Alvøy                                                                                              

                                                                                                                                                                   

 
For ca. 120 år siden, skrev professor Oluf Rygh, heretter kalt Rygh, et bokverk på 13 bind om navn på norske gårder. Det heter» Norske Gaardnavne « hvor hvert gårdsnavn får sin forklaring. Dette storverket er å regne som en bibel i norsk stadnamn forskning. All nyere forskning synes å følge denne bibelen.
Leksikonet NSL synes i det vesentlige å være basert på hans navneforklaringer.
Det er dette storverket jeg kritiserer og har vesentlige andre forklaringer på en mengde stedsnavn. Det er ikke mulig å bli hørt av bl. a. Norsk Språkråd, eller redaktører når jeg forfekter slike radikale meninger.
Det er derfor jeg har opprettet denne bloggen for å få leserne til selv å gjøre seg opp en mening. Rygh sine forklaringer skal jeg ta med, men hans begrunnelser kjenner jeg ikke.
Rygh forklarer Alvøy med at det betyr grus eller aur.
Jeg har dykket mye rundt øyen Håkonshella. Fra det nordre innløpet til pollen langs vestsiden helt sør til den omtalte «mindrestrømmen», går fjellet nesten loddrett ned til ca. 50 meter. Der finnes ikke på vestsiden og heller ikke inne i havnen noe som kan gi det minste grunnlag for å kalle øyen noe som relaterer til grus eller aur.
Dersom jeg skulle gitt øyen navn, den gang man i det vesentlige rodde forbi, ville jeg kalt øyen for Straumøy. Denne meget sterke tidevannsstrømmen langs vestsiden, er det absolutte mest fremtredende ved hele stedet.
La oss se litt på andre steder som har et lignende navn.
Jeg er av den oppfatning at dersom navn eller stavelser i navn går igjen en rekke andre navn, er det stor sannsynlighet for at de alle har en felles naturform. Jeg er ikke blind for at 2 navn kan være like, selv om de har helt forskjellig bakgrunn, men dette er mer sjeldent.
I Øygarden nord for Sotra, ligger en øy som hetet Alvøy. Heller ikke denne har grus eller aur som en fremtredende faktor. Den har derimot sterk tidevannsstrøm på begge sider, ganske likt Håkonshella.
Dessuten ligger det på vestsiden av øyen et sted som heter Alvheim. Dette stedet ligger ved et trangt sund som går nord-syd og som også lager sterk
strøm.
 Mellom Radøy og Lindåslandet finnes Alverstraumen.
Dette er et meget kjent område som går under navnet Straumane, som begynner ved Lille Bergen og går helt til Fensfjorden. Dersom man begynner på Straumane i sør, 2 timer før høyvann, vil man ha strømmen med helt til man kommer til Lygrakalven. Med en saktegående båt eller man ror, vil man da få strømmen med også videre i det den snur. Med en strøm på 1til 2 knop har dette stor betydning i tid. Man regner man ror i ca. 3 knops fart.
Dette er et område som kan konkurrere med Håkonshella i å være godt kjent.
De tre første enekongene i Norge bodde nært til her.
Rygh forklarer navnet Alver med at det betyr» all slags vær». Latterlig synes jeg.
Et rolig beskyttet område, uten vesentlige fjell, synes å være langt fra å få navn relatert til været.
Alverstraumen og Alver synes å passe meget godt til den forklaring som jeg har gitt på de andre stedene.
På Nesodden i Oslofjorden ligger et sted som heter Alværn. Det ligger på fastlandet ved sjøen, rett utfor er der noen små øyer som heter Steilene. Disse danner et sund som også her skaper sterk tidevannsstrøm.   
I Sognefjorden et stykke innenfor Lavik er der et sted som kalles Alværa.
Det vesentlige ved Alværa, som har vært det betydeligste stedet på denne stranden fra gammelt av, er havnen. Sognefjorden er sparsomt utstyrt med havner. Dersom østavinden kommer, den kan bli meget sterk, er det uråd å forsere inn fjorden. Fra gammelt av har nok denne små lune havnen blitt høyt skattet, og det har også vært et såkalt kræmmerleie. ( handel, brennevin og skysstasjon.)
Sognefjorden har den egenskap at strømmen går mye sterkere ut fjorden på nordsiden, noe båttrafikken har dratt nytte av i uminnelige tider. Noen steder ved nes som kommer ut, kan denne strømmen forsterkes meget, grunnet bunnforholdene. Så dette stedet passer også til navnet «straum», selv om det er vanskelig å se det umiddelbart.
I Sunnfjord ved elven Gaular, litt nedfor stedet Sande, ligger det en gård som heter Alværen.
Denne ligger ikke ved noe tidevann, men ved elven. Gaular har her et meget sterkt stryk som meget vel kan ha gitt gården navn. Dersom navnet Alv bare betyr straum, uavhengig om det er tidevann eller et stryk, kan dette og stemme med de andre navnene.
Hvorvidt det brukes e eller æ, er dialektiske forskjeller. Alværa er nok det opprinnelig, men danskene innførte «en» endelsen. Den ble forsøkt tilbakeført, men familienavnene ble ikke rørt. Derfor kan gården Alværen ha beholdt den gamle danske endelsen. Det er en mengde slike familienavn med dansk stavemåte i Norge.
På kartet har jeg sett at i en fjord på Møre er der et nes som stikker skarpt ut i en fjord, kalles Alvnes . Der blir også det at Alv betyr straum bekreftet.
Spekulasjon:
Navnet Alv er jo snublende nært ordet elv som jo representerer en nesten lik naturform. Etter det jeg vet har ikke ordet elv i vår form vært så lenge i språket. Før sa man Å, som i navnet Åmot (elvemøte). Hvorfor har vi sluttet å bruke det, mens danskene bruker det fortsatt?
Islendingen Snorre bruker også ordet Kvisl om elv.
Ord i språket vårt forsvinner og helt andre ord erstatter dem?
Old blir til gammel, men forsetter i England. Drott blir til konge.
Grjot blir til stein, men forsetter på Island.
Det må da være slik at noen navn har blitt til når det ordet har vært i bruk, og så har man glemt betydningen av det og lagt til den nye meningen?
Norheimsund betyr « trangt sund heim –sund.
Kanskje ordet alv for straum har blitt til ordet elv i en beslektet naturform.
Jeg vil oppfordre dere til å se dere rundt på den naturen som omgir dere. Begynn å spekuler på hvorfor akkurat det navnet?
Vær oppmerksom på at i byene er navnene ofte endre etter «store menn» som har eid eller levd der.