Bontelabo,  Fyllingsdalen/ Fyllingsnes og Osterøy                                                       
                                                                                                                                       

I 20 år reiste jeg rundt med Penelope og samlet navneløsninger på steder jeg reiste forbi. Hva andre hadde gjort før meg, var ukjent. Først da jeg fikk boken
«Kulturhistorisk vegbok for Hordaland» utgitt av Hordaland Fylkeskommune, oppdaget jeg at der var meget stor forskjell i forklaring på en rekke navn. I min naivitet skrev jeg til forlaget og gjorde oppmerksom ca. 30 navn som var uriktig forklart. Oppdagelsen av det «sorte hull» var resultatet. Som kjent kommer intet ut fra dette.
 Da en kjent språkforsker utgav en stadnamnbok om Hordaland så seint som i 2012, håpet jeg at den skulle ha nye forklaringer på disse navnene. Dessverre var navneløsningene i det vesentlige O. Ryghs`s gamle forklaringer.
På grunn av disse forskjellene, har jeg prøvd å sette meg inn i hva som er gjeldene forklaringer på alle de navnene jeg mener å ha løst.(NSL)

Den ene halvdelen av tittelen på denne stedsnavnboken; Bontelabo, får 4 forskjellige forklaringer?  
Den ene forklaringen er at det er forvanskning av et fransk navn på et horehus som skal ha ligget der.
Min forklaring er på langt nær så fantasifull, men derimot kanskje mer reell?
Navnet er et nyere tre stavelses ord,  kanskje fra 1300 tallet.
Bont er nynorsk for bunt, underforstått tørrfiskbunt.
La er lager og bo er bod.
Med andre ord: Boden der tørrfisken er lagret.
Jeg er så gammel at jeg husker trikken i Bergen. Når folkene som jobbet på «tørrfisken» kom inn, trakk vi andre oss vekk. Det er nemlig en meget sterk lukt fra tørrfisk.
Hanseatene har nok hatt et eget felles lager på utsiden av Bergenhus festning, langt vekk fra vanlig bosetning. Mengden tørrfisk må ha vært mye større enn det var plass til i de trange sjøbodene inne i Vågen.
Fyllingsdalen. Navnet blir i boken drøftet til å bety, «den bortgjemte dalen».
Stedsnavn som kommer fra naturformer regnes som de eldste vi har. Før Bergen by ble grunnlagt (1100 tallet) må Fyllingsdalen faktisk ha vært en mer sentral dal enn Vågen. Nordås vannet med Straume og Sæle vannet må ha vært mer attraktiv for folk som fòr på sjøen, spesielt de som kom fra sør.
Nord for Bergen, på Lindås halvøyen ligger et nes som heter Fyllingsnes.
Ordet « fylde» i egenskap av bredde, synes for meg å være en mulig fellesnevner på begge navnene.
Fyllingsnes er et meget bredt og kort nes.
Fyllingsdalen er en kort dal som ender som en botn. Den er muligens nesten like bred som den lang.
Fyllingsdalen blir da Den brede dalen.
Fyllingsnes blir Det brede neset.
Begge navnene følger de vanlige reglene for hva som gav navn.
Osterøy blir av O. Rygh og også i dette verket forklart med:
« Den ruvende. Noe som står opp.»
Ser man på øyen fra Hylkje i Åsane, vil man se at fjellene på Lindås og fjellene ved Vaksdal, Trengereid, er jamhøyde med fjellene på øyen. De danner faktisk en lik horisont linje hele veien. Den siden som vender mot vest har relativ slakk skråning mot toppen. I Veafjorden på sørsiden, kan kanskje en slik beskrivelse passe, men fjellet på Vaksdalsiden er like bratt. Fjorden er slik en mengde fjorder er.
Det kan vanskelig forståes at ruvende, oppstående skal ha gitt navn til øyen.
Derimot er Osterøy den eneste større øy i området som ligger øst for fastlandskysten. Dette er mer enn nok særegent til at øyen får navn etter beliggenheten.
Navnet betyr enkelt og greit: Den Østre Øyen.
 

Alvøy                                                                                              

                                                                                                                                                                   

 
For ca. 120 år siden, skrev professor Oluf Rygh, heretter kalt Rygh, et bokverk på 13 bind om navn på norske gårder. Det heter» Norske Gaardnavne « hvor hvert gårdsnavn får sin forklaring. Dette storverket er å regne som en bibel i norsk stadnamn forskning. All nyere forskning synes å følge denne bibelen.
Leksikonet NSL synes i det vesentlige å være basert på hans navneforklaringer.
Det er dette storverket jeg kritiserer og har vesentlige andre forklaringer på en mengde stedsnavn. Det er ikke mulig å bli hørt av bl. a. Norsk Språkråd, eller redaktører når jeg forfekter slike radikale meninger.
Det er derfor jeg har opprettet denne bloggen for å få leserne til selv å gjøre seg opp en mening. Rygh sine forklaringer skal jeg ta med, men hans begrunnelser kjenner jeg ikke.
Rygh forklarer Alvøy med at det betyr grus eller aur.
Jeg har dykket mye rundt øyen Håkonshella. Fra det nordre innløpet til pollen langs vestsiden helt sør til den omtalte «mindrestrømmen», går fjellet nesten loddrett ned til ca. 50 meter. Der finnes ikke på vestsiden og heller ikke inne i havnen noe som kan gi det minste grunnlag for å kalle øyen noe som relaterer til grus eller aur.
Dersom jeg skulle gitt øyen navn, den gang man i det vesentlige rodde forbi, ville jeg kalt øyen for Straumøy. Denne meget sterke tidevannsstrømmen langs vestsiden, er det absolutte mest fremtredende ved hele stedet.
La oss se litt på andre steder som har et lignende navn.
Jeg er av den oppfatning at dersom navn eller stavelser i navn går igjen en rekke andre navn, er det stor sannsynlighet for at de alle har en felles naturform. Jeg er ikke blind for at 2 navn kan være like, selv om de har helt forskjellig bakgrunn, men dette er mer sjeldent.
I Øygarden nord for Sotra, ligger en øy som hetet Alvøy. Heller ikke denne har grus eller aur som en fremtredende faktor. Den har derimot sterk tidevannsstrøm på begge sider, ganske likt Håkonshella.
Dessuten ligger det på vestsiden av øyen et sted som heter Alvheim. Dette stedet ligger ved et trangt sund som går nord-syd og som også lager sterk
strøm.
 Mellom Radøy og Lindåslandet finnes Alverstraumen.
Dette er et meget kjent område som går under navnet Straumane, som begynner ved Lille Bergen og går helt til Fensfjorden. Dersom man begynner på Straumane i sør, 2 timer før høyvann, vil man ha strømmen med helt til man kommer til Lygrakalven. Med en saktegående båt eller man ror, vil man da få strømmen med også videre i det den snur. Med en strøm på 1til 2 knop har dette stor betydning i tid. Man regner man ror i ca. 3 knops fart.
Dette er et område som kan konkurrere med Håkonshella i å være godt kjent.
De tre første enekongene i Norge bodde nært til her.
Rygh forklarer navnet Alver med at det betyr» all slags vær». Latterlig synes jeg.
Et rolig beskyttet område, uten vesentlige fjell, synes å være langt fra å få navn relatert til været.
Alverstraumen og Alver synes å passe meget godt til den forklaring som jeg har gitt på de andre stedene.
På Nesodden i Oslofjorden ligger et sted som heter Alværn. Det ligger på fastlandet ved sjøen, rett utfor er der noen små øyer som heter Steilene. Disse danner et sund som også her skaper sterk tidevannsstrøm.   
I Sognefjorden et stykke innenfor Lavik er der et sted som kalles Alværa.
Det vesentlige ved Alværa, som har vært det betydeligste stedet på denne stranden fra gammelt av, er havnen. Sognefjorden er sparsomt utstyrt med havner. Dersom østavinden kommer, den kan bli meget sterk, er det uråd å forsere inn fjorden. Fra gammelt av har nok denne små lune havnen blitt høyt skattet, og det har også vært et såkalt kræmmerleie. ( handel, brennevin og skysstasjon.)
Sognefjorden har den egenskap at strømmen går mye sterkere ut fjorden på nordsiden, noe båttrafikken har dratt nytte av i uminnelige tider. Noen steder ved nes som kommer ut, kan denne strømmen forsterkes meget, grunnet bunnforholdene. Så dette stedet passer også til navnet «straum», selv om det er vanskelig å se det umiddelbart.
I Sunnfjord ved elven Gaular, litt nedfor stedet Sande, ligger det en gård som heter Alværen.
Denne ligger ikke ved noe tidevann, men ved elven. Gaular har her et meget sterkt stryk som meget vel kan ha gitt gården navn. Dersom navnet Alv bare betyr straum, uavhengig om det er tidevann eller et stryk, kan dette og stemme med de andre navnene.
Hvorvidt det brukes e eller æ, er dialektiske forskjeller. Alværa er nok det opprinnelig, men danskene innførte «en» endelsen. Den ble forsøkt tilbakeført, men familienavnene ble ikke rørt. Derfor kan gården Alværen ha beholdt den gamle danske endelsen. Det er en mengde slike familienavn med dansk stavemåte i Norge.
På kartet har jeg sett at i en fjord på Møre er der et nes som stikker skarpt ut i en fjord, kalles Alvnes . Der blir også det at Alv betyr straum bekreftet.
Spekulasjon:
Navnet Alv er jo snublende nært ordet elv som jo representerer en nesten lik naturform. Etter det jeg vet har ikke ordet elv i vår form vært så lenge i språket. Før sa man Å, som i navnet Åmot (elvemøte). Hvorfor har vi sluttet å bruke det, mens danskene bruker det fortsatt?
Islendingen Snorre bruker også ordet Kvisl om elv.
Ord i språket vårt forsvinner og helt andre ord erstatter dem?
Old blir til gammel, men forsetter i England. Drott blir til konge.
Grjot blir til stein, men forsetter på Island.
Det må da være slik at noen navn har blitt til når det ordet har vært i bruk, og så har man glemt betydningen av det og lagt til den nye meningen?
Norheimsund betyr « trangt sund heim –sund.
Kanskje ordet alv for straum har blitt til ordet elv i en beslektet naturform.
Jeg vil oppfordre dere til å se dere rundt på den naturen som omgir dere. Begynn å spekuler på hvorfor akkurat det navnet?
Vær oppmerksom på at i byene er navnene ofte endre etter «store menn» som har eid eller levd der.

 

 

 

 

 

 

 

Alvøen                                                                                                

                                                                                                                                                                   

Navnet Alvøen er det mange som har prøvd å forklare.
Historiker Fossen utbryter i boken sin «Laksevågs Historie»; men der finnes jo ingen øy?
Øyen finnes den, og det er slett ingen liten øy.
Man må se litt på dette stedet Alvøen og Alvøpollens historie.
For ca. 400 år siden ble elven og vannet i den utnyttet til forskjellig næringsformål. Der ble en av de første fabrikkene rundt Bergen etablert.
 I 1797 ble Alvøens Papirfabrikk bygget. Den leverte en periode papiret til pengesedlene våre. Det skapte mange arbeidsplasser, og familien Fasmer i Alvøen ble et begrep på rikdom og fremgang. De siste 400 årene var Alvøen det absolutt sentrale i dette området.
Navnehistorisk er 400 år kort tid.
1000 år tidligere ble navnet Håkonarhella skapt i Alvøpollen av det merkelige sammentreff, det var her kong Håkon den Gode ble født av moren Helga Mostrastong fra Moster og det var her han døde etter å ha blitt såret på Fitjar i året 961, for godt og vel 1000 år siden.
 1000 år er også kort tid for et navn. Spesielt for et naturnavn. Så hva het dagens Håkonshella før?
 Fra gamle islandske sagaer berettes det: Kong Alrek på Alrekstad, som kanskje fjellet Ulriken i Bergen er kalt opp etter, hadde en sønnesønn som het Vatnar som ble en stor og mektig mann. Flere slekter på Island regner han som sin stamfar. Da han døde, 500/600 tallet, valgte han å la seg begrave i Alvøpollen. Graven hans var kjent helt til begynnelsen av det 20 århundre. Stedet heter den dag i dag Vatnarneset.
Så hvorfor der, tilsynelatende i utkanten av riket sitt?
Helt tilbake til bronsealder i Norge, var det skikk at mektige menn lot seg grave, eller rettere sagt røyse ned, på fremstikkende nes i leden. Da kunne reisende som for forbi, ære denne gamle som lå der. Det finnes en rekke slike røyser langs med den gamle ferdselsleden, Norvegen, veien gjennom de trange sundene. Kanskje opprinnelsen til navnet Norge/Noreg?
Ikke noe sted langs leden, før Bergen by var grunnlagt, synes å ha vært så sentral som havnen i Alvøpollen. Det forteller alle disse kongsnavnene i området. Foruten navnet Håkonshella og Vatnarneset, er det også i nærheten: Kongshavn, Drotningsvik, lille Kongshaug, Kongshaug, muligens Oksebåsen også. ( som havneplass for kongen) 
Det sentrale og vesentlige i Alvøpollen, var den gang, denne fantastisk gode og gunstig beliggende havnen der alle som reiste langs kysten måtte forbi. Den sterke tidevannsstrømmen utenfor gjorde også sitt til at de måtte stanse og vente på rett strøm.
Dersom man undersøker veifyllingen i bunnen av bakken ned til Håkonshella, vil man se at det engang har vært et vannløp gjennom her.
 Navnet på gården som ligger rett oppfor er Minnestraumen. Sannsynligvis en endring av Mindrestraumen, som bekrefter at det har vært et vannløp gjennom her.
Dette forteller at Håkonshella må ha vært en øy tidligere. Helle/Hille er brukt som navn flere steder på kysten om flate og tilnærmet runde øyer slik som denne er.
Det opprinnelige navnet må ha vært Alvøy og grunnet havnens store betydning, har landet bakenfor i hele pollen blitt hetende Alvøy. Når da navnet har blitt endret i ca. år 1000, har det gamle navnet blitt værende på fastlandet.
Dette får sin bekreftelse på motsatt side av Vatlestraumen. Der ligger Brattholmen som har gitt navnet til en hel bygd, enda ingen noen gang har bodd på holmen.
Havnen her er også meget sentral, den var en av disse 6 mils skysstasjonene som ble opprettet på 1300 tallet. Et emne til forklaring senere.
Navnet Vatlestraumen synes mistenkelig likt navnet på denne begravde stormannen Vatnar. Det blir i så fall å regne som et kulturnavn, som er yngre.
             Navn blir som regel satt etter særegenhet ved stedet, det som ofte er det mest fremtredende ved naturen. De fungerer ofte som en slags kart også. Når noen skal beskrive stedet for en som aldri har vært der før, brukes det ved naturen som skiller seg ut.

Ofte er det slik at folk ikke tenker gjennom hva navnet står for, de bare bruker  
det som et begrep.
Hva navnet Alvøy står for, er et meget interessant emne som jeg vil ta opp neste gang.

Innledning                                                                                                                           
                                                                                                                                          

Om meg og mine tanker om betydning av naturstedsnavn

Velkommen til min blogg om naturstedsnavn, skrevet på bokmål. Nynorsk synes å være et riktigere målføre, men siden 90 % prosent av nordmenn bruker bokmål og jeg på en måte er født inn i det med min bergenske bakgrunn, blir det bokmål.  Stadnamn (rød strek) høres likevel flottere ut.
Jeg er av den mening at alle disse stedsnavnene som det vrimler av i landet vårt, er vår fremste kulturarv nest etter språket vårt.
 Vi som nordmenn har bodd i dette landet i uminnelige tider, og det er våre forfedre som har satt navnene, selv om noen kan være flere tusen år gamle. Det sømmer seg derfor å få forklart betydningen av dem så riktig som mulig.
Jeg har samlet på slike navneløsninger på vanskelige navn i over 40 år og har en anselig mengde av dem.
Det rare er at ingen av mine navneløsninger er det som er gjeldene i Norge i dag ifølge NSL: «Norsk Stadnamn Leksikon»?
 Jeg er overbevist om at mine løsninger er mye nærmere sannheten enn det som dette leksikonet forfekter. 
Mine forklaringer er i hovedsak basert på visuelle studier av den navngitte naturen. Mange av ordene som er brukt i navnene, finnes/ fantes i språket vårt for bare noen få generasjoner siden.
Utrykk som min bestemor fra Masfjorden, født i 1877, brukte i dagliglivet hennes, har forklart flere naturnavn for meg.
I det vesentlige kommer mine navneløsninger fra kysten av Vestlandet, mellom Florø og Sunnhordaland. Et område jeg har trafikkert meget ofte i disse 40 årene med seilskøyten min Penelope. Turer til Shetland, Færøyene og Island har også gitt næring til mine spekulasjoner, selv om navnene på disse stedene er relativt unge, bare 1000 til 1200 år. Men de kan være brakt over av disse som måtte rømme Norge og blitt satt på steder som kanskje ikke hadde den samme natur.
Mange av navnene fra relativt små steder her på kysten, kan videreføres til «store» navn andre steder i landet. Navn som ikke er forklart eller det knytter seg stor usikkerhet til forklaringen. Det er forbausende mange navn i NSL som har konklusjonen: « Tying uviss.»
Det synes for meg som om det å finne den opprinnelige betydning av ordet i navnet, har større betydning enn den naturen som navnet beskriver.          Naturstedsnavn regnes som de eldste i Norge, men det er en vesentlig forskjell i alderen på selve ordet og dets opprinnelse og på den tiden det blir brukt som navn. Dessuten er mange navn gitt som et sammenligningsbilde med ting fra hverdagen til disse navnegiverne. Når f. eks. navnet Oksen er brukt om en øy, så nytter det lite å drøfte ordet okse, når dette er et bilde fra naturen.        Oksen foran alle kyrene, dvs. de påfølgende øyene.
 Eller Levra som betyr lever og betegner glattheten og slitasjen på fjellgrunnen,  som derfor gir en stor assosiasjon til en dyrelever.