Hòp - Hyen- Farm
Denne gangen
skal jeg ta for meg naturnavnet Hòp.
NSL sier Hop betyr en innelukket poll.
Jeg har undersøkt nesten alle Hop navnene her på Vestlandet. Som fellesnevner på naturen av disse stedene, finner jeg at : Et ferskvann som ligger meget nært salt sjø, betegner navnet Hòp.
Noen ganger ligger vannet slik at man kan ro inn ved høyvann, som i Solund og Masfjorden. Noen ganger er det bare en foss i mellom, som Hop i bunnen av Nordåsvannet. Der ligger den gamle Pedekfabrikken mellom vannet og sjøen.
Det mest fremtredende stedet som bekrefter denne påstanden, er Hopsholm
i Øygarden. Der danner vannet holmen mellom vannet og sjøen.
Denne definisjonen passer også perfekt på beskrivelsen av stedet Hop i Grønlandssagaen. Stedet som islendingen Karlsemne måtte overvintre på, da han ble innefrosset av isen.
Ved hjelp av Google Earth lar det seg gjøre å finne dette vannet på nordsiden av St. Lawrence bukten. Når man vet at disse norrøne menneskene hadde kunnskapen om å beregne breddegraden hvor de var, kan det bortimot bevises hvor stedet Hòp lå, den gang for over 1000 år siden.
For nærmere informasjon om dette: steinar.jors@gmail.com
Hope og Hopland passer noen ganger, andre ganger passer de ikke til beskrivelsen.
I Nordfjord ligger stedet Hyen, som også har et vann som har betegnelsen Hòp. Naturen her er ganske spesiell, da dette vannet har 2 avløp til sjøen som ligger tett ved. Mellom disse 2 elvene ligger det en ganske høy øy, som er blitt bebygget som sentrum i denne bygden. Øyen dannes av vannet på sørsiden og sjøen på andre siden og disse 2 elvene på hver side.
Det er meget nærliggende å anta at opprinnelig har navnet vært Håøyna.
Gammel skrivemåte har bl.a. vært Hya.
Med 3 vokaler etter hverandre, kan det ha vært for mye tungegymnastikk, slik at navnet har blitt nedkortet, slik vi ser på andre flerstavelsesnavn også, som f.eks. Mjåsjøen til Mjøsa.
Stedet Hyen skryter av at Columbus har sin opprinnelse der fra. Skribentene Tornes og K. Prytz hevder dette i en bok om Columbus.
Den norske adelsslekten Bonde blir til Colon på italiensk. Argumentene har en del for seg, spesielt at han hadde det samme våpenskjold som denne slekten Bonde hadde.
Jeg griper fatt i ordet bonde som betyr boende, det motsatte av reisende, som man kalte sigøynere eller splintefolket før i tiden. Denne bofaste mannen som begynner å dyrke jorden, er nødt til å bygge et vern for å beskytte disse vekstene han har, mot å bli spist eller ødelagt.
Dette vernet ble kalt gard som også ble navnet på hele eiendommen hans.
Så gjerdet kom først, så navnet. Som i Kongens garde, eller det engelske ordet «garden» eller verbet «to gard».
Det engelske ordet for gård, farm har høyst sannsynlig sin opprinnelse fra et norsk ord.
Fiskerne i Solund og andre bruker fortsatt ordet farm, om enn sjelden, om godt lastede fiskebåter. Farm betyr all lasten om bord i en båt.
På samme måte som det menneskeskapte gjerde/gard ble hele navnet på gården, langt tilbake i tid, ble alle eiendelene som disse nybyggerne fra Norge til øyene i England hadde med seg i båten i vikingtiden, navnet på jorden de ryddet.
Likheten med disse «prærieskonnertene på 1800 tallet i Amerika er påfallende. Alt en familie hadde av eiendeler befant seg om bord.
Det er en mengde norske ord i det engelske språk. Morsomt er det at på engelsk er smør blitt til «butter», som på norsk er det man oppbevarte smøret i, nemlig, smørbutten.
NSL sier Hop betyr en innelukket poll.
Jeg har undersøkt nesten alle Hop navnene her på Vestlandet. Som fellesnevner på naturen av disse stedene, finner jeg at : Et ferskvann som ligger meget nært salt sjø, betegner navnet Hòp.
Noen ganger ligger vannet slik at man kan ro inn ved høyvann, som i Solund og Masfjorden. Noen ganger er det bare en foss i mellom, som Hop i bunnen av Nordåsvannet. Der ligger den gamle Pedekfabrikken mellom vannet og sjøen.
Det mest fremtredende stedet som bekrefter denne påstanden, er Hopsholm
i Øygarden. Der danner vannet holmen mellom vannet og sjøen.
Denne definisjonen passer også perfekt på beskrivelsen av stedet Hop i Grønlandssagaen. Stedet som islendingen Karlsemne måtte overvintre på, da han ble innefrosset av isen.
Ved hjelp av Google Earth lar det seg gjøre å finne dette vannet på nordsiden av St. Lawrence bukten. Når man vet at disse norrøne menneskene hadde kunnskapen om å beregne breddegraden hvor de var, kan det bortimot bevises hvor stedet Hòp lå, den gang for over 1000 år siden.
For nærmere informasjon om dette: steinar.jors@gmail.com
Hope og Hopland passer noen ganger, andre ganger passer de ikke til beskrivelsen.
I Nordfjord ligger stedet Hyen, som også har et vann som har betegnelsen Hòp. Naturen her er ganske spesiell, da dette vannet har 2 avløp til sjøen som ligger tett ved. Mellom disse 2 elvene ligger det en ganske høy øy, som er blitt bebygget som sentrum i denne bygden. Øyen dannes av vannet på sørsiden og sjøen på andre siden og disse 2 elvene på hver side.
Det er meget nærliggende å anta at opprinnelig har navnet vært Håøyna.
Gammel skrivemåte har bl.a. vært Hya.
Med 3 vokaler etter hverandre, kan det ha vært for mye tungegymnastikk, slik at navnet har blitt nedkortet, slik vi ser på andre flerstavelsesnavn også, som f.eks. Mjåsjøen til Mjøsa.
Stedet Hyen skryter av at Columbus har sin opprinnelse der fra. Skribentene Tornes og K. Prytz hevder dette i en bok om Columbus.
Den norske adelsslekten Bonde blir til Colon på italiensk. Argumentene har en del for seg, spesielt at han hadde det samme våpenskjold som denne slekten Bonde hadde.
Jeg griper fatt i ordet bonde som betyr boende, det motsatte av reisende, som man kalte sigøynere eller splintefolket før i tiden. Denne bofaste mannen som begynner å dyrke jorden, er nødt til å bygge et vern for å beskytte disse vekstene han har, mot å bli spist eller ødelagt.
Dette vernet ble kalt gard som også ble navnet på hele eiendommen hans.
Så gjerdet kom først, så navnet. Som i Kongens garde, eller det engelske ordet «garden» eller verbet «to gard».
Det engelske ordet for gård, farm har høyst sannsynlig sin opprinnelse fra et norsk ord.
Fiskerne i Solund og andre bruker fortsatt ordet farm, om enn sjelden, om godt lastede fiskebåter. Farm betyr all lasten om bord i en båt.
På samme måte som det menneskeskapte gjerde/gard ble hele navnet på gården, langt tilbake i tid, ble alle eiendelene som disse nybyggerne fra Norge til øyene i England hadde med seg i båten i vikingtiden, navnet på jorden de ryddet.
Likheten med disse «prærieskonnertene på 1800 tallet i Amerika er påfallende. Alt en familie hadde av eiendeler befant seg om bord.
Det er en mengde norske ord i det engelske språk. Morsomt er det at på engelsk er smør blitt til «butter», som på norsk er det man oppbevarte smøret i, nemlig, smørbutten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar