel kunne være opprinnelig Mjåsjøen. Norges største innsjø, sjø brukes ofte om store vann. Den fremstår som en lang tarm av et vann.
Norsk Stadnavn Leksikon (NSL) kaller betydningen for «Den Glitrende).
Glitrer ikke alle vann når solen skinner på dem.?
Det som begynte som en impuls har etter vært blitt meget overbevisende.
Elven som renner ned til Rjukan kommer fra et kjempe stort vann som i dag kalles Møsvann. Vannet har den samme lange smale formen som Mjøsa. Det kan utmerket godt ha vært kalt Mjåsjøen opprinnelig.
Litt tynt kanskje? Vangsmjøsa passer ikke med denne beskrivelsen.
La oss vende tilbake til Vestlandet. Der finnes det nemlig to gårdsområder som kalles Mjøs.
På Radøy igjen, ligger et gårdsområde som heter Nordanger. Radøy består av mange smale våger som kommer inn fra nord og forsetter som små dalfører. Høydene mellom disse dalene er for lave til å kalles åser, de er mer å ligne med en forvokst åker med rader. Noe som så tydelig har gitt navnet Radøy.
NSL sier navnet kommer fra et ra. Det jeg vet finnes det ikke noe fremtredende ra på denne øyen. (Steinrøys etter istiden)
Gårdene Nordanger er tydelig oppkalt etter denne Nordangervågen.
Nord for Nordanger på samme rad, høyde, ligger flere gårder samlet som heter
Mjøs.
Her grenser innmarken til Storavatnet som ligger på vestsiden av samme høydedrag. Dette vannet har samme form, langt og smalt, og kan opprinnelig ha hett Mjåsjø.
Navnene viser tydelig at sjøen og vannet har hatt navnene først. Etter hvert som jordbruket har vokst frem med samme navnene, har behovet for nye navn på de opprinnelige, skapt Storavatn og Nordangervågen (som også er en dobbel betegnelse).
På Osterøy, som jeg har navneforklart tidligere, ligger også et gårdsområde som kalles Mjøs. Denne ligger ved Mjøsvågen som lenger inne blir betegnet som Hosanger. Samme form, lang og smal. Her kan også navnet Mjåsjø vært det opprinnelig, men fremveksten av gårdsbruk med samme navn har fremdrevet andre navn på det opprinnelige.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar