Innledning                                                                                                                           
                                                                                                                                          

Om meg og mine tanker om betydning av naturstedsnavn

Velkommen til min blogg om naturstedsnavn, skrevet på bokmål. Nynorsk synes å være et riktigere målføre, men siden 90 % prosent av nordmenn bruker bokmål og jeg på en måte er født inn i det med min bergenske bakgrunn, blir det bokmål.  Stadnamn (rød strek) høres likevel flottere ut.
Jeg er av den mening at alle disse stedsnavnene som det vrimler av i landet vårt, er vår fremste kulturarv nest etter språket vårt.
 Vi som nordmenn har bodd i dette landet i uminnelige tider, og det er våre forfedre som har satt navnene, selv om noen kan være flere tusen år gamle. Det sømmer seg derfor å få forklart betydningen av dem så riktig som mulig.
Jeg har samlet på slike navneløsninger på vanskelige navn i over 40 år og har en anselig mengde av dem.
Det rare er at ingen av mine navneløsninger er det som er gjeldene i Norge i dag ifølge NSL: «Norsk Stadnamn Leksikon»?
 Jeg er overbevist om at mine løsninger er mye nærmere sannheten enn det som dette leksikonet forfekter. 
Mine forklaringer er i hovedsak basert på visuelle studier av den navngitte naturen. Mange av ordene som er brukt i navnene, finnes/ fantes i språket vårt for bare noen få generasjoner siden.
Utrykk som min bestemor fra Masfjorden, født i 1877, brukte i dagliglivet hennes, har forklart flere naturnavn for meg.
I det vesentlige kommer mine navneløsninger fra kysten av Vestlandet, mellom Florø og Sunnhordaland. Et område jeg har trafikkert meget ofte i disse 40 årene med seilskøyten min Penelope. Turer til Shetland, Færøyene og Island har også gitt næring til mine spekulasjoner, selv om navnene på disse stedene er relativt unge, bare 1000 til 1200 år. Men de kan være brakt over av disse som måtte rømme Norge og blitt satt på steder som kanskje ikke hadde den samme natur.
Mange av navnene fra relativt små steder her på kysten, kan videreføres til «store» navn andre steder i landet. Navn som ikke er forklart eller det knytter seg stor usikkerhet til forklaringen. Det er forbausende mange navn i NSL som har konklusjonen: « Tying uviss.»
Det synes for meg som om det å finne den opprinnelige betydning av ordet i navnet, har større betydning enn den naturen som navnet beskriver.          Naturstedsnavn regnes som de eldste i Norge, men det er en vesentlig forskjell i alderen på selve ordet og dets opprinnelse og på den tiden det blir brukt som navn. Dessuten er mange navn gitt som et sammenligningsbilde med ting fra hverdagen til disse navnegiverne. Når f. eks. navnet Oksen er brukt om en øy, så nytter det lite å drøfte ordet okse, når dette er et bilde fra naturen.        Oksen foran alle kyrene, dvs. de påfølgende øyene.
 Eller Levra som betyr lever og betegner glattheten og slitasjen på fjellgrunnen,  som derfor gir en stor assosiasjon til en dyrelever.